Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her som har erfaring i å bruke løpende felt istedenfor 2 av og 2 på, og kan si noe om fordeler / ulemper?

Har en hund som sakker farten veldig, før han stopper på feltene, det virker som han ikke "gidder" å løpe så fort han kan, siden han uansett snart skal stoppe - så jeg vurderer å prøve løpende felt isteden.

Skrevet

Jeg har bare erfaring med løpende felt selv.

Fordelene med det er såklart farten, ulempene er at de kan hoppe av feltet om det er en sving og ikke rett linje etter feltet. Jeg syns også det virker som at en hund med løpende felt ofte er mer klar over hva den skal gjøre (dette kommer selvfølgelig ann på treneren og metoden de bruker når det kommer til 2 av 2 på). Det er så mange hunder som gjør som du sier, slakker av for tidlig, for de rett og slett ikke vet hvor de skal stoppe.

Jeg syns ihvertfall løpende felt er enkelt med en såpass liten hund, men så har ikke min hund den største farten i verden heller da :P

Skrevet

Frøken har "naturlig" løpende felt, for henne faller det seg naturlig å gi bånn gass og ikke hoppe av feltet (altså, når Frøken strøken VIL løpe da, men er hun i humør så går det fort, vil hun ikke så går det forbanna tregt :D ), uten at jeg har trent noe på det med lav planke og så gradvis høyne den, men det måtte jeg gjort på Grumpy, som er en mere "usikker"/bompete hund på feltet og såklart mye større.

Edit: Grumpy har 2 av og 2 på, men vet egentlig ikke helt om jeg liker det jeg ser. Har gjort noen spede forsøk på å trene løpende felt, men jeg har liksom alltid gått tilbake til 2 på, fordi det er mere "safe". Skal jeg trene Grumpy på løpende felt må jeg gjøre det skikkelig sånn at han får rett bevegelsesmønster (som Frøken) ellers hopper han garantert av.

Skrevet

*klippet

Edit: Grumpy har 2 av og 2 på, men vet egentlig ikke helt om jeg liker det jeg ser. Har gjort noen spede forsøk på å trene løpende felt, men jeg har liksom alltid gått tilbake til 2 på, fordi det er mere "safe". Skal jeg trene Grumpy på løpende felt må jeg gjøre det skikkelig sånn at han får rett bevegelsesmønster (som Frøken) ellers hopper han garantert av.

Litt ot kanskje, siden jeg ikke har noe særlig erfaring med løpende felt/rc.

Men ihvertfall, akkurat det er min tanke og, 2 av-2 på er veldig mye mer safe for meg kontra rc. Jeg synes timing av belønning er vanskelig, samt det å få frem hva belønningskriteriet er for hunden.

En venninne driver innlæring av rc med sin mellomhund nå. Veldig spennende å se hvordan det gjøres, men siden jeg er en pingle så holder jeg meg til 2 av 2 på :P

Og når man har verdens raskeste hund, så må jo sånne ting være kjipt å erfare i VM! ;)

Skrevet

er vel fordeler og ulemper ved begge metoder.

Personlig tror jeg det er vanskeligere og få 100% stabile og trygge RC enn, 2 av-2 på. Jeg tror man skal være veldig dyktig, utrolig konsekvent og ha mye tid til trening/vedlikeholding av RC. Men selvfølgelig, det går fortere.

Når det gjelder 2 av-2 på, så er det veldig viktig at hunden vet akkurat hva som forventes. Jeg har en hund som har vært prøvekanin i et par år, og aldri har lært noen feltadferd, annet enn at jeg har bremset han ved bruk av stemme og kropsspråk på feltene. Nå har vi nylig begynt og trene inn 2 av-2 på, og jeg ser at han er utrolig usikker på hva som forventes av han. Skal jeg stoppe? Hvor? Skal jeg gå sakte? Så han kryper nedover og stopper flere ganger på veien for og se ann hva jeg syns om der han er akkurat da.. Rett og slett fordi han er usikker på hva han skal.

Mens BC valpen min har jeg trent 2 av-2 på siden dagen hun kom (på pappesker, puter, planker osv.). Hun vet akkurat hva hun skal og hun vil så gjerne komme i 2 av-2 på posisjon, at hun løper som besatt over planken og bråstopper i riktig posisjon.

Forskjellen mellom disse to hundene er jo at med valpen har jeg hatt klare kriterier og forsterket 2 av-2 på posisjonen så mye at den har ekstremt stor verdi for henne. Hun VIL dit, og hun vet nøyaktig hvor hun skal.

Jeg tror RC er mye vanskeligere og trene inn. Jeg tror man skal være veldig dyktig for og perfekte rc. Som de andre også sier her, så tror jeg også at 2 av-2 på er mer "safe".

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...