Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Eg har ei tispa på 4 år som er blanding av border collie og buhund. Me har trent agility sidan hu var 1 år, utanom i fjor då eg hadde e1 års pause.

Eg har deltat på rundt 7-8 konkurransar, der eg har starta minst 3 gonger til dagen. Omtrent kvar gong har hu stokke av. Hu tar nokon få hinder, og så stikk hu av.

På trening er hu kjempeglad i agility. Eg har einaste hatt problem med at hu er opp og ned i humør. Ein dag kan hu vera kjempehyper og ein anna dag veldig daff.

Men mitt inntrykk er at hu likar agility. Me trenar mykje moment, enkle kombinasjonar og fart ! å mykje belønning på uventa og forskjellige plassar. Vist hu stikker av på trening er det rett i bilen. tidlegare har eg prøvd å gi hu kjempebelønning då hu kjem tilbake, men det har ikkje funka i lengden. Det har eigentleg virka mot sin hensikt, og det har blitt verre. Eg har gjort det samme på konkurranse.

Då eg skal på konkurranse tar eg hu tidleg ut av bilen, så hu får snusa rundtom før me startar. Då eg starta i etne i helga, var hu ute av bilen rundt halvannen time.

Eg trente mykje kontakt før me gjekk inn på banen. Då tok eg enkle lydighetsøvelser som på plass, gå fot, sitt. Med mykje belønning.

I kvardagen har eg problem med at hu stikker av, det har eg hatt med hu sidan hu var kvelp. Eg har trent MYKJE innkalling, og prøvd mange forskjellige metodar.

Det hende det går fint over ein liten periode at hu held seg til meg, men plutseleg begynn hu med å stikke av igjenn.

tips til korleis eg kan løyse dette? Eg er ganske nær ved å gi opp.

  • 1 month later...
Skrevet

Eg har ei tispa på 4 år som er blanding av border collie og buhund. Me har trent agility sidan hu var 1 år, utanom i fjor då eg hadde e1 års pause.

Eg har deltat på rundt 7-8 konkurransar, der eg har starta minst 3 gonger til dagen. Omtrent kvar gong har hu stokke av. Hu tar nokon få hinder, og så stikk hu av.

På trening er hu kjempeglad i agility. Eg har einaste hatt problem med at hu er opp og ned i humør. Ein dag kan hu vera kjempehyper og ein anna dag veldig daff.

Men mitt inntrykk er at hu likar agility. Me trenar mykje moment, enkle kombinasjonar og fart ! å mykje belønning på uventa og forskjellige plassar. Vist hu stikker av på trening er det rett i bilen. tidlegare har eg prøvd å gi hu kjempebelønning då hu kjem tilbake, men det har ikkje funka i lengden. Det har eigentleg virka mot sin hensikt, og det har blitt verre. Eg har gjort det samme på konkurranse.

Då eg skal på konkurranse tar eg hu tidleg ut av bilen, så hu får snusa rundtom før me startar. Då eg starta i etne i helga, var hu ute av bilen rundt halvannen time.

Eg trente mykje kontakt før me gjekk inn på banen. Då tok eg enkle lydighetsøvelser som på plass, gå fot, sitt. Med mykje belønning.

I kvardagen har eg problem med at hu stikker av, det har eg hatt med hu sidan hu var kvelp. Eg har trent MYKJE innkalling, og prøvd mange forskjellige metodar.

Det hende det går fint over ein liten periode at hu held seg til meg, men plutseleg begynn hu med å stikke av igjenn.

tips til korleis eg kan løyse dette? Eg er ganske nær ved å gi opp.

For min del så høres det ut som om hunden din trenger konkurransetrening, ettersom hun virker på trening men ikke konkurranser. Det er slettes ikke et uvanelig fenomen at hundene reagerer på vår nervøsitet.

Meld på uoffisielle konkurranser, og alier deg gjerne med noen utenfor ringen som kan plukke henne opp dersom hun stikker.

1 1/2 time ute før hun skal inn synes jeg høres mye ut.

Prøv å lage deg en fast oppvarmingsplan, hva skal skje i hvilke rekkefølge når du ankommer stevneplassen.

F.eks;

  • parkere bil, finne frem stol, evnt sekk og telt og plassere det på rett plass
  • lufte hund slik at hun får gjort sitt og få kroppen i bevegelse, ca 20-30 min
  • la hunden få en pause i bilen å kjede seg, gjerne mens du briefer
  • ta ut hunden, lek og varm opp med kontaktøvelser, ca 5-10 min
  • om det da er mer venting før du skal inn så ville jeg ha unngått å la henne være i snusemodus. Sitt eller ligg ved siden av deg. Evnt rusle rundt i kort kobbel, ingen snusing! Jogg gjerne, det stimulerer aktivitetsnivået hennes :)

Juster planen for oppvarming etterhvert som du ser hva som virker/ikke virker :) Lykke til!

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Du sier at det ikke er et problem på trening. Pleier du å ha masse hunder som bjeffer, varmer opp, folk som sitter med hundene sine tett inntil banen, ringbånd, dommer som "løper etter deg" og vifter med armene og blåser i en fløyte ved start, ringpersjonell osv rundt banen på trening? Veldig mange som trener agility har en og en hund ute og de andre enten i bilen eller varmes opp i god avtand fra banen. Så kommer de på konkurranse og hundene blir overvelda av enorme forstyrrelser tett ved. Hunder som er skikkelig gira på oppgaven sin og bare har en ting i hode (å gå agility sammen med deg), kan det gå bra med. Andre burde kanskje bli flinkere til å trene konkurransesituasjon. Kan det ligge noe der? Når du sier hun er treig noen dager kan det jo tyde på at hun kunne hatt høyere motivasjon (om hun er frisk og uten vondter)? Og om motivasjonen og/eller konsentrasjonen ikke er helt på topp, er det ikke rart forstyrrelsene rundt blir for mye om hun ikke er vandt til det.

Hva gjør hun når hun stikker av? Hvor er fokuset før dere starter?

Nå er ikke jeg aktiv i agility (lenger), men dette er ting jeg tenker mye på i lydighetstreninga. Kanskje dere burde bli flinkere til å trene konkurranselikt?

En annen ting er at hverdag og trening/konkurranse kan henge ganske tett sammen, så jeg ville lagt stort fokus på å få bukt på problemet med at hun stikker av i hverdagen. Hehe ja, jeg vet, enklere sakt enn gjort, men dette henger sansynligvis sammen.

Skrevet

Jeg har starta 5 klasser, hvor han har stukket på 2 av de(første stevnet), klasse nr 2 var det en som skulle være grei å hjelpe meg å få hunden på banen igjen, og skremte Taz litt(tror ikke dama visste at Taz er litt skeptisk til fremmede folk, hvertfall når de brått klapper i henda rett ved han og han løper rundt på gresset og snuser) Så han sluttet å løpe ut av banen etter det.

Vet ikke om det var "riktig", men det var et uhell, men det funka hvertfall :) Taz er hvertfall også helt med på treninger, men litt ufokousert på konkurranser, men de neste 3 klassene tok han supert :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...