Valp og Pondus

[katchina]

Litt dårlig overskrift, men visste ikke helt hvordan jeg skulle forklare det.

Saken er at en venn av meg får valp snart. Vi hadde tenkt å introdusere min hanhund med den. (Valpen er også en han) Pondus er kjempeflink og tålmodig med valper uansett kjønn, så det er nok ikke noe problem. Det jeg lurer på er om det vil skjære seg mellom dem når valpen blir pubertetsgutt? Eller vil de forbli venner siden de allerede har kjent hverandre en stund og møtt hverandre ofte? Vesentlig å nevne er også at Pondus ikke er veldig glad i voksne hannhunder. Det er derfor jeg lurer.

Håper noen skjønte hva jeg mente Det hadde vært helt topp å få lekekamerat til pondus lenger enn 7-8 mnd.

[Bee]

Hei!

Min erfaring er at to hannhunder som har vært mye sammen, som regel vil forbli kompiser. Det kan bli litt knuffing når valpen blir litt eldre (rang etc). Spesiellt om din hann tusker valpen og skal vise at han er sjefen hele tiden. Er din hann mindre dominant går det av seg selv. De finner sikkert ut hvem som er eldst. Møtes dere ofte -samtidig som du passer på at din hann ikke er for tøff med valpen, blir de nok gode kompiser i lang tid fremover. Lykke til, da

[Tuffy]

Søsteren min hadde 3 hannhunder,og to av dem var veldig gode vennr.De var ikke valper den første gangen de møtte hverandre,så dette tror jeg egentlig ville gått bra(altså me din hund å en annen)

Disse to kunne ikke være borte fra hverandre uten at de ble syk.Vi måtte avlive den ene fordi den var litt gal og søsteren min hadde fått baby,og da kunne det vært litt farlig for babyen,men vi måtte også avlive den andre ellers ville han kankje sulte streiket.Så her har man et ordentlig vennskap mellom to hann hunder

[akela]

Om dette går, kommer jo helt an på hvordan dere eiere velger å gjøre det - og på valpen, både hva slags rase det er og hvordan valpen er som individ igjen av denne rasen.

Har du god kontroll på DIN hannhund, det er første bud :-) Er den lydig, og du kan stoppe den eller dempe den når den blir litt intens, er dette nyttig å ha med seg. Dette kan du jo trene mer på så lenge...

Uansett kommer det sikkert til å gå bra i starten. Det som er viktig, er om din voksne hund klarer å vise valper flest at han er sjefen på en tydelig og hyggelig måte når valpen er liten! En voksen hund som er mest "søt" med unge valper, uten å klare å sette grenser, kan få slite mer med å sette de samme grensene når valpen blir eldre - for det skjer gjerne (siden hunder er flokkdyr og valper er som barn som må prøve seg frem) at unge hunder, særlig hanner, "prøver seg" på voksne hunder. Rettere sagt: Prøver seg FREM - for å se hva som er lov, hva som ikke er lov.

Jeg har to hunder som er VELDIG tydelige i forhold til valper, noen (de forsiktige, som de "vet" aldri vil bli noe problem) bryr de seg knapt om - andre (de frempå valpene som, viser det seg, blir nokså bøllete i unghundtiden) sier de klart fra til fra første stund. Denne "respekten" beholder valpene når de blir voksne, har det vist seg - selv om dette ikke er hunder som omgås daglig.

Setter ikke hunden din tydelige grenser, men er hyggelig og lar seg bølle litt for MYE med, så må du og den andre eieren sette grensene - ta valpen bort når dere synes det blir for mye. Ikke la den venne seg til å gå og "mase" på din hannhund, som - hvis jeg ikke husker feil - er litt usikker på andre voksne hanner? Ikke la leken få "ta av" og bli vill og intens, det gir dårlige vaner til senere - JEG tror nå at hunder lærer seg mønstre i forhold til hverandre. Mens voldsom lek er greit når din er voksen og den andre er valp, kan det bli ganske styrete senere - når den yngre hunden begynner å bli eldre og litt usikker på SIN nye rolle når hormonene melder seg for alvor.

Jeg hadde en barsk tispe engang som hadde en like barsk staffevenninne, og de lekte til staffen ble to år - da gikk den "vanlige" leken over til slåsskamp, og siden lekte de ALDRI. De omgikkes greit, men da ble de for "store" for hverandre - men samtidig var begge heldigvis trygge nok til å akseptere hverandre uten mer slåssing. Ser også det med andre "hundevenner", at ting kan svinge - i takt med løpetider,

Ikke la den eldste hunden få "passe på" valpen noe særlig i forhold til andre hunder, det kan det bli krøll av - din hund kan tro det blir hans "ansvar" i tillegg, og det er ikke noe bra for den andre valpen å oppleve en voksen hund som gjør utfall eller bjeffer på andre hunder....

Ikke la valpen, når den blir eldre, få drive og "prøve seg" på den andre - i form av hode eller labb på skulderen, riing, denslags. Ros for all POSITIV adferd, som at hundene roer seg sammen, at den ene ruller inn når noe er i ferd med å ta av, at den eldre går unna, at den eldste ikke svarer på teite unghundkonfrontasjoner etc.

GÅ tur sammen, ikke stå så mye stille eller vær for mye sammen innendørs, er et generelt råd som er greit.

Jobb også med at dere begge klarer å kalle inn deres hund - selv midt under lek med hverandre. At du kan kalle inn din hann, at den andre eieren får til en ok innkalling med sin valp. Da kan dere senere, når dere ser at ting blir litt intense - kalle inn eller stoppe hundene, FØR noe skjer.

Jobb med at hundene tolererer hverandre også i godbitsituasjoner - at utdeling av godbiter blir ensbetydende med at BEGGE får, altså en positiv situasjon. Det samme når det gjelder ball/leker, som dere bør være forsiktige med - så det ikke blir for intenst etterhvert.

Voksne hunder "leker" ikke nødvendigvis på samme måte som valper, selv om vi eiere kanskje gjerne vil. Legg listen dit, at du ønsker en hyggelig kompis for hunden din å gjøre ting SAMMEN med - enn en "lekekamerat" i ordets mer intense forstand.... det er overkommelig. Ikke alle hunder "leker" like greit sammen - mine har sine utvalgte, og det er ikke nødvendigvis de samme som vi kjenner best :-)

Men de har også god uttelling av å gå og surre og sose rundt sammen med sine firbeinte kompiser; om de ikke løper og leker så er det kjekt å være flere i lag - snuse rundt i skauen, rulle seg i snøen sammen med etc.

Hunder som bor i samme FAMILIE/hos samme eier er noe helt annet... det blir noe annet. Hunder som treffes ofte blir mer som en utvidet flokk, der man slipper unna endel andre greier som to hannhunder "oppå hverandre" kan medføre. Og så er dere jo ulike eiere...