Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som kan fortelle om Etnahunden på godt og vondt?

Er det en rase som fint tåler rolige dager?

Hvordan er den med andre hunder?

Er det mye sykdom på rasen?

Er den kjent for å være nervøs eller ha samkjønnsagresjon?

Og ellers så blir all informasjon tatt i mot med stor takk :)

Kommer sikkert på flere spørsmål etterhvert.

Skrevet

Vel, jeg har jo sagt litt fra før. Men kan svare spesifikt på spørsmålene dine her også.

Er det en rase som fint tåler rolige dager?

Ja, det er iallefall min erfaring, med de tre jeg har, samt de jeg har passet og de jeg kjenner. De tåler fint å bare ligge inne og kun komme ut for å gå på do i hagen hvis man ikke orker annet. Er det møkkavær så syns de det er helt fullstendig ok å ikke være ute mer enn man må.

Hvordan er den med andre hunder?

Pleier å gå veldig fint med alt av andre hunder. Tispene mine går fint med det meste, kan fint gå på Fornebu eller i Frognerparken uten problemer med andre hunder. Hannhunden er dessverre noe skeptisk til andre etter han ble flydd på og bitt (han var i bånd og den andre løs), han var en helt annen hund før det skjedde, blid mot alle som kom. Han går dog veldig fint med de han blir kjent med, når han skjønner at de ikke har tenkt å spise ham. Han går også som regel veldig fint løs med andre, han går bare unna de han syns virker "ekle", og jeg passer på at han ikke blir utsatt for ekle situasjoner igjen. Men han kan utagere i bånd, med lyd.

De andre jeg kjenner nært går også veldig fint med andre. Unge hannhunder i pubertetet kan yppe litt, som de fleste hannhunder, men det går seg som regel veldig fint til når de "vokser opp".

Er det mye sykdom på rasen?

Det er generelt kjent som en veldig frisk rase. Det finnes noen få individer med patellaluksasjon. Det er noen få som har ting med øyne. Det er og enkelte som har allergi. Men generelt svært få. Det er Finland som har den beste oversikten over sykdommer på rasen, da de har rundt 200 individer registrert i landet, og ganske mye helsetesting.

Det er også påvist Addisons disease på 3 hunder som man vet om. En hannhund, hans bror, og hans sønn. Man er derfor litt obs på disse linjene nå, da den hannhunden har en god del avkom etter seg.

Generelt en veldig frisk rase, i Norge er det såvidt jeg vet 1 hund med patellaluksasjon, og 1 hund med mulig allergi mot fisk. Ellers ingen sykdommer som jeg vet om. Faren til min eldste tispe ble avlivet 11 år gammel pga testikkelkreft, men ofte blir disse hundene gjerne 13-15 år gamle.

Er den kjent for å være nervøs eller ha samkjønnsagresjon?

Nervøsitet er det lite av på rasen. Det finnes nok, enkelte individer kan nok være svakere mentalt. Men jeg har vel kun hørt om ett individ som har hatt store problemer mentalt. Generelt er det en rase som fortsatt er veldig bruksorientert fra Italia, og nervøse eller mentalt ustabile individer lever ikke opp hos jegerne/oppdretterne der. Den er også en såpass liten rase at de aller fleste oppdretterne er svært opptatt av helse og mentalitet på de individene som går i avl. Finner man en god oppdretter så skal man være uheldig for å få et dårlig individ. All over en god rase.

Samkjønnsaggresjon er det lite av. På tispene svært lite. På hannhundene er det nok LITT mer, men de skal være en rase som går godt overens med andre, da de skal kunne jakte uten at det blir problemer med andre hunder.

Jaktinstinktet er absolutt til å leve med, da de er en rase som skal jage relativt nære fører, og de er lettrente og førerorienterte. Så lenge man jobber litt med innkalling som valp/unghund bør det ikke bli noe problem. Tilogmed min hannhund som jeg fikk 3 år gammel fra Russland, der han aldri hadde gått løs utenfor hundegården, bare i bånd, og som har en del jaktinstinkt som viser seg med at han løper mye rundt og søker når vi er på tur, har lært seg å gå løs, å komme når vi roper, og han går generelt ikke lenger enn at vi hører at han braser rundt i buskene på sidene av stien. Han har oss nok alltid innen synsvidde, selv om vi ikke ser ham. :ahappy: Tispene er omtrent alltid innen synsvidde, yngste tispa kan bli med hannhunden en sving i skogen en gang imellom. De har aldri blitt borte for meg. :ahappy:

Sånn på godt og vondt, så syns jeg eldste tispa kan finne på å bjeffe litt for ofte. Nå er ikke det veldig ofte, for jeg har nulltoleranse for bjeffing utenom i lek eller på kommando. De varsler når de ser nabokatta/fremmedfolk på veien utenfor (ikke på biler, bare på folk til fots). Men de tier når de får beskjed.

Eldste tispa er veldig pinglete når det er skittvær eller kaldt. Kunne godt ha tålt litt mer. De andre to tåler mer, selv om de ikke liker det såå godt. Samtidig VELDIG greit å slippe å traske i timesvis i pøsregn eller sprengkulde! Spesielt siden bikkjene da bare ligger og snorker i sofaen. :ahappy:

Det er en fordel å ha et sted de kan løpe løs under båndtvangsperioden. De eeeelsker å få løpe fra seg. Men de overlever helt fint å gå båndturer, og få turer.

De er fine til søk, agility, lydighet, freestyle, utstilling, ren familie/selskapshund.

Jeg tror dette er en rase du kan trives veldig godt med, om du føler den er riktig for deg. Det er aldri lett å finne den perfekte hunden, og selv om jeg personlig mener at alle burde ha en etnahund fordi de er så fantastiske og enkle, så passer de såklart ikke for alle. :ahappy: Jeg har falt totalt for rasen og vil alltid ha en etnahund, de passer meg perfekt, da livet og energinivået går opp og ned, hvor mye jeg orker og vil gi dem mentalt og fysisk varierer, selv om jeg alltid prøver på mest mulig. :ahappy: Og da er det supert med en generelt veldig omgjengelig, tilpasningsdyktig og enkel rase som tilpasser seg meg og mitt energinivå.

Skrevet

Tusen takk for kjempe flott svar (igjen) :D

Tenkte det var enklere å lage en ny tråd om Etnahunden, tilfelle andre også var interessert. Da blir det ikke så vanskelig å finne i etterkant :D

Dette høres jo kjempe flott ut, og på mange måter så syntes jeg at høres rasen litt lik ut som Whippeten som jeg også driver å ser på.

Gleder meg veldig til å få hilse på noen Etnahunder så jeg vet litt mer håndfast hva det er :ahappy:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...