Gå til innhold
Hundesonen.no

Å stresse en drektig tispe


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Først, oppklaring om hva jeg mener med positivt og negativt stress. Jeg fant bare ikke noe bedre ord på det. Men positivt stress er et stress hunden får av glede, iver, ønske om noe osv. Og negativt stress av noe som hunden blir skremt av, frykt eller annet :yawn:

Altså, hvor mye passer dere på at tispen ikke opplever noen form for ekstra stress under drektighet? Være seg stress som hunden opplever i det "daglige" ellers i livet, eller ekstraordinære greier. Hvor "hønemor" er dere?

Eksempel: -Hunden stjeler på kjøkkenbenken, og normalt ville du kastet deg over den og sagt at den fikk se til ******* å pelle labbene sine ned fra benken og det der vil du ikka ha noe av... Hunden ville vel her mest sannsynlig følt et negativt stress, som påvirker kropp (og valper..?)

Ville du her latt hunden stjele ferdig feks? Eller tatt lettere på situasjonen enn ellers?

-Hunden din er ikke spesielt glad i bilkjøring, og sikler som oftest. Ikke så ille at den spyr kanskje, men uansett en situasjon hunden absolutt ikke trives i. Ville du unngått bilkjøring mens tispen var drektig?

-Agilitytrening... Ser spesielt på Bridie at hun blir VELDIG giret når vi trener agility. Og ikke bare når hun trener, men når Sheriff går, så sitter Bridie i buret og gneldrer av stress. Ville du tatt med hunden på agilitytrening om den reagerer sånn mens den er drektig? Ikke nødvendingvis TRENT (vet ikke om det er lurt når hunden er drektig jeg?), men vært der, et sted som hunden stresser...

-Skudd. Tispen er lydberørt. Du bor ved en skytterbane, og det skytes jo innimellom. Ville du her holdt hunden innendørs i de tidene det kunne være fare for skudd, for å unngå evnt stress? Eller luftet som normalt?

Dette er bare eksempler... Ikke egentlig direkte spørsmål dere skal svare på, men ja.. Eksempler. Dere vet selv hva som stresser DERES tispe, på godt eller vondt, er dette noe dere ville unngått så godt som mulig under drektigheten? Slik at tispen alltid har det rolig og bedagelig rundt seg, og alltid trygge situasjoner osv?

Skrevet

Nå er ikke drektige tisper porselensfiguerer som ikke tåler noe som helst, så jeg tar ingen spesielle hensyn jeg, "bare" fordi bikkja skal ha valper.

For å ta eksemplene dine da, så nei, ikke engang ei drektig tispe får lov til å stjele på benken her.

Bilkjøring.. Jeg ville kanskje ikke dratt ut på langtur med ei drektig tispe som ble bilsjuk, men de helt vanlige småturene - jo, det tror jeg at jeg ville gjort.

Agilitytrening.. hehe - Er det en sport jeg har fordommer i bøtter og spann mot, så må det være agility. Jeg syns det er ille nok når ikke-drektige hunder stresser og hyler fordi de vil på banen jeg, og det er over min fatteevne at det er så "godtatt" i agilitymiljøet som det er. Greit nok at det er en sport hvor man er avhengig av fart, men må bikkjene være på kokepunktet hele tiden for å kunne gå ei agilitybane? Så nei, jeg ville ikke tatt med meg ei drektig tispe på agilitytrening..

Men, jeg er mer redd for smittsomme sykdommer under drektigheten enn stress, så det er tvilsomt at jeg ville dratt med meg ei drektig tispe på fellestreninger av den grunn..

Skuddredsel.. Jeg ville ikke hatt valper på ei tispe som var så skuddberørt at hun ble stressa av skyting på en bane hun bodde i nærheten av. Det er ille nok om hunden er skuddredd, men om den påvirkes av det i det daglige også, så er det ikke noe å avle på, syns jeg..

Det er selvsagt nyanser her. Jeg syns ikke det er noen krise om de opplever litt stress, men om de stadig ble stressa eller de ble utsatt for mye stress, så ville jeg nok spart henne for akkurat det under drektigheten. Og om ei tispe stadig blir stressa over ting, så ville jeg kanskje vurdert om hun var noe å avle på, fremfor å sy puter under potene på henne de 9 ukene hun er drektig :yawn:

Skrevet

Du får det til å høres ut som om innlegget er rettet mot de som har hatt minst 20 drektige tisper, men jeg våger meg til å svare hvordan jeg har gjort det med min ene, denne ene gangen.. :P

Rett etter parring tenkte jeg at hun måtte unngå å bli stresset, spesielt negativt stresset. Det var jo enklere sagt enn gjort, men jeg prøvde i alle fall.. :yawn: Rundt uke 2-3, når fostrene fester seg, prøvde jeg også å unngå store hendelser. Etter det tok jeg det litt mer "med ro", og hun var med på turer som normalt - tok ingen hensyn.

Etterhvert begynte hun jo å bli større, og da måtte jeg trappe ned på turer og legge turene til steder hun kom seg frem (dyp snø er litt dumt med stor mage). Hun er en sånn som hyler og vræler av glede når bilen stopper og vi er fremme, og det må jo være stress, men ikke sånt som jeg brydde meg om. Negativt stress prøver jeg jo å ikke få i alt for store mengder, men det kan jo være vanskelig å unngå. Som da hun var 6,5 uker på vei, og vi ble "angrepet" av schäfer. Men her er det som er litt rart; hun lot ikke til å bry seg i det hele tatt om det! Hun var dønn rolig og fattet, ikke en tanke oppkavet engang! :P Jeg vil tro det er en god del drektighets-hormoner som er ute og går og gjør henne rolig og avslappet. Ikke at jeg dermed vil ta sjansen på at de holder vann hele tiden og dermed utsette henne for det utroligste, men det virker som om hun tar livet med stor ro.

Det ble tydelig da vi skulle ta røntgen også; da jeg stoppet bilen hylte hun ikke, men var bare rolig og stille. Tror helt sikkert det er hormoner som gjør det, for hun pleier jo å hyle hver gang bilen stopper. Å bli tatt røntgen av var heller ikke noe styr, selv om jeg synes dyrlegen var i overkant "brutal"; hun kunne faktisk fint hoppet opp på bordet og legge seg selv, men det er vel enklere å bare ta tak i beina og klaske hunden over på siden (stakkars små-bebiser).

Nå er ikke Tulla en sånn hund som stresser seg så lett av negative ting, så jeg trenger ikke å ta noe særlig hensyn i det daglige akkurat. Det jeg er mest "redd" for, er om det kommer besøk; da blir hun jo hysterisk glad, og i det siste (en stund ut i drektigheten) har hun også begynt å kvinebjeffe av glede etter at folk har kommet inn. Er nesten litt redd for at valpene skal komme ploppende ut når hun tar i sånn på den måten..! :P

Jeg har egentlig vært ganske avslappet rundt slike ting, men hun har ikke vært med på treninger under drektigheten, og hun har vært skjermet fra andre hunder den siste halve delen av drektigheten. I begynnelsen var hun med typen på joggeturer på opp mot en mil, og vil har også gått langt på tur med andre hunder (ca halvannen mil). Jeg ser det dog tydelig på henne nå at hun ikke har behov for slike eskapader lenger; hun vil helst bare ligge rolig, daffe en halv runde rundt nabolaget for å gjøre fra seg, og så inn igjen og ligge rolig. Og da får hun lov til det. :P

Skrevet

Det med usunt stress under/ før/ ved tanken på AG - trening er en vanlig bieffekt av at dette er en sport med fart og intensitet og er ikke ønskelig. All trening her stopper umiddelbart hvis noen viser slike stressfakter (inn med ro, så prøv igjen) også fordi aggresjon da ofte er neste trinn på den stress -stigen. Dermed ser jeg ufin oppførsel rundt AGbanen som et oppdragelsesspørsmål og da særlig fordi mangel på selvbeherskelse er uønsket i enhver sammenheng. Vel, dette var litt OT.

Grunnen til at jeg ikke ville ta med en drektig tispe på AGtrening, er at hundens balansepunkt vil forskyves ettersom hun vokser, slik at det blir litt for mye av en risikosport å "stupe" ned mønet, gå vippa, etc.

Nå har jeg ingen stor erfaring med drektige tisper, men det er nå slik jeg ville tenkt rundt det. :yawn:

Skrevet

Nå er ikke drektige tisper porselensfiguerer som ikke tåler noe som helst, så jeg tar ingen spesielle hensyn jeg, "bare" fordi bikkja skal ha valper.

Nei, de er vel ikke det... :icon_redface: Selv om jeg sikkert tett ved hadde tenkt det om jeg skulle hatt en her selv :whistle:

Det er selvsagt nyanser her. Jeg syns ikke det er noen krise om de opplever litt stress, men om de stadig ble stressa eller de ble utsatt for mye stress, så ville jeg nok spart henne for akkurat det under drektigheten. Og om ei tispe stadig blir stressa over ting, så ville jeg kanskje vurdert om hun var noe å avle på, fremfor å sy puter under potene på henne de 9 ukene hun er drektig :innocent:

DETTE er helt sant, og jeg er helt enig i grunn. Men tenker vel kanskje på litt sånn, ehh hum, "ikke altfor alvorlig stress" om man kan kalle det det :frantics: (ja, jeg suger på å forklare meg.. pokker) Men alikevel stress, på en måte. *haff*

Nå vet ikke jeg hva som evnt stresser Dina da, sånn i det daglige, men man kan jo tenke ut fra henne feks. Eller DU kan tenke ut fra henne :aww: Er det noe du ville "sydd puter" for i hennes tilfelle?

Og Huldra.... Jeg tenker like mye på de som ikke har hatt kull, hva man TENKER og kanskje tror man ville gjort osv. Men antar forskjellen er stor på disse og de som har hatt 20 kull :aww:

Men, ja.. Bare for å dra den LITT videre denne med skuddberørt hund ved skytebane. Vil dere tro at et sånn tilfelle automatisk vil kunne gi skuddberørte hunder? (nå tenker jeg ikke avl på tispe som dør på seg av skudd, men som reagerer på det, med mulig rastløshet og uro feks)

Skrevet

Har ikke hatt kull, men hadde drektig tispe hos meg til uke 7 i drektigheten. Hun var med på agilitytreninger så lenge hun kunne bevege seg, men hun var ikke typen til å stresse seg opp til uante høyder på trening (det hadde vi jobbet bort tidligere) og vi droppet hoppingen når fosterene skulle feste seg og kun få lave hindre og kontaktfelttrening frem til hun ble for stor og tung. Eneste vi ikke gjorde før fødsel var å fly med henne. Vi toget heller fra oslo til stavanger. (Hun fikk forøvrig 7 velskapte valper i en enkel ukomplisert fødsel tre dager etter togturen, på dag 58 om jeg husker riktig).

Skrevet

Nå nærmer det seg jo forhåpentligvis tiden for meg til å forholde meg til det, og jeg tenker egnetlig at hun skal få gjøre som vanlig med unntak av å ha kontakt med andre hunder. Dvs at jeg må jo begrense Freya sin kontakt med andre hunder også, for hvis hun hilser på noen som er sjuke så vil hun jo bringe det videre til C. Ellers så får livet gå som vanlig tenker jeg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...