Å stresse en drektig tispe

[PsychoLynx]

Først, oppklaring om hva jeg mener med positivt og negativt stress. Jeg fant bare ikke noe bedre ord på det. Men positivt stress er et stress hunden får av glede, iver, ønske om noe osv. Og negativt stress av noe som hunden blir skremt av, frykt eller annet

Altså, hvor mye passer dere på at tispen ikke opplever noen form for ekstra stress under drektighet? Være seg stress som hunden opplever i det "daglige" ellers i livet, eller ekstraordinære greier. Hvor "hønemor" er dere?

Eksempel: -Hunden stjeler på kjøkkenbenken, og normalt ville du kastet deg over den og sagt at den fikk se til ******* å pelle labbene sine ned fra benken og det der vil du ikka ha noe av... Hunden ville vel her mest sannsynlig følt et negativt stress, som påvirker kropp (og valper..?)

Ville du her latt hunden stjele ferdig feks? Eller tatt lettere på situasjonen enn ellers?

-Hunden din er ikke spesielt glad i bilkjøring, og sikler som oftest. Ikke så ille at den spyr kanskje, men uansett en situasjon hunden absolutt ikke trives i. Ville du unngått bilkjøring mens tispen var drektig?

-Agilitytrening... Ser spesielt på Bridie at hun blir VELDIG giret når vi trener agility. Og ikke bare når hun trener, men når Sheriff går, så sitter Bridie i buret og gneldrer av stress. Ville du tatt med hunden på agilitytrening om den reagerer sånn mens den er drektig? Ikke nødvendingvis TRENT (vet ikke om det er lurt når hunden er drektig jeg?), men vært der, et sted som hunden stresser...

-Skudd. Tispen er lydberørt. Du bor ved en skytterbane, og det skytes jo innimellom. Ville du her holdt hunden innendørs i de tidene det kunne være fare for skudd, for å unngå evnt stress? Eller luftet som normalt?

Dette er bare eksempler... Ikke egentlig direkte spørsmål dere skal svare på, men ja.. Eksempler. Dere vet selv hva som stresser DERES tispe, på godt eller vondt, er dette noe dere ville unngått så godt som mulig under drektigheten? Slik at tispen alltid har det rolig og bedagelig rundt seg, og alltid trygge situasjoner osv?

[Guest 2ne]

Nå er ikke drektige tisper porselensfiguerer som ikke tåler noe som helst, så jeg tar ingen spesielle hensyn jeg, "bare" fordi bikkja skal ha valper.

For å ta eksemplene dine da, så nei, ikke engang ei drektig tispe får lov til å stjele på benken her.

Bilkjøring.. Jeg ville kanskje ikke dratt ut på langtur med ei drektig tispe som ble bilsjuk, men de helt vanlige småturene - jo, det tror jeg at jeg ville gjort.

Agilitytrening.. hehe - Er det en sport jeg har fordommer i bøtter og spann mot, så må det være agility. Jeg syns det er ille nok når ikke-drektige hunder stresser og hyler fordi de vil på banen jeg, og det er over min fatteevne at det er så "godtatt" i agilitymiljøet som det er. Greit nok at det er en sport hvor man er avhengig av fart, men må bikkjene være på kokepunktet hele tiden for å kunne gå ei agilitybane? Så nei, jeg ville ikke tatt med meg ei drektig tispe på agilitytrening..

Men, jeg er mer redd for smittsomme sykdommer under drektigheten enn stress, så det er tvilsomt at jeg ville dratt med meg ei drektig tispe på fellestreninger av den grunn..

Skuddredsel.. Jeg ville ikke hatt valper på ei tispe som var så skuddberørt at hun ble stressa av skyting på en bane hun bodde i nærheten av. Det er ille nok om hunden er skuddredd, men om den påvirkes av det i det daglige også, så er det ikke noe å avle på, syns jeg..

Det er selvsagt nyanser her. Jeg syns ikke det er noen krise om de opplever litt stress, men om de stadig ble stressa eller de ble utsatt for mye stress, så ville jeg nok spart henne for akkurat det under drektigheten. Og om ei tispe stadig blir stressa over ting, så ville jeg kanskje vurdert om hun var noe å avle på, fremfor å sy puter under potene på henne de 9 ukene hun er drektig

[Huldra]

Du får det til å høres ut som om innlegget er rettet mot de som har hatt minst 20 drektige tisper, men jeg våger meg til å svare hvordan jeg har gjort det med min ene, denne ene gangen..

Rett etter parring tenkte jeg at hun måtte unngå å bli stresset, spesielt negativt stresset. Det var jo enklere sagt enn gjort, men jeg prøvde i alle fall.. Rundt uke 2-3, når fostrene fester seg, prøvde jeg også å unngå store hendelser. Etter det tok jeg det litt mer "med ro", og hun var med på turer som normalt - tok ingen hensyn.

Etterhvert begynte hun jo å bli større, og da måtte jeg trappe ned på turer og legge turene til steder hun kom seg frem (dyp snø er litt dumt med stor mage). Hun er en sånn som hyler og vræler av glede når bilen stopper og vi er fremme, og det må jo være stress, men ikke sånt som jeg brydde meg om. Negativt stress prøver jeg jo å ikke få i alt for store mengder, men det kan jo være vanskelig å unngå. Som da hun var 6,5 uker på vei, og vi ble "angrepet" av schäfer. Men her er det som er litt rart; hun lot ikke til å bry seg i det hele tatt om det! Hun var dønn rolig og fattet, ikke en tanke oppkavet engang! Jeg vil tro det er en god del drektighets-hormoner som er ute og går og gjør henne rolig og avslappet. Ikke at jeg dermed vil ta sjansen på at de holder vann hele tiden og dermed utsette henne for det utroligste, men det virker som om hun tar livet med stor ro.

Det ble tydelig da vi skulle ta røntgen også; da jeg stoppet bilen hylte hun ikke, men var bare rolig og stille. Tror helt sikkert det er hormoner som gjør det, for hun pleier jo å hyle hver gang bilen stopper. Å bli tatt røntgen av var heller ikke noe styr, selv om jeg synes dyrlegen var i overkant "brutal"; hun kunne faktisk fint hoppet opp på bordet og legge seg selv, men det er vel enklere å bare ta tak i beina og klaske hunden over på siden (stakkars små-bebiser).

Nå er ikke Tulla en sånn hund som stresser seg så lett av negative ting, så jeg trenger ikke å ta noe særlig hensyn i det daglige akkurat. Det jeg er mest "redd" for, er om det kommer besøk; da blir hun jo hysterisk glad, og i det siste (en stund ut i drektigheten) har hun også begynt å kvinebjeffe av glede etter at folk har kommet inn. Er nesten litt redd for at valpene skal komme ploppende ut når hun tar i sånn på den måten..!

Jeg har egentlig vært ganske avslappet rundt slike ting, men hun har ikke vært med på treninger under drektigheten, og hun har vært skjermet fra andre hunder den siste halve delen av drektigheten. I begynnelsen var hun med typen på joggeturer på opp mot en mil, og vil har også gått langt på tur med andre hunder (ca halvannen mil). Jeg ser det dog tydelig på henne nå at hun ikke har behov for slike eskapader lenger; hun vil helst bare ligge rolig, daffe en halv runde rundt nabolaget for å gjøre fra seg, og så inn igjen og ligge rolig. Og da får hun lov til det.

[ida]

Det med usunt stress under/ før/ ved tanken på AG - trening er en vanlig bieffekt av at dette er en sport med fart og intensitet og er ikke ønskelig. All trening her stopper umiddelbart hvis noen viser slike stressfakter (inn med ro, så prøv igjen) også fordi aggresjon da ofte er neste trinn på den stress -stigen. Dermed ser jeg ufin oppførsel rundt AGbanen som et oppdragelsesspørsmål og da særlig fordi mangel på selvbeherskelse er uønsket i enhver sammenheng. Vel, dette var litt OT.

Grunnen til at jeg ikke ville ta med en drektig tispe på AGtrening, er at hundens balansepunkt vil forskyves ettersom hun vokser, slik at det blir litt for mye av en risikosport å "stupe" ned mønet, gå vippa, etc.

Nå har jeg ingen stor erfaring med drektige tisper, men det er nå slik jeg ville tenkt rundt det.

[PsychoLynx]

Nå er ikke drektige tisper porselensfiguerer som ikke tåler noe som helst, så jeg tar ingen spesielle hensyn jeg, "bare" fordi bikkja skal ha valper.

Nei, de er vel ikke det... Selv om jeg sikkert tett ved hadde tenkt det om jeg skulle hatt en her selv

Det er selvsagt nyanser her. Jeg syns ikke det er noen krise om de opplever litt stress, men om de stadig ble stressa eller de ble utsatt for mye stress, så ville jeg nok spart henne for akkurat det under drektigheten. Og om ei tispe stadig blir stressa over ting, så ville jeg kanskje vurdert om hun var noe å avle på, fremfor å sy puter under potene på henne de 9 ukene hun er drektig

DETTE er helt sant, og jeg er helt enig i grunn. Men tenker vel kanskje på litt sånn, ehh hum, "ikke altfor alvorlig stress" om man kan kalle det det (ja, jeg suger på å forklare meg.. pokker) Men alikevel stress, på en måte. *haff*

Nå vet ikke jeg hva som evnt stresser Dina da, sånn i det daglige, men man kan jo tenke ut fra henne feks. Eller DU kan tenke ut fra henne Er det noe du ville "sydd puter" for i hennes tilfelle?

Og Huldra.... Jeg tenker like mye på de som ikke har hatt kull, hva man TENKER og kanskje tror man ville gjort osv. Men antar forskjellen er stor på disse og de som har hatt 20 kull

Men, ja.. Bare for å dra den LITT videre denne med skuddberørt hund ved skytebane. Vil dere tro at et sånn tilfelle automatisk vil kunne gi skuddberørte hunder? (nå tenker jeg ikke avl på tispe som dør på seg av skudd, men som reagerer på det, med mulig rastløshet og uro feks)

[Raksha]

Har ikke hatt kull, men hadde drektig tispe hos meg til uke 7 i drektigheten. Hun var med på agilitytreninger så lenge hun kunne bevege seg, men hun var ikke typen til å stresse seg opp til uante høyder på trening (det hadde vi jobbet bort tidligere) og vi droppet hoppingen når fosterene skulle feste seg og kun få lave hindre og kontaktfelttrening frem til hun ble for stor og tung. Eneste vi ikke gjorde før fødsel var å fly med henne. Vi toget heller fra oslo til stavanger. (Hun fikk forøvrig 7 velskapte valper i en enkel ukomplisert fødsel tre dager etter togturen, på dag 58 om jeg husker riktig).

[xxx12345]

Nå nærmer det seg jo forhåpentligvis tiden for meg til å forholde meg til det, og jeg tenker egnetlig at hun skal få gjøre som vanlig med unntak av å ha kontakt med andre hunder. Dvs at jeg må jo begrense Freya sin kontakt med andre hunder også, for hvis hun hilser på noen som er sjuke så vil hun jo bringe det videre til C. Ellers så får livet gå som vanlig tenker jeg.