Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i bur dumpet på sjøen


ToneS
 Share

Recommended Posts

Det ironiske Aslan, er jo at du diskuterer med en luftspeiling, for alle er enige i at ulovlige handlinger ikke er allrighte.

Tydeligvis ikke, sånn utover sonen ;) Evt tenker ikke over at det er ulovlig, og da er det veldig lurt at det blir sagt. Enten det er drukning av bikkja eller hetsing, er en god del som ikke vet det ikke er lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Problemet mitt er at folk (i hodet mitt kaller jeg samtlige for fjortisjenter, ikke fordi de er 14 år, men fordi mentaliteten minner om ungdomsskoleoppførsel hvor det er alle mot en, fortjent eller ei

1) at det faktisk er vedkommende vet vi ikke 2) ingen ber noen ha sympati med noen, det handler om å ikke henge seg på med uthenging av et mennesker. Vi bor i et land med rettsvern, og dette er nå en

Håper folk passer seg litt for hva de skriver til fyren (selv om jeg tviler), har sett profilen hans og det er ikke snilt det som står der. Jeg sier ikke at han fortjener bedre, MEN det er veldig fort

Fordi det tydeligvis ikke når inn siden du diskuterer tilbake om ting jeg har sagt og ikke sagt (som blant annet at jeg ifølge deg hevder at soniser kan bidra til selvmord, det har jeg aldri skrevet), da gjentar jeg det jeg mener når jeg opplever meg misforstått ;)

I din post skriver du at diskusjonen er ferdig. Deretter skriver du at en som dumper bikkja på sjøen må regne med kommentarer. Jeg kommer derfor med motargumenter på hvorfor det blant annet IKKE er på sin plass å drive ulovligheter, fordi dette er langt fordi normale kommentarer. Så derfor blir det argumentet litt fånyttes syns jeg.

Så skriver du tilbake at det er fånyttes at jeg skriver det jeg skriver fordi ingen her på sonen nødvendigvis er aktive i hetsen. Da svarer jeg tilbake hvorfor jeg allikevel skriver det jeg gjør (nemlig at det er irrelevant, fordi saken handler om mer enn sonen).

Sorry mac, du kan ikke diktere diskusjoner. Skriver du ting andre er uenige med kommer det stort sett motsvar, føler du deg ferdig, slutt å svar heller enn å klage på at du får motsvar. Akkurat som at jeg forventer at det fort kan komme motsvar når jeg skriver mine innlegg. Jeg vet at ikke alle deler mitt syn, og det plager meg overhodet ikke, men diskutere gjør jeg lell. Det er jo tross alt litt av greia når man er på et diskusjonsforum, og i dette underforumet som i mange andre vil det komme temaer som berører oss på et eller annet vis, og da blir det diskusjon.

Det er en selvfølge at en mann som gjør slike gjerninger, må regne med kommentarer! Og med kommentarer mener jeg ikke noe ulovlig hets og trusler! Men ingen her er uenig i at det ikke er på sin plass å gjøre ulovligheter - hvor i all verden leser du det??

Jeg er enig med Kangerlussuaq, du diskuterer jo med noen som forsåvidt er enige med deg. Ingen ønsker å støtte ulovligheter. I allefall ingen av oss som diskuterer i dennee tråden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en selvfølge at en mann som gjør slike gjerninger, må regne med kommentarer! Og med kommentarer mener jeg ikke noe ulovlig hets og trusler! Men ingen her er uenig i at det ikke er på sin plass å gjøre ulovligheter - hvor i all verden leser du det??

Jeg er enig med Kangerlussuaq, du diskuterer jo med noen som forsåvidt er enige med deg. Ingen ønsker å støtte ulovligheter. I allefall ingen av oss som diskuterer i dennee tråden!

Får vel bare sitere meg selv da, om hvorfor jeg ikke syns at kommentarer heller er greit og fritt frem

Problemet mitt er at folk (i hodet mitt kaller jeg samtlige for fjortisjenter, ikke fordi de er 14 år, men fordi mentaliteten minner om ungdomsskoleoppførsel hvor det er alle mot en, fortjent eller ei, man blir fritt villt) sjeldent til aldri stopper ved bare ukvemsord. Det har vel bortimot aldri skjedd det, i slike saker. Det er grov personhets og drapstrusler som flommer ustanselig. Og det er like ulovlig som å drukne bikkja, i mitt hode like grusomt også. Rett og slett tortur av et levende vesen. Vi ser det jo igjen og igjen i tilsvarende saker.

Så hvis denne mannen drives til selvmord blir alle fornøyd da? Han har fått som fortjent? Øye for øye, tann for tann liksom. Blir kjekt i Norge når dette blir gjengs. Samme hvor uenig man er i straffenivået i Norge skal man jo ikke ta loven i egne hender! Og det er akkurat det denne lynsjemobben gjør, selv om det per nå "bare" er på internett (får vi håpe...).

Det er rett og slett trist, og skremmende, at såkalte dyrevenner drives til dette.

Og hvordan kan vi sitte og si at den kommentaren er innafor, og den andre er ikke? Det har jo vært en stor diskusjon her på sonen om hva som er personhets og ikke, og resultatet er at folk ikke blir enige om det. Derfor syns jeg at folk skal holde seg for gode til å overhode starte sånt, fordi det sklir så lett over i hets.

Det vi er uenige om er at du syns vedkommende som får rasert facebookkontoen sin fortjener å få kommentarer men ikke hets, det syns ikke jeg, jeg syns ikke vedkommende skal utsettes for noen form for borgerjustis, det er rettsvesenets jobb, og kun de.

Denne saken er ikke akkurat gammel: http://aftenposten.no/nyheter/uriks/To-ungjenter-tiltalt-for-a-ha-spredt-sex-rykter-pa-internett-7210678.html Syns dette er et viktig avsnitt om noe som skjedde før tiltalen;

"På internett var det spredt rykter om at det var en 17 år gammel navngitt jente som var ansvarlig for uthengingen. Jenta skulle «tas» og politiet måtte bringe henne i sikkerhet. Det viste seg senere at hun likevel ikke hadde noe med saken å gjøre."

Det er sånt som dessverre fort skjer når saker er følelsesmessig involverende, når vi blir sure, hevngjerrige og vil ta noen, selv om det bare er skriftlig for de fleste. Vi blir blendet av følelser, tenker ikke klart, og slike ting kan skje. Derfor syns jeg aldri at det er greit og fortjent at noen blir uthengt slik. Fordi konsekvensene kan bli alvorlige. To tanker i hodet på en gang er en fin ting, som amenity har skrevet tidligere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt personlige syn er at jeg ville nok aldri kommentert mitt sinne offentlig på facebook profilen hans. Jeg kan derimot forstå at noen har lettere for å gjøre dette.

Om jeg hadde tatt livet av en hund på en grusom måte, eller et mennekse forsåvidt, så ville ikke jeg regnet med å ha en tom facebook side. Jeg ville også forstått hvorfor ingen vil være venn med meg lengre, og hvorfor jeg får hatmeldinger. Det er bare syke mennesker som kan være i en slik situasjon, og samtidig ikke skjønne hvorfor folk reagerer.

Og når det gjelder selvmord, så kan mannen like fort henge seg i fengselet - enn det å henge seg etter å ha fått mange hatmeldinger.

Jeg sier meg ferdig med denne tråden, fordi denne diskusjonen vil ingen ende ta. Og nei, jeg synes fremdeles ikke det er greit å hetse eller komme med trusler - selvom jeg kan forstå at mange har lyst til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt personlige syn er at jeg ville nok aldri kommentert mitt sinne offentlig på facebook profilen hans. Jeg kan derimot forstå at noen har lettere for å gjøre dette.

Om jeg hadde tatt livet av en hund på en grusom måte, eller et mennekse forsåvidt, så ville ikke jeg regnet med å ha en tom facebook side. Jeg ville også forstått hvorfor ingen vil være venn med meg lengre, og hvorfor jeg får hatmeldinger. Det er bare syke mennesker som kan være i en slik situasjon, og samtidig ikke skjønne hvorfor folk reagerer.

Og når det gjelder selvmord, så kan mannen like fort henge seg i fengselet - enn det å henge seg etter å ha fått mange hatmeldinger.

Jeg sier meg ferdig med denne tråden, fordi denne diskusjonen vil ingen ende ta. Og nei, jeg synes fremdeles ikke det er greit å hetse eller komme med trusler - selvom jeg kan forstå at mange har lyst til det.

Og en som er syk, trenger å bli spesielt skjermet mot hetsing.

Mennesker med psykoser, vrangforestillinger osv, kan gjøre ting de aldri ville ha gjort om de var friske. (og har dermed ikke sagt noe om aktuell person i denne saken er frisk eller syk, for det vet vi ikke). Men syns man at noen er SYKE pga adferden de viser, så er de kanskje nettopp det. PSYKE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg hadde tatt livet av en hund på en grusom måte, eller et mennekse forsåvidt, så ville ikke jeg regnet med å ha en tom facebook side. Jeg ville også forstått hvorfor ingen vil være venn med meg lengre, og hvorfor jeg får hatmeldinger. Det er bare syke mennesker som kan være i en slik situasjon, og samtidig ikke skjønne hvorfor folk reagerer.

Og når det gjelder selvmord, så kan mannen like fort henge seg i fengselet - enn det å henge seg etter å ha fått mange hatmeldinger.

Til det første jeg har uthevet, nei, det er ikke nødvendigvis sånn, og uansett rettferdiggjør det det ikke heller. Som nevnt, rettsvesen vs borgerjustis, førstnevnte er det vi skal basere oss på i Norge.

Til det andre jeg har uthevet, selvmord i fengsel forekommer, men man er langt mer beskyttet mot seg selv der en utenfor. Det er kun ved maksimal frihetsberøvelse man kan hindre noen i å ta eget liv etter loven, og det er i fengsel eller om man er på tvang i psykiatri. Men ja, det forekommer allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er poenget med et forum om man ikke skal kunne diskutere? Målet er ikke alltid å bli enige, noen ganger ønsker man å nyansere, eller sette ord på det man mener, eller hvilke andre grunner man nå kan kunne ha.

Jeg synes det er litt ufint å fortelle folk hva de skal diskutere og ikke, man vet da ikke hva andre får ut av en slik tråd, eller hvor mange som gjør seg opp en mening om en sak de kanskje ikke visste hvor de stod på grunn av den.

Synes man den er unødvendig så kan man da bare la være å lese?

Jeg synes dette er et spennende tema jeg, jeg synes det er interessant å lese hvor de forskjellige kommer fra og hvorfor de står der de gjør.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er poenget med et forum om man ikke skal kunne diskutere? Målet er ikke alltid å bli enige, noen ganger ønsker man å nyansere, eller sette ord på det man mener, eller hvilke andre grunner man nå kan kunne ha.

Jeg synes det er litt ufint å fortelle folk hva de skal diskutere og ikke, man vet da ikke hva andre får ut av en slik tråd, eller hvor mange som gjør seg opp en mening om en sak de kanskje ikke visste hvor de stod på grunn av den.

Synes man den er unødvendig så kan man da bare la være å lese?

Jeg synes dette er et spennende tema jeg, jeg synes det er interessant å lese hvor de forskjellige kommer fra og hvorfor de står der de gjør.

Problemet er jo at det diskuteres med "a mirage", altså noen man SKAPER SELV. Og problemet, iallefall for meg (og som Tabris nevnte), er at denne luftspeilingen ofte bygges opp av andres utsagn. Andres utsagn som på ingen måte var ment slik man plukker de fra hverandre og bygger videre på dem. Det blir rett og slett en konstruert diskusjon hvor "motstanderen" ikke eksisterer.

Personlig blir jeg ofte litt for langt dratt inn i slike fordi man bør i bunn og grunn la de dø ut, men jeg liker ikke å bli misforstått eller tilegnet meninger jeg ikke har. Så jeg svarer. Og så blir svaret quotet og konstruert om til noe annet. Og sånn går runddansen - etc etc.... Gud forby at det kan finnes en middelvei mellom to ekstremer liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er jo at det diskuteres med "a mirage", altså noen man SKAPER SELV. Og problemet, iallefall for meg (og som Tabris nevnte), er at denne luftspeilingen ofte bygges opp av andres utsagn. Andres utsagn som på ingen måte var ment slik man plukker de fra hverandre og bygger videre på dem. Det blir rett og slett en konstruert diskusjon hvor "motstanderen" ikke eksisterer.

Personlig blir jeg ofte litt for langt dratt inn i slike fordi man bør i bunn og grunn la de dø ut, men jeg liker ikke å bli misforstått eller tilegnet meninger jeg ikke har. Så jeg svarer. Og så blir svaret quotet og konstruert om til noe annet. Og sånn går runddansen - etc etc.... Gud forby at det kan finnes en middelvei mellom to ekstremer liksom :P

OK. Om jeg hadde følt meg misforstått så hadde jeg jobbet med to ting parallelt jeg. Det ene er formidlingsevnen min, det andre er å la døde hester ligge. :)

Jeg skjønner uansett ikke helt hvordan det har noe med innlegget mitt å gjøre? Man bør ikke diktere hva andre skal diskutere eller ikke så lenge folk holder seg innenfor forumreglene. Det var poenget mitt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK. Om jeg hadde følt meg misforstått så hadde jeg jobbet med to ting parallelt jeg. Det ene er formidlingsevnen min, det andre er å la døde hester ligge. :)

Jeg skjønner uansett ikke helt hvordan det har noe med innlegget mitt å gjøre? Man bør ikke diktere hva andre skal diskutere eller ikke så lenge folk holder seg innenfor forumreglene. Det var poenget mitt. :)

Nei for all del, folk skal få lov å gjøre som de vil - men da må man jo nesten og respektere, samt la folk ha den mening at det er "poengløst" å fortsette en diskusjon :P Respekt gjelder alle, right? :P Så vidt jeg ser har ikke SandraNH NEKTET Aslan å fortsette diskusjonen, bare argumentert for hvorfor hun synes/tror selve diskusjonen aldri vil komme i mål og hvorfor det hele virker (som allerede nevnt) poengløst å fortsette.

Og grunnen til at jeg skrev det jeg gjorde i forrige innlegg hvor jeg quotet deg, var for å forklare denne argumentasjonen. Hvorfor man føler det er poengløst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei for all del, folk skal få lov å gjøre som de vil - men da må man jo nesten og respektere, samt la folk ha den mening at det er "poengløst" å fortsette en diskusjon :P Respekt gjelder alle, right? :P Så vidt jeg ser har ikke SandraNH NEKTET Aslan å fortsette diskusjonen, bare argumentert for hvorfor hun synes/tror selve diskusjonen aldri vil komme i mål og hvorfor det hele virker (som allerede nevnt) poengløst å fortsette.

Og grunnen til at jeg skrev det jeg gjorde i forrige innlegg hvor jeg quotet deg, var for å forklare denne argumentasjonen. Hvorfor man føler det er poengløst.

I mål? Hva betyr det da? Hva målet er defineres av den enkelte, enten den deltar, bare leser eller velger å slutte å delta.

Så lenge noen diskuterer så er det noen som får noe ut av det. Hvorfor skal man troppe inn og snakke for alle bare for å si at diskusjonen bør legges død?

Kan man ikke bare holde seg unna tråden om man mener den er så unødvendig?

Det ligger noe prinsipielt der, at man leger føringer for hvordan andre skal opptre, hva de skal prate om og hvor.

Uansett, dette blir bare flisespikkeri. Du skal få siste ord, vær så god. Det handler like ofte om det tror jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, fordi at jeg ikke syns en person verken fortjener eller burde forvente å få sitt liv nedsauset av kommentarer og ukvemsord av villt fremmede fordi internett gjør til at slikt kan skje, så er jeg eeeegentlig enig med de som skriver eksempelvis følgende (hentet fra denne tråden):

"Gjerningsmannen valgte å dumpe bikja i sjøen, han må nesten regne med kommentarer, stygge blikk og hets. Selvfølgelig er jeg ikke for at det skal komme trusler, men kommentarer må mannen regne med."

Men greit, jeg hallusinerer nok bare når jeg anser oss for å ha forskjellige meninger om saken. Fordi selv om jeg vet det ofte skjer i sånne saker syns jeg ikke det er greit og kommer nok ikke til å synes det heller, og det står jeg for. Jeg syns slik oppførsel er en uting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Guest Christine

Tiltale tatt ut mot mannen, som nå risikerer mellom 1-3 år i fengsel.

Også om all hetsen rundt mannen:

"- Hundeeieren oppfattet kommentarene så grove og truende at han har valgt å anmelde dem. Vi har gått gjennom det som er skrevet på Facebook-profilen hans, og foretatt et utvalg av de groveste uttalelsene. Nå sitter vi igjen med 24 A4-sider som vi skal undersøke nærmere, sier etterforskningsleder Haugan.

Haugan vil ikke gå inn på konkrete uttalelser, men sier at de er av slik karakterer at de rammes av straffelovens §§ 246 og 247, som omhandler ærekrenkelse. Enkelte er av enda grovere karakter.

- Vi skal ta en gjennomgang av det materialet vi sitter på, og foreta avhør av de som står bak truslene. Til slutt vil en jurist vurdere eventuell straffereaksjon, sier Haugan.

Ærekrenkelse fremsatt i sosiale medier kan medføre bøter eller fengsel i inntil to år."

http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article8374819.ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tiltale tatt ut mot mannen, som nå risikerer mellom 1-3 år i fengsel.

Også om all hetsen rundt mannen:

"- Hundeeieren oppfattet kommentarene så grove og truende at han har valgt å anmelde dem. Vi har gått gjennom det som er skrevet på Facebook-profilen hans, og foretatt et utvalg av de groveste uttalelsene. Nå sitter vi igjen med 24 A4-sider som vi skal undersøke nærmere, sier etterforskningsleder Haugan.

Haugan vil ikke gå inn på konkrete uttalelser, men sier at de er av slik karakterer at de rammes av straffelovens §§ 246 og 247, som omhandler ærekrenkelse. Enkelte er av enda grovere karakter.

- Vi skal ta en gjennomgang av det materialet vi sitter på, og foreta avhør av de som står bak truslene. Til slutt vil en jurist vurdere eventuell straffereaksjon, sier Haugan.

Ærekrenkelse fremsatt i sosiale medier kan medføre bøter eller fengsel i inntil to år."

http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article8374819.ece

Syns ikke det der er så dumt jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...