Gå til innhold
Hundesonen.no

stikker av på konkurranse


vitany
 Share

Recommended Posts

Eg har ei tispa på 4 år som er blanding av border collie og buhund. Me har trent agility sidan hu var 1 år, utanom i fjor då eg hadde e1 års pause.

Eg har deltat på rundt 7-8 konkurransar, der eg har starta minst 3 gonger til dagen. Omtrent kvar gong har hu stokke av. Hu tar nokon få hinder, og så stikk hu av.

På trening er hu kjempeglad i agility. Eg har einaste hatt problem med at hu er opp og ned i humør. Ein dag kan hu vera kjempehyper og ein anna dag veldig daff.

Men mitt inntrykk er at hu likar agility. Me trenar mykje moment, enkle kombinasjonar og fart ! å mykje belønning på uventa og forskjellige plassar. Vist hu stikker av på trening er det rett i bilen. tidlegare har eg prøvd å gi hu kjempebelønning då hu kjem tilbake, men det har ikkje funka i lengden. Det har eigentleg virka mot sin hensikt, og det har blitt verre. Eg har gjort det samme på konkurranse.

Då eg skal på konkurranse tar eg hu tidleg ut av bilen, så hu får snusa rundtom før me startar. Då eg starta i etne i helga, var hu ute av bilen rundt halvannen time.

Eg trente mykje kontakt før me gjekk inn på banen. Då tok eg enkle lydighetsøvelser som på plass, gå fot, sitt. Med mykje belønning.

I kvardagen har eg problem med at hu stikker av, det har eg hatt med hu sidan hu var kvelp. Eg har trent MYKJE innkalling, og prøvd mange forskjellige metodar.

Det hende det går fint over ein liten periode at hu held seg til meg, men plutseleg begynn hu med å stikke av igjenn.

tips til korleis eg kan løyse dette? Eg er ganske nær ved å gi opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Eg har ei tispa på 4 år som er blanding av border collie og buhund. Me har trent agility sidan hu var 1 år, utanom i fjor då eg hadde e1 års pause.

Eg har deltat på rundt 7-8 konkurransar, der eg har starta minst 3 gonger til dagen. Omtrent kvar gong har hu stokke av. Hu tar nokon få hinder, og så stikk hu av.

På trening er hu kjempeglad i agility. Eg har einaste hatt problem med at hu er opp og ned i humør. Ein dag kan hu vera kjempehyper og ein anna dag veldig daff.

Men mitt inntrykk er at hu likar agility. Me trenar mykje moment, enkle kombinasjonar og fart ! å mykje belønning på uventa og forskjellige plassar. Vist hu stikker av på trening er det rett i bilen. tidlegare har eg prøvd å gi hu kjempebelønning då hu kjem tilbake, men det har ikkje funka i lengden. Det har eigentleg virka mot sin hensikt, og det har blitt verre. Eg har gjort det samme på konkurranse.

Då eg skal på konkurranse tar eg hu tidleg ut av bilen, så hu får snusa rundtom før me startar. Då eg starta i etne i helga, var hu ute av bilen rundt halvannen time.

Eg trente mykje kontakt før me gjekk inn på banen. Då tok eg enkle lydighetsøvelser som på plass, gå fot, sitt. Med mykje belønning.

I kvardagen har eg problem med at hu stikker av, det har eg hatt med hu sidan hu var kvelp. Eg har trent MYKJE innkalling, og prøvd mange forskjellige metodar.

Det hende det går fint over ein liten periode at hu held seg til meg, men plutseleg begynn hu med å stikke av igjenn.

tips til korleis eg kan løyse dette? Eg er ganske nær ved å gi opp.

For min del så høres det ut som om hunden din trenger konkurransetrening, ettersom hun virker på trening men ikke konkurranser. Det er slettes ikke et uvanelig fenomen at hundene reagerer på vår nervøsitet.

Meld på uoffisielle konkurranser, og alier deg gjerne med noen utenfor ringen som kan plukke henne opp dersom hun stikker.

1 1/2 time ute før hun skal inn synes jeg høres mye ut.

Prøv å lage deg en fast oppvarmingsplan, hva skal skje i hvilke rekkefølge når du ankommer stevneplassen.

F.eks;

  • parkere bil, finne frem stol, evnt sekk og telt og plassere det på rett plass
  • lufte hund slik at hun får gjort sitt og få kroppen i bevegelse, ca 20-30 min
  • la hunden få en pause i bilen å kjede seg, gjerne mens du briefer
  • ta ut hunden, lek og varm opp med kontaktøvelser, ca 5-10 min
  • om det da er mer venting før du skal inn så ville jeg ha unngått å la henne være i snusemodus. Sitt eller ligg ved siden av deg. Evnt rusle rundt i kort kobbel, ingen snusing! Jogg gjerne, det stimulerer aktivitetsnivået hennes :)

Juster planen for oppvarming etterhvert som du ser hva som virker/ikke virker :) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Du sier at det ikke er et problem på trening. Pleier du å ha masse hunder som bjeffer, varmer opp, folk som sitter med hundene sine tett inntil banen, ringbånd, dommer som "løper etter deg" og vifter med armene og blåser i en fløyte ved start, ringpersjonell osv rundt banen på trening? Veldig mange som trener agility har en og en hund ute og de andre enten i bilen eller varmes opp i god avtand fra banen. Så kommer de på konkurranse og hundene blir overvelda av enorme forstyrrelser tett ved. Hunder som er skikkelig gira på oppgaven sin og bare har en ting i hode (å gå agility sammen med deg), kan det gå bra med. Andre burde kanskje bli flinkere til å trene konkurransesituasjon. Kan det ligge noe der? Når du sier hun er treig noen dager kan det jo tyde på at hun kunne hatt høyere motivasjon (om hun er frisk og uten vondter)? Og om motivasjonen og/eller konsentrasjonen ikke er helt på topp, er det ikke rart forstyrrelsene rundt blir for mye om hun ikke er vandt til det.

Hva gjør hun når hun stikker av? Hvor er fokuset før dere starter?

Nå er ikke jeg aktiv i agility (lenger), men dette er ting jeg tenker mye på i lydighetstreninga. Kanskje dere burde bli flinkere til å trene konkurranselikt?

En annen ting er at hverdag og trening/konkurranse kan henge ganske tett sammen, så jeg ville lagt stort fokus på å få bukt på problemet med at hun stikker av i hverdagen. Hehe ja, jeg vet, enklere sakt enn gjort, men dette henger sansynligvis sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har starta 5 klasser, hvor han har stukket på 2 av de(første stevnet), klasse nr 2 var det en som skulle være grei å hjelpe meg å få hunden på banen igjen, og skremte Taz litt(tror ikke dama visste at Taz er litt skeptisk til fremmede folk, hvertfall når de brått klapper i henda rett ved han og han løper rundt på gresset og snuser) Så han sluttet å løpe ut av banen etter det.

Vet ikke om det var "riktig", men det var et uhell, men det funka hvertfall :) Taz er hvertfall også helt med på treninger, men litt ufokousert på konkurranser, men de neste 3 klassene tok han supert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...