Gå til innhold
Hundesonen.no

Å stresse en drektig tispe


PsychoLynx

Recommended Posts

Først, oppklaring om hva jeg mener med positivt og negativt stress. Jeg fant bare ikke noe bedre ord på det. Men positivt stress er et stress hunden får av glede, iver, ønske om noe osv. Og negativt stress av noe som hunden blir skremt av, frykt eller annet :yawn:

Altså, hvor mye passer dere på at tispen ikke opplever noen form for ekstra stress under drektighet? Være seg stress som hunden opplever i det "daglige" ellers i livet, eller ekstraordinære greier. Hvor "hønemor" er dere?

Eksempel: -Hunden stjeler på kjøkkenbenken, og normalt ville du kastet deg over den og sagt at den fikk se til ******* å pelle labbene sine ned fra benken og det der vil du ikka ha noe av... Hunden ville vel her mest sannsynlig følt et negativt stress, som påvirker kropp (og valper..?)

Ville du her latt hunden stjele ferdig feks? Eller tatt lettere på situasjonen enn ellers?

-Hunden din er ikke spesielt glad i bilkjøring, og sikler som oftest. Ikke så ille at den spyr kanskje, men uansett en situasjon hunden absolutt ikke trives i. Ville du unngått bilkjøring mens tispen var drektig?

-Agilitytrening... Ser spesielt på Bridie at hun blir VELDIG giret når vi trener agility. Og ikke bare når hun trener, men når Sheriff går, så sitter Bridie i buret og gneldrer av stress. Ville du tatt med hunden på agilitytrening om den reagerer sånn mens den er drektig? Ikke nødvendingvis TRENT (vet ikke om det er lurt når hunden er drektig jeg?), men vært der, et sted som hunden stresser...

-Skudd. Tispen er lydberørt. Du bor ved en skytterbane, og det skytes jo innimellom. Ville du her holdt hunden innendørs i de tidene det kunne være fare for skudd, for å unngå evnt stress? Eller luftet som normalt?

Dette er bare eksempler... Ikke egentlig direkte spørsmål dere skal svare på, men ja.. Eksempler. Dere vet selv hva som stresser DERES tispe, på godt eller vondt, er dette noe dere ville unngått så godt som mulig under drektigheten? Slik at tispen alltid har det rolig og bedagelig rundt seg, og alltid trygge situasjoner osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke drektige tisper porselensfiguerer som ikke tåler noe som helst, så jeg tar ingen spesielle hensyn jeg, "bare" fordi bikkja skal ha valper.

For å ta eksemplene dine da, så nei, ikke engang ei drektig tispe får lov til å stjele på benken her.

Bilkjøring.. Jeg ville kanskje ikke dratt ut på langtur med ei drektig tispe som ble bilsjuk, men de helt vanlige småturene - jo, det tror jeg at jeg ville gjort.

Agilitytrening.. hehe - Er det en sport jeg har fordommer i bøtter og spann mot, så må det være agility. Jeg syns det er ille nok når ikke-drektige hunder stresser og hyler fordi de vil på banen jeg, og det er over min fatteevne at det er så "godtatt" i agilitymiljøet som det er. Greit nok at det er en sport hvor man er avhengig av fart, men må bikkjene være på kokepunktet hele tiden for å kunne gå ei agilitybane? Så nei, jeg ville ikke tatt med meg ei drektig tispe på agilitytrening..

Men, jeg er mer redd for smittsomme sykdommer under drektigheten enn stress, så det er tvilsomt at jeg ville dratt med meg ei drektig tispe på fellestreninger av den grunn..

Skuddredsel.. Jeg ville ikke hatt valper på ei tispe som var så skuddberørt at hun ble stressa av skyting på en bane hun bodde i nærheten av. Det er ille nok om hunden er skuddredd, men om den påvirkes av det i det daglige også, så er det ikke noe å avle på, syns jeg..

Det er selvsagt nyanser her. Jeg syns ikke det er noen krise om de opplever litt stress, men om de stadig ble stressa eller de ble utsatt for mye stress, så ville jeg nok spart henne for akkurat det under drektigheten. Og om ei tispe stadig blir stressa over ting, så ville jeg kanskje vurdert om hun var noe å avle på, fremfor å sy puter under potene på henne de 9 ukene hun er drektig :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får det til å høres ut som om innlegget er rettet mot de som har hatt minst 20 drektige tisper, men jeg våger meg til å svare hvordan jeg har gjort det med min ene, denne ene gangen.. :P

Rett etter parring tenkte jeg at hun måtte unngå å bli stresset, spesielt negativt stresset. Det var jo enklere sagt enn gjort, men jeg prøvde i alle fall.. :yawn: Rundt uke 2-3, når fostrene fester seg, prøvde jeg også å unngå store hendelser. Etter det tok jeg det litt mer "med ro", og hun var med på turer som normalt - tok ingen hensyn.

Etterhvert begynte hun jo å bli større, og da måtte jeg trappe ned på turer og legge turene til steder hun kom seg frem (dyp snø er litt dumt med stor mage). Hun er en sånn som hyler og vræler av glede når bilen stopper og vi er fremme, og det må jo være stress, men ikke sånt som jeg brydde meg om. Negativt stress prøver jeg jo å ikke få i alt for store mengder, men det kan jo være vanskelig å unngå. Som da hun var 6,5 uker på vei, og vi ble "angrepet" av schäfer. Men her er det som er litt rart; hun lot ikke til å bry seg i det hele tatt om det! Hun var dønn rolig og fattet, ikke en tanke oppkavet engang! :P Jeg vil tro det er en god del drektighets-hormoner som er ute og går og gjør henne rolig og avslappet. Ikke at jeg dermed vil ta sjansen på at de holder vann hele tiden og dermed utsette henne for det utroligste, men det virker som om hun tar livet med stor ro.

Det ble tydelig da vi skulle ta røntgen også; da jeg stoppet bilen hylte hun ikke, men var bare rolig og stille. Tror helt sikkert det er hormoner som gjør det, for hun pleier jo å hyle hver gang bilen stopper. Å bli tatt røntgen av var heller ikke noe styr, selv om jeg synes dyrlegen var i overkant "brutal"; hun kunne faktisk fint hoppet opp på bordet og legge seg selv, men det er vel enklere å bare ta tak i beina og klaske hunden over på siden (stakkars små-bebiser).

Nå er ikke Tulla en sånn hund som stresser seg så lett av negative ting, så jeg trenger ikke å ta noe særlig hensyn i det daglige akkurat. Det jeg er mest "redd" for, er om det kommer besøk; da blir hun jo hysterisk glad, og i det siste (en stund ut i drektigheten) har hun også begynt å kvinebjeffe av glede etter at folk har kommet inn. Er nesten litt redd for at valpene skal komme ploppende ut når hun tar i sånn på den måten..! :P

Jeg har egentlig vært ganske avslappet rundt slike ting, men hun har ikke vært med på treninger under drektigheten, og hun har vært skjermet fra andre hunder den siste halve delen av drektigheten. I begynnelsen var hun med typen på joggeturer på opp mot en mil, og vil har også gått langt på tur med andre hunder (ca halvannen mil). Jeg ser det dog tydelig på henne nå at hun ikke har behov for slike eskapader lenger; hun vil helst bare ligge rolig, daffe en halv runde rundt nabolaget for å gjøre fra seg, og så inn igjen og ligge rolig. Og da får hun lov til det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med usunt stress under/ før/ ved tanken på AG - trening er en vanlig bieffekt av at dette er en sport med fart og intensitet og er ikke ønskelig. All trening her stopper umiddelbart hvis noen viser slike stressfakter (inn med ro, så prøv igjen) også fordi aggresjon da ofte er neste trinn på den stress -stigen. Dermed ser jeg ufin oppførsel rundt AGbanen som et oppdragelsesspørsmål og da særlig fordi mangel på selvbeherskelse er uønsket i enhver sammenheng. Vel, dette var litt OT.

Grunnen til at jeg ikke ville ta med en drektig tispe på AGtrening, er at hundens balansepunkt vil forskyves ettersom hun vokser, slik at det blir litt for mye av en risikosport å "stupe" ned mønet, gå vippa, etc.

Nå har jeg ingen stor erfaring med drektige tisper, men det er nå slik jeg ville tenkt rundt det. :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke drektige tisper porselensfiguerer som ikke tåler noe som helst, så jeg tar ingen spesielle hensyn jeg, "bare" fordi bikkja skal ha valper.

Nei, de er vel ikke det... :icon_redface: Selv om jeg sikkert tett ved hadde tenkt det om jeg skulle hatt en her selv :whistle:

Det er selvsagt nyanser her. Jeg syns ikke det er noen krise om de opplever litt stress, men om de stadig ble stressa eller de ble utsatt for mye stress, så ville jeg nok spart henne for akkurat det under drektigheten. Og om ei tispe stadig blir stressa over ting, så ville jeg kanskje vurdert om hun var noe å avle på, fremfor å sy puter under potene på henne de 9 ukene hun er drektig :innocent:

DETTE er helt sant, og jeg er helt enig i grunn. Men tenker vel kanskje på litt sånn, ehh hum, "ikke altfor alvorlig stress" om man kan kalle det det :frantics: (ja, jeg suger på å forklare meg.. pokker) Men alikevel stress, på en måte. *haff*

Nå vet ikke jeg hva som evnt stresser Dina da, sånn i det daglige, men man kan jo tenke ut fra henne feks. Eller DU kan tenke ut fra henne :aww: Er det noe du ville "sydd puter" for i hennes tilfelle?

Og Huldra.... Jeg tenker like mye på de som ikke har hatt kull, hva man TENKER og kanskje tror man ville gjort osv. Men antar forskjellen er stor på disse og de som har hatt 20 kull :aww:

Men, ja.. Bare for å dra den LITT videre denne med skuddberørt hund ved skytebane. Vil dere tro at et sånn tilfelle automatisk vil kunne gi skuddberørte hunder? (nå tenker jeg ikke avl på tispe som dør på seg av skudd, men som reagerer på det, med mulig rastløshet og uro feks)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt kull, men hadde drektig tispe hos meg til uke 7 i drektigheten. Hun var med på agilitytreninger så lenge hun kunne bevege seg, men hun var ikke typen til å stresse seg opp til uante høyder på trening (det hadde vi jobbet bort tidligere) og vi droppet hoppingen når fosterene skulle feste seg og kun få lave hindre og kontaktfelttrening frem til hun ble for stor og tung. Eneste vi ikke gjorde før fødsel var å fly med henne. Vi toget heller fra oslo til stavanger. (Hun fikk forøvrig 7 velskapte valper i en enkel ukomplisert fødsel tre dager etter togturen, på dag 58 om jeg husker riktig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå nærmer det seg jo forhåpentligvis tiden for meg til å forholde meg til det, og jeg tenker egnetlig at hun skal få gjøre som vanlig med unntak av å ha kontakt med andre hunder. Dvs at jeg må jo begrense Freya sin kontakt med andre hunder også, for hvis hun hilser på noen som er sjuke så vil hun jo bringe det videre til C. Ellers så får livet gå som vanlig tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...