Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da jeg fikk Nero var jeg 12 år gammel. Mamma og pappa var skeptiske, siden en hund er så mye ansvar, men til min store glede fikk jeg viljen min. Vi fikk ham fra et vennepar fra pappas hjembygd. Moren var en Border Collie, men kullets far var det ingen som visste.

De første ukene etter at Nero kom til oss, var vi sammen hele tiden. Jeg var verdens stolteste jente, som hadde verdens fineste hund. Nero var en sprelsk, glad, imøtekommende og kjærlig hund. Han elsket mennesker, og hans glede og entusiasme da han møtte fremmede mennesker, var nesten for meget.

Men Nero viste en annen side også etter noen måneder. Når han ble irettesatt og fikk skjenn, flekket han tenner og knurret i en evighet. Også når vi tok fra ham leker eller mat, ble han veldig sint. Og så en dag skjedde det som ikke skulle skje. Nero bet en nabodame. Hun tok i fra ham noe søppel han hadde funnet ute på tur, og bet henne i hånda. Hun, som var så glad i Nero, gråt da vi nevnte avlivning, og ville ikke at Nero skulle dø. Det ville ikke vi heller, og mamma og pappa brukte lang tid på å tenke igjennom hva vi skulle gjøre. Det ble til at Nero fikk leve.

Gjennom Neros to første leveår bet han faktisk to ganger til. Først bet han pappa, og så bet han storebroren min. Vi gjorde heller ikke noe med det disse gangene, fordi bitingen ikke var alvorlig, og fordi vi visste nå hva vi måtte unngå å gjøre for at han ikke skulle bite. Vi måtte ikke ta fra ham mat eller søppel han fant ute. Vi var også på to dressurkurs med ham, og håpet at dette skulle hjelpe, og det gjorde det, til en viss grad. Vi ville ikke ta livet av Nero, det hadde bare rett og slett vært for smertefullt.

Jeg vet at det er mange som vil tenke at han skulle blitt avlivet første gangen han bet, og at det er det riktige og ansvarlige å gjøre, men vi klarte ikke. Nero var ikke generelt sett en aggressiv hund. Han var en glad, kjærlig og viktig del av familien vår, som ved gitte anledninger kunne vise aggressive tendenser.

Årene gikk, og den aggressive siden han Nero forsvant. Han vokste det av seg, og ga aldri uttrykk for sinne mer. Han var glad i barn, og visste stor tålmodighet i samvær med dem. Vi kunne uten problemer ha han uten bånd når vi dro på hytta med barn, og unene var glade i ham.

Men søndag 10. april skjedde det igjen. Mamma, pappa og min søster m/familie var på hytta. Min søster og hennes samboer skulle pakke tingene i bilen deres, og Nero trodde han skulle være med dem. Han hoppet inn i bilen, og da min svigerbror måtte få ham unna og dytte ham bort, ble Nero veldig sint og beit ham i hånda. Og da min svigerbror skvatt til og skulle komme seg unna, hoppet Nero på ham en gang til.

Alle var i sjokk etter dette. Spesielt jeg. Nero hadde ikke vist en sånn side av seg selv på flere år. Vi trodde alle at han hadde vokst seg av dette. Men der tok vi feil.

Vi kan ikke ha en hund vi ikke kan stole på. Ikke når vi har barn i familien. Nero har dessuten levd et langt liv, og han rakk å bli 7,5 år før vi måtte ta den grusomme avgjørelsen. I går var den verste dagen i mitt liv så langt. Jeg har vokst opp med Nero. Han har vært min beste venn gjennom flere år. Jeg har ledd sammen med ham, gått utallige turer sammen med ham, lekt og herjet sammen med ham, og funnet en unik støtte og trøst i ham når ting har gått skeis. Til tross for Neros feil og mangler, kommer jeg alltid til å elske ham betingelsesløst. Han var min aller beste venn.

Hvil i fred, vesle Nero. Håper du er på en plass med masse hunder, tørrfisk å gnage på og snøskavler og rulle i.

post-8489-0-04580600-1302600500_thumb.jp

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...