asra93

Vet ikke hvorfor jeg svarer fra et annet brukernavn, har visst to forskjellige brukere er inne ??

På 1/16/2020 at 12:51 PM, Tyttebæra skrev:

Siden dere har mulighet til å ta ting litt rolig, ville jeg heller tenkt på det som en fordel. Jeg har erfart at jo eldre valpene blir og jo mer tid de får til å modne, jo bedre takler de å være alene. Det kan godt hende at denne hylingen løser seg av seg selv når hun får noen måneder til på seg. Siden hun kan være alene i bil så har dere jo det som evt. nødløsning dersom hun plutselig må være alene.

Det virker som dere har gjort mye i forhold til dette og at dere er på god vei. Hovedproblemet er egentlig bare ytterdøra og det kan dere jo sette inn litt mer intensiv trening på i en periode. Gå inn og ut flere ganger gjennom dagen, bare helt kort i starten til hun mestrer det. Kanskje strø noen godbiter på gulvet før dere går ut, og kom inn igjen før hun rekker å begynne å hyle? Og som sagt, bare gå ut og inn uten å gi hunden noe ekstra oppmerksomhet. Dersom en av dere skal være borte lenge, kan dere prøve å lufte hunden i forkant om du føler det hjelper.

Å avlede henne med trening (med eller uten klikker) kan selvfølgelig hjelpe når en av dere går, men jeg tenker svakheten kanskje er at hun ikke lærer seg en måte å håndtere dette på selv når ingen kan avlede henne?

Oppdatering! 

For tiden fokuserer vi mest på at jeg skal kunne komme og gå uten at verden faller sammen for valpen. Samboer kan komme og gå som han vil, og så lenge jeg er her lager hun ikke noe lyd. Hun følger han ut i gangen, men går med èn gang og legger seg når hun skjønner at hun ikke får være med. I dag har jeg hatt flere treningsrunder mens samboeren har vært i et annet rom med lukker dør. Jeg har facetimet meg selv for å se live nårtid hun roer seg såpass at jeg kan gå inn igjen. Tiden jeg har vært borte har variert fra 10 sekunder til 6 minutter, foruten tidligere i dag når jeg måtte dra på møte på jobb. Det samme går igjen hele tiden; hun hyler og piper og løper litt rundt, kanskje mellom 1 og 5 minutter, før hun roer seg litt og sitter i sofaen og venter på at jeg skal kommer tilbake. Men hun legger seg ikke. Det er kun når jeg er borte i lengre tid (f.eks på jobb, eller butikk) at hun klarer å roe seg ned såpass at hun sover litt. Så det er en tydelig forskjell på stressnivået når jeg går i forhold til når samboer går, men det virker heldigvis ikke som at problemet sitter så dypt som seperasjonsangst som du sa tidligere @Tyttebæra. Problemet ligger nok i at det i hovedsak er jeg som går tur, mater og trener. Foruten når jeg er på jobb eller må gjøre andre ting utenfor hjemmet. 

Vi har også facetimet når begge to har gått ut fra leiligheten i noen minutter. Da varte hylekoret lengre og stressnivået var betraktelig høyere, men selv da går det ikke VELDIG lang tid før hun tier stille. Dessverre tror jeg hylingen kommer i bølger, det virker litt sånn på måten hun oppfører seg på; løper rundt, hyler, piper, setter seg litt og er stille, så setter hun i gang igjen, før hun igjen sitter og er stille en stund. Jobben nå blir å bygge opp selvtilliten hennes i forhold til å være alene, og jeg tror egentlig det skal gå fint med tiden. Målet er at vi begge kan jobbe på dagtid i sommer, med eventuelt en lufting i løpet av dagen ☺️ 

På 11/30/2019 at 9:14 AM, Schnauzernoob skrev:

Valpen din trenger at du viser henne at de som kommer inn ikke er skumle eller stressende eller noe annet negativt. Jeg hadde gjort dette:

Når du får besøk kan de komme inn døra, ikke si noe til deg, du sier ikke noe til dem. Gjestene ser ikke på hunden. Hvis du klarer å se på hunden din rett før den skal til å bjeffe så sier du "bra" og gir godbit. Har du kontaktlyd eller klikker kan du bruke det. Hvis hunden din allerede bjeffer så hadde jeg lokket den med godbitsøk, også sagt bra og godbit så vidt den nærmet seg gjestene. Gjort dette til stresset var nede. Så kan gjestene gå rolig inn og sette seg i sofaen eller helst på gulvet, og fortsett. Gjestene ignorerer valpen hele tiden. Hvis valpen blir så avslappet at den ikke bjeffer, så kan gjestene begynne å gi godbiter. De kan også strø det rundt seg på gulvet.

Valpen sier fra, spesielt med knurring at dette er ekkel og jeg liker det ikke og kan du hjelpe meg med dette? Tar du ikke skikkelig tak i dette nå så kan du få en hund som blir redd for fremmede.

Hvilken rase er det? Og bjeffing er en selvforsterkende atferd, så griper du ikke inn kan det bli en større utfordring. Alderen er med på å gjøre henne ekstra usikker nå, og derfor er det ekstra godt og viktig med støtte. Hvis du korrigerer med mye kjefting og lignende så kan du forsterke bjeffingen. Hvis du heller gjøre noen gøye greier, som godbitsøk og kontakttrening så kan valpen forbinde besøk og fremmede med at noe moro skal skje og at den opplever mestring og får opp selvtillitten.

Angående stuerent, så hadde jeg gått inn og ut oftere og hatt korte turer ute. Hver ute 5 min, gå inn, se på valpen din om hun viser noen tegn til å gjøre fra seg, også gå ut 5 min igjen. Ofte kan det løsne for valpen å bare komme inn i det trygge også ut igjen. Og ja, 4 måneder er kjempeungt. Valpen er fortsatt en liten baby.

Hei, og takk for svar! Vi har akkurat flyttet i blokk som enda ikke er ferdigstilt, så vi bor stort sett på en byggeplass om dagen, men hun ser ut til å ta det helt fint. Når hun blir urolig av alle mulige bankelyder, tar jeg henne med til de stedene i leiligheten det er mest lyd og trener triks med henne. Jeg ser at hun føler mestring på den måten og glemmer etter hvert lyden. Det samme har jeg gjort med vaskemaskin, tørketrommel, TV osv. Nå bryr hun seg stort sett ikke om disse hverdagslige lydene i ny leilighet mer. Hun kommer nok ikke til å bli redd fremmende etter hvordan jeg ser at hun reagerer på andre mennesker, men jeg må trene med henne på hva som er rett å gjøre når det ringer/banker på. Det er da hun blir usikker, for hun hører jo bare på en høy, plutselig lyd. Stakkars naboer når vi skal trene på det, tenker jeg...… Hun er en amerikansk cocker spaniel. Og etter tidligere erfaringer tror jeg det gjerne er litt lyd i dem, hehe. 

Valpen min på 15 uker har funnet volumknappen på stemmebåndet sitt og elsker tidvis å høre sin egen stemme. Når vi er ute kan hun bli veldig forstyrret når hun ser folk og hunder og begynne å boffe og bjeffe litt i retning av dem, men jeg klarer som regel å dra henne ut av "transen" og heller vise henne noe annet vi kan finne på. Men problemet dukker så til de grader opp når det kommer folk på døra. Noen ganger bli hun kjempeglad for å få folk på besøk, andre ganger blir hun helt fra seg av usikkerhet. Hun uler, hyler, bjeffer og knurrer. Vi bruker bare å be besøkende  trekke seg helt tilbake og la henne finne ut av situasjonen selv. Det går som regel bare 5-10 minutter, så ligger hun på rygg i fanget på voksne og barn som hun først var usikker på. Alt dette er vel og bra, men jeg har helt ANGST for å få en bjeffehund. Jeg hater bjeffing og synes ingenting om direkte gauling uten grunn. Jeg ønsker absolutt ikke noe vakthund. Så mitt spørsmål er: 

Hvis vi lar henne bjeffe og hyle til hun finner ut av situasjonen selv nå, er dette noe som kan komme til å bli en stygg uvane senere, eller er det bare alderen som gjør henne så usikker at det ikke vil gagne seg å korrigere slik oppførsel? Jeg vil aldri presse henne inn i en situasjon hun er såpass ukomfortabel med, jeg vil bare bli kvitt det grusomme støynivået før hun finner ut at det er veldig viktig å varsle når det kommer folk. 

Jeg har også et spørsmål ang. stuerenslighet; 

vi har plutselig gått helt tilbake til start ? når vi fikk henne brukte hun å gjøre fra seg på snøen som dekte platten rett utfor døra. Der kunne hun "jobbe" uforstyrret, og doturene gikk som oftest smertefritt. Men nå er snøen regnet bort og hun har flyttet dostedet sitt til grøfta rett nedenfor bilveien, og der er det så ekstremt mye kule lukter. Jeg kan være ute i 15-30 min med henne uten resultat, og ofte begynner hun bare å tulle og dra i båndet og hoppe etter klærne mine, så da bærer jeg henne inn, temmelig irritert over situasjonen vi plutselig har havnet i. Og det går jo som det ofte gjør med valper som ikke går på do ute... de gjør sitt inne i trygge og stille omgivelser. Jeg ble plutselig rådvill. Hun er jo ikke 4 mnd enda, og jeg forventer ikke en stueren hund riktig  enda, men det er utrolig irriterende at vi har gått så til de grader tilbake til start, og aner ikke hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen. Vi har forresten ikke hage.