Bjeffing for oppmerksomhet

[kit]

Tenkte jeg skulle spørre om råd her før problemet virkelig blir et problem..

Jeg har en storpuddel hann som nettop har fylt 8mnd, og som helt siden han var liten har bjeffet for oppmerksomhet..det var ikke så ille når han var mindre og vi fikk tips av hundeskolen vi gikk på om å bare overse ham totalt når han begynte å mase. Det begynte å gå lengre mellom hver gang, men nå i det siste har det virkelig tatt seg opp igjen og om han ikke slutter snart blir vi antagelig kastet ut av huset begge to, og jeg har ikke råd til å bo noe annet sted.

Når jeg er alene med ham er det ikke noe problem, han begynner kun å mase om jeg har glemt å fylle vannskålen eller hvis han begynner å bli sulten og det er vel egentlig helt greit. Men så fort mamma eller storebroren min kommer hjem begynner han å mase. Han hopper, biter i hender/klær og bjeffer. Han er også utrolig plagsom slik når det kommer folk på besøk og han bruker laaaaaang tid på å roe seg ned. Og å overse masingen hans i 15-30min sliter virkelig på nervene og toldmodigheten både hos oss og gjestene.

Vi har prøvd å overse, å si nei, å holde ham fast til han roer seg/legge ham i bakken (fungerte absolutt ikke), å forlate rommet, å stenge ham ute på gangen, å belønne når han roer seg osv, men ikke noe av dette har fungert. Det som i tilfelle har fungert best er å overse ham, men da begynner han noen ganger å bite i møbler/klær i stedet..

Med de andre metodene begynte han bare å mase igjen.

Vi går tur og trener hver dag, ca 3-5 økter av 5-10min med triks/lydighet. Og 4 småturer på ca 10 min, og en litt lengre på 20-45min. Får han for lite mosjon eller hjernetrim, eller kan det komme av noe annet? Noen her som har noen råd å komme med? Føler at vi har prøvd alt, men ingenting fungerer og jeg begynner å bli en smule desperat og sliten.

[madam mim]

Har du spurt oppdretteren din om råd? Hva sier h*n?

Bare en tanke i og med at h*n har slekta og helt sikkert kjenner igjen noe av dette du beskriver.

Har hatt storpudler i mange år selv og jeg kjenner igjen en del av beskrivelsen. Det er mye av dem når de er valp/unghund, men det går seg til, de roer seg, det tar bare llllliiiiiittttt lang tid og krever tålmodighet. Og de er dønn sikre på at alle besøkende kommer kun til dem og de gjør det de kan for at de besøkende skal føle seg velkommen.

[SiriEveline]

Hver gang du "gir etter" og dropper å ignorere, så går nok et steg tilbake i forhold til den metoden. Så om du virkelig skal prøve en metode, så må du bruke den over tid

Men 8mnd er etter min erfaring den alderen hvor hundene er "verst" skikkelig pubertetlus. Og virker som det kan være der mye av det ligger, altså tror jeg det bare er viktig å stimulere han godt, spesielt mentalt. Ta noen økter med f.eks. klikker eller andre ting. Sleng maten utover gulvet, fyll en leke ala kong med noe mat og putt i fryser

[kit]

Tusen takk for svar! Hadde helt glemt denne tråden jeg

Snakket med oppdretteren om det og hun sa at søstra hans er helt lik, men hun tar det ut på de andre hundene i stedet for menneskene Det hjalp å overse ham Totalt, men fy så vanskelig det var når han stod helt oppe i ansiktet mitt og boffa. Nesten så sikkelet hans havnet på kinnet mitt. Må si jeg hadde fryktelig lyst til å kaste ham ut av nærmeste vindu da :angry: Men det ble bedre! Plutselig ga han seg helt med det, men nå de to siste mnd har det kommet tilbake igjen. Tror nok det henger sammen med hvor mye trening og morsjon han får, for de siste ukene har jeg bare ligget rett ut og ikke orket hverken tur eller å finne frem klikkeren. Mamma har heldigvis hjulpet meg med å lufte ham, også har jeg slengt noen godbiter på plenen, men det har ikke vært nok for ham.

Men nå hører han på meg når jeg sier at det er nok, så det er vel egentlig ikke noe problem lengre sånn sett det hender han begynner på mamma når jeg er ute hos hestene, men hun bare overser ham helt eller går og finner på noe å gjøre. Han maser nemlig kun bare når hun sitter rolig ved pcn eller i stolen sin. Håper det gir seg helt igjen når formen min blir bedre og jeg kan få sysselsatt ham mer. Han har egentlig tilpasset seg rolige perioder veldig fint. Men når han ser katten, vi får besøk eller jeg går ut - så friker han helt og det nytter ikke å snakke til ham for da blir han bare værre

[Bananen]

Ene hunden jeg har er sånn mot samboern ofte, og da putter vi han rett i båndet og binder ham til døren med engang. Mas = ingen oppmerksomhet. Og det har blitt til nesten ikke-eksisterende nå. Oppmerksomhetsmas, altså.