Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden hadde en dårlig opplevelse i dag


Epson

Recommended Posts

Trener egentlig ikke på agility, men de har en bane på hundeklubben, har latt hunden drive litt her og det virker som han syntes det er veldig morro. Trener ikke mye siden han er ung. Det han har gjort hit til er å gå over den bomen( eller hva det heter, jeg har aldri drevet med det så jeg vet ikke hva de forskjellige heter). sånn tre eller 4 ganger før vi går videre på tur.

Det er også mange andre hunder på dette stedet, men i dag var det ingen da vi kom dit.

Men i dag kom det en hund mens han var oppe på den rette delen og da heiv han seg rundt og sklei, og selvfølgelig slei/falt han av. ( Når vi driver der er han alltid løs) :blink:

Og nå er den som han løp over som ingen ting før, drit skummel. prøvde å få han over en gang med masse godbiter og det gikk på en måte men uten at han syntes dette var morro.

Skal jeg bare la være og heller ta med godbiter han virkelig liker om en stund og starte helt på nytt?

Jeg kommer ikke til å være på den agilitybanen før i januar igjen fordi jeg reiser hjem til mine foreldre etter eksamen nå.

(det virket ikke som han har fått noen fysiske skader etter det, da han var helt bajas etter frisbeen etter på, men får holde ett øye med han)

Og hvordan lærer man de den vippe greia? jeg har ikke turt å la han gå på den ennå, og skal i hvertfall ikke det nå :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Olyckor sker ibland, speciellt med unghundar som inte helt har kontroll på kroppen sin än :)

En tanke jag har är att jag tror kanske det är bäst att låta honom ta en paus från balansbommen en stund och inte pressa honom på den nu, utan helldre kanske låta honom mogna lite och göra andra saker på banan exempel tunnel, slalom eller bara leka. Men om han närmar sig balansbommen på eget initiativ eller visar intresse så ös honom med ros och lek. Så får du bara se an när det kan passa sig att pröva igen.

Gungbrädan kan man träna in med hjälp av en extra person som kan hjälpa till att hålla i brädan. Kan starta med att locka hunden upp på brädan, berömmer, när hunden står lite över på mitten så tar personen som håller i gungbrädan och styr den sakta ner mot backen så att den inte slår i backen först och berömmer. Så ökar man allt eftersom med mindre stötdämpande hjälp och tillslut klarar man det själv utan hjälp.

Det viktiga tänker jag iallafall nu när han blivit skrämd också är att ta små, små steg och bara ha det kul inne på träningsbanan. Så gå ut av banan när han har det toppers och så ute av banan ska det vara tråkigt. Då kommer han förknippa att inne på banan där är det bara bus och skojj :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare husk å vær forsiktig med han, hvis hunden er 6 mnd (som signaturen din sier) må du ikke tvinge/la den hoppe hindre som er satt opp (la f.ex pinnen ligge på bakken) og ikke belaste ol. Jeg bare nevner det, jeg vet ikke hva du har gjort og ikke gjort men bare ja. Ikke halshugg med fordi jeg sa det, det er ganske viktig.

Angående vippen så lærer man den ved at en holder vippen oppe, hunden roses når den går på. etterhvert tar man den sakte ned etc. Mange metoder, men ikke la hunden løpe på uten å vite hva det er. Det er ganske ekkelt både for deg og hunden.

Agility er veldig gøy når hundene liker det, veldig lett for eier og hund å bli hektet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare husk å vær forsiktig med han, hvis hunden er 6 mnd (som signaturen din sier) må du ikke tvinge/la den hoppe hindre som er satt opp (la f.ex pinnen ligge på bakken) og ikke belaste ol. Jeg bare nevner det, jeg vet ikke hva du har gjort og ikke gjort men bare ja. Ikke halshugg med fordi jeg sa det, det er ganske viktig.

Skal ikke halshugge deg. :) syntes dette er viktig selv, så han får ikke lov til å hoppe over hindre.

Bruker egentlig bare slalåmen og den bommen, men skal la han være en stund nå som dere sier og heller ta det sakte igjen.

takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du skal gå et agilitykurs for å lære deg selv og hunden å ta hinderne riktig. Dermed vil faren for ulykker være redusert drastisk. Så kan du begynne i det små med å lære hunden at stigen ikke er farlig. Og bruk for all del en medhjelper om hunden er redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg skal se om jeg går kurs ang det etterhvert. Har mer interesse for spor osv. og så må jeg velge ut litt her siden jeg er student, og kurs er dyrt:-)

Egentlig tror jeg agility er lagt på hylla for en god stund fremover. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...