Gå til innhold
Hundesonen.no

Kronisk nyresvikt


Crush
 Share

Recommended Posts

Da har Diesel fått diagnosen kronsik nyresvikt. Han klarer ikke å konsentrere urinen sin optimalt og tisser seg ut nesten hver natt.

Ultralyden av nyrene sier: Normal størrelse og form på nyrene, normal gjennomblødning. Tilnærmet lik ekkogenitet som milt og tydelig hypererekogen i forhold til lever. Positivt at nyrene har normal str mtp at de kan holde en stund til, uvisst hvor lenge. Ekkogeniteten tyder på at det skjer en fibrosering i nyrene.

Så til dere soniser, del deres erfaringer. Bikkja er bare 4 år, så det er en trist dag i heimen.

Han har fått spesialfor nå, og skal over på medisiner når han mister matlysten og ikke klarer å holde på foret. Han har vært gjennom to operasjoner i desember, så jeg håpet virkelig at han skulle få et langt og frisk liv nå, men han er alt for god for denne verden <3

Skal til dyrlegen igjen om 14 dager for å ta blodprøve og se om det er noen endringer. Men når ser jeg at det er nok for hunden? Jeg kommer ikke til å holde liv i han for min egen egoisme, når det er nok så er det nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre liten kjennskap til dette selv, men vet om hunder som har fått konstatert kronisk nyresvikt som lever godt og lenge med dette, der bare noen hensyn må tas som spesialfôr. Er dessverre variabelt.

Veldig trist å høre om din hund, og håper det holdes i sjakk og at det vil gå bra med han fremover!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten min har nyresvikt...dyrlegen gav henne et halvt år, dette er snart 5 år siden, hun er nå 21 år. Jeg tror ikke det gjør vondt å ha nyresvikt, dyrene kan ofte bli litt kvalme, og derfor mister de matlyst, noe som igjen resulterer i at de blir tynne. I tillegg blir de ofte tørstere og da tisser de også mer...men masse vann er bare bra for nyrene. De kan også få styggere pels.

Men alt i alt, så har ivertfall ikke min katt det noe vondt, jeg kjenner henne godt og ser klart når hun har vondt noe sted, og den dagen det skjer skal hun få slippe...men frem til det lar jeg henne leve.

Det finnes ingen kur for nyresvikt, det eneste du kan gjøre er å sette han på et fullt nyrefor, og være streng med denne dietten. Også får du se det ann, hvor lenge han har livslyst. Det kan nok hende du kan ha han i mange år til :)

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne har en Jack Russell med nyresvikt, hun er 6år og ble diagnosert i fjor. Vi merker absolutt ingen forskjell på henne så lenge hun holder seg til foret sitt og gobiter av fisk (mindre fett og protein). De har fått beskjed av veterinæren at de kun trenger komme inn for blodprøver en gang hver 6mnd 3x (hun skal på siset 6mnd kontroll i mars) og etter det hvert år så lenge hun ikke viser tegn på å være dårlig. De har god prognose og veterinæren mener Leila kan bli en gammel dame :D

Nyresvikt har forskjellig grad, så selv om hun er veldig dårlig nå så x-fingre for at hun kan leve tilnærmet normalt i mange mange år, når verdiene har stabilisert seg :hug:

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det var vell klart at jeg skulle ha han som var mest lik moren sin, eller? Si hei til Lynwyr Pod, etter Pil og barnebarn av Lyn
    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...