Gå til innhold
Hundesonen.no

dempende hund på konkurranse


vitany

Recommended Posts

i helga har eg vært på konkurranse med tispa mi(blanding border collie/buhund, 2 år) har trent aktiv agility i litt over 1 år, har startet i 2 konkurranser før, og dette blir då min 3...:blink: det som er problemet mitt er at hu blir veldig dempande på banen hu snuse i bakken, går ein anna vei og går veeeeeeeeeeeldi seint! men hu har blitt veldig dempande på trening, så eg har trent mykje motivasjon og korte økter. Prøve å fokusera kun på det positiva og ignorera det negative, og belønna ofta. Men hu er veldig opp ner i humør, ein dag er hu kjempegira og neste veldig dempande. Men kva kan væra grunnen til at hu er så dempande på agilitykonkurranse og kva kan eg gjera? eg føler eg motivere mykje og er klovn på banen, men hu ser jo omtrent andre veien. Det som og kan skje er at hu har ekstremt med energi med ein gong me begynner og springer av, og stikke. så eg har diska alt:) menmen, detta er jo berre trening på å konkurrera, så eg tar gledelig i mot gode tips=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tråd. Har noe lignende problemer med tispa mi. Hun er egentlig kanon på trening og full energi.

Mens på lydighetsstevne sist helg var det bare demping, demping og atter demping. Med andre ord, vi nullet i mer øvelser en jeg orker å tenke på.

Fikk tips om å fjerne nervøsiteten, men det er jo absolutt ikke bare bare!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Tinka-Tequila skrev:
Spennende tråd. Har noe lignende problemer med tispa mi. Hun er egentlig kanon på trening og full energi.

Mens på lydighetsstevne sist helg var det bare demping, demping og atter demping. Med andre ord, vi nullet i mer øvelser en jeg orker å tenke på.

Fikk tips om å fjerne nervøsiteten, men det er jo absolutt ikke bare bare!

Jeg ble egentlig glad av å lese dette innlegget, for jeg så at hun dempet men trodde ikke du var klar over det :)

Tror du bør trene opp lengden hun kan gå uten belønning gradvis.. Og prøve å være glad og fornøyd i ringen. Du kan feks belønne mellom øvelsene med masse ros og at hun får hoppe på deg, eller ta et freestyletriks hun elsker.

(tror det er lov?)

Det virket som hun trodde du var streng (sikkert pga nerver?) og hun prøvde å dempe deg istedet for å gjøre sitt beste.

Om du er glad og positiv, og hun har lært seg å jobbe lenger uten belønning, så trenger hun ikke det lenger :blink:

Håper det er ok at jeg sier det... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hu kan bli litt dempande å krype ganske lett, litt border collie fakter. Men hu er ikkje alltid så gira på trening heller, det kjeme veldig an på dagsformen hennas. Hu er ein veldig roleg og behagleg hund, men eg har alltid følt at det har vore lett å få hu fokusert og gira, men til tider har eg kanskje vore for hard med hu. Men eg har lert av det, å slutta med det. så nå prøve eg å bygga hu opp, og fokusera på det positiva...eg vurdere sterkt å sterilisera hu. kanskje hu blir meir stabil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være så mye, ofte bunner det nok i nervøsitet hos eier eller i at eier oppfører seg anderledes på konkurranse. Slet veldig med det med labradoren min, og det jeg har gjort er å oppføre meg veldig likt som jeg gjør på stevne. Jeg har trent mye på at jeg fomler, vimser, gjør nye ting på trening, mister fokus på hunden min (og at den allikevel skal fokusere på meg), prater med noen andre mellom øvelsene osv. Dette gjelder jo lydighet, men jeg tror man kan trekke mange paralleller ved agility også.

Jeg har også måtte endre holdning helt, og selv om jeg tar konkurranse veldig seriøst, så tenker jeg mer på det som en trening enn som en konkurranse på død og liv. Jeg er ikke livredd for at hunden min skal gjøre feil. Jeg driver heller ikke og tenker på at sånn og sånn og sånn MÅ jeg forberede meg, hvis ikke går det dårlig, og at slik og slik må jeg holde båndet, og slik og slik må jeg gjøre. Om jeg ikke får forberedt hunden min slik som planlagt, så er det ingen krise. Går det dårlig så er det nok mest pga psyken min og ikke det at jeg ikke fikk forberedt hunden godt nok :blink:

Edit: Jeg ville også ha bygget mer på positiv forsterkning, slik at hunden ikke blir redd for å feile, uansett hvordan formen din er. Om du er for ivrig for å prøve å motivere hunden din, så er det hunder som kan dempe av det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det var litt lurt. At eg legge treningo opp slik eg ville vært på ein konkurranse, det skal eg prøva:)

men eg føler ikkje sjølv at eg blir så veldig stressa og nervøs, men selfølgeleg er det ein heilt anna setting. Det eg og tenkte på var om me kunne prøva å leggja meir opp til fleire uoffisielle konkurransar i klubben, det lærer jo alle av:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Marie og Ellie skrev:
Jeg ble egentlig glad av å lese dette innlegget, for jeg så at hun dempet men trodde ikke du var klar over det :)

Tror du bør trene opp lengden hun kan gå uten belønning gradvis.. Og prøve å være glad og fornøyd i ringen. Du kan feks belønne mellom øvelsene med masse ros og at hun får hoppe på deg, eller ta et freestyletriks hun elsker.

(tror det er lov?)

Det virket som hun trodde du var streng (sikkert pga nerver?) og hun prøvde å dempe deg istedet for å gjøre sitt beste.

Om du er glad og positiv, og hun har lært seg å jobbe lenger uten belønning, så trenger hun ikke det lenger :blink:

Håper det er ok at jeg sier det... :lol:

Ja, jeg var kjempenervøs. Og skjønner veldig godt at hun ikke kjente meg igjen. Samme skjedde litt med mamma's hund (men vi besto ihvertfall bronsemerke).

Men takk for at du sier det, og supre triks. Vi skal også trene mye mer på egenhånd, på masse forskjellige steder. Sånn at det ikke bare er på trening hun skal være flink, men uansett hvor vi tar disse øvelsene!

God idé å ta et freestyletriks eller noe imellom, da lyser hun jo opp som en kanon! Ellers trener jeg også på at det er greit at jeg har nerver, vi skal fullføre for det. Det gjør jeg ved at jeg gjør meg selv skikkelig nervøs, men fortsetter å gi henne godbiter. Sånn at hun kanskje glemmer litt, for jeg blir nok aldri kvitt nervene 100%.

Vitany:

Du sier at du har vært litt streng med henne før, men lagt det på hyllen. Samme her, før straffet jeg når hun gjorde ting feil. Det har jeg dog sluttet helt med, og nå ignorerer jeg feil, og roser for riktig. Men da kan det jo være noe idet at man tidligere har gitt dem mer kjeft.. kanskje oppførsel på konkurranse banen og oppførsel når man straffet er ganske like.. siden de tydeligvis gir ganske lik oppførsel fra hunden sin side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nesten samme problem som deg.. Men hun demper ikke eller noe, kan tillogmed boffe litt, men hun er langt ifra så ivrig som på trening og da blir farta litt derretter.. :blink: Men på de to lydighetsstevnene derimot er det noe helt annet. Da dempa hun som bare fy og ville ikke være med meg. Kan sikkert ha noe med at jeg var pissnervøs når jeg gikk lydighet da :) Men på agilityen derimot er jeg ikke nervøs i det hele tatt (bare litt småkribling i magen, men regner med det gir seg når jeg får litt mer konkurranseerfaring) og bare gleder meg til å starte :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  vitany skrev:
i helga har eg vært på konkurranse med tispa mi(blanding border collie/buhund, 2 år) har trent aktiv agility i litt over 1 år, har startet i 2 konkurranser før, og dette blir då min 3... :| det som er problemet mitt er at hu blir veldig dempande på banen hu snuse i bakken, går ein anna vei og går veeeeeeeeeeeldi seint! men hu har blitt veldig dempande på trening, så eg har trent mykje motivasjon og korte økter. Prøve å fokusera kun på det positiva og ignorera det negative, og belønna ofta. Men hu er veldig opp ner i humør, ein dag er hu kjempegira og neste veldig dempande. Men kva kan væra grunnen til at hu er så dempande på agilitykonkurranse og kva kan eg gjera? eg føler eg motivere mykje og er klovn på banen, men hu ser jo omtrent andre veien. Det som og kan skje er at hu har ekstremt med energi med ein gong me begynner og springer av, og stikke. så eg har diska alt:) menmen, detta er jo berre trening på å konkurrera, så eg tar gledelig i mot gode tips=)

Kanskje du har årsaken der? Jeg vet om flere hunder som "kobler helt ut" når eieren begynner å styre. Det virker som om de må dempe den meget snåle eieren de har; en eier som ikke oppfører seg normalt, som roper og skriker og snakker med pipestemme.. :) Merker det godt på den ene av mine; hvis jeg begynner å kave og styre veldig mye med at hun skal ha fokus, så dropper hun helt ut, da gidder hun ikke være med teite meg som hun knapt kjenner igjen annet enn på lukten..! :) Men hvis jeg begynner å stole på henne, oppføre meg normalt og fokuserer på å belønne henne med noe HUN liker, da går alt så mye bedre!

Jeg ville gjort følgende:

- sluttet å "kave" og ikke oppført meg som en klovn som må "påkalle" oppmerksomheten til bikkja. Har du et oppmerksomhets/fokusproblem, så tren på fokus, ikke på å lokke og lure hunden til å holde fokus.

-fokuser på å belønn hunden. Fokuser på det som skjer ETTER et hinder/en kombinasjon, ikke på det som skjer FØR (ergo; slutt å lek klovn, og begynn å tren hunden din). Finn noen knakende gode belønninger.

- ikke straff/korriger hunden når den gjør feil. Agility skal være gøy! Overse det hvis hun gjør noe feil, og prøv heller på nytt eller fortsett på kombinasjonen. Selv om hun flere ganger har tatt en kombinasjon, betyr ikke det at hun KAN den ut og inn. Kanskje gjør du noe annerledes som gjør at hun blir usikker og dermed ikke "klarer" den slik du vil.

-bestem deg på forhånd (på trening) om du trener på ett spesielt hinder (innlæring/pirking) eller om du trener på fart og motivasjon i en kombinasjon/bane. Trener du på et hinder, kan du bryte hvis hun gjør feil og starte om igjen. Trener du på en kombinasjon må du bestemme deg på forhånd om du skal bryte dersom hun ikke klarer det, eller om du heller skal fortsette. Slik du beskriver hunden din akkurat nå, ville jeg trent litt på hvert hinder i kombinasjonen først for å få bekreftet at hun kan de. Deretter setter du sammen hindrene (gjerne baklengskjeder, men da må du også bryte dersom hun feiler), og jeg ville vel egentlig ikke feilet denne hunden så mye, siden hun allerede er litt på nippet til å falle ut. Du kan jo prøve deg frem og se om du kan feile henne; kanskje er det den tidligere korrigeringen hun har reagert på? Isj, jeg føler ikke jeg får til å forklare dette så godt i dag, men håper du skjønner hva jeg mener.. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo, eg forstod kva du meinte:)

hørrtes veldig logisk og bra ut! blir ofte til at eg gjere meg til meir klovn, og "maser" gjennom heile banen, for det har eg tenkt at eg må gjera for å holda motivasjonen oppe. Men det du på ein måte seier då er at eg skal ha meior fokus på belønning, at den er skikkeleg kjekk? slik at det ikkje blir så mykje mas gjennom heile banen. Å kanskje trena meir kontakt?

Er faktisk ein så sa til meg når eg trente LP ein gong at eg maste veldig mykje på hu, å at det var bedre viss eg brukte kun kommandoen og kroppsspråket, så eg kan jo selfølgeleg ta med meg detta videre til agility:) men synst det er litt vanskeleg å finna mellomtingen, å eg kan lett bli litt frustrert... ;S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knakandes bra ting å lage trd om, vi sliter nemlig av og til med det samme når vi trener lydighet (og periodevis på apporten). Jeg tror liksom jeg gjør ting som vanlig, men alikevel begynner dette rare dyret å dempe. Så gøy med tips

  labbis skrev:
Om du er for ivrig for å prøve å motivere hunden din, så er det hunder som kan dempe av det også.

Og når jeg leste dette tror jeg kanskje jeg har litt av problemet mitt. Når hunden minkobler ut prøver jeg å motivere med ekstra ros og motivasjon men det er jo en viss fare for at den blir feilslått.

Noen tips til hvordan man kan "låse opp" en hund som har låst seg fast i demping?

Vi har prøvd med lek, men har etterhvert konkludert med at det ikke er helt bra da han plutsellg låser seg her og om ting blir litt voldsomt (akkurat DET kommer nok dessverre av en liten ulike vi hadde i stua en gang. Jeg slo hjul og hunden var plutselig der bena mine landet...). Tar gjerne i mot tips på andre måter å løse han opp på:icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  vitany skrev:
jo, eg forstod kva du meinte:)

hørrtes veldig logisk og bra ut! blir ofte til at eg gjere meg til meir klovn, og "maser" gjennom heile banen, for det har eg tenkt at eg må gjera for å holda motivasjonen oppe. Men det du på ein måte seier då er at eg skal ha meior fokus på belønning, at den er skikkeleg kjekk? slik at det ikkje blir så mykje mas gjennom heile banen. Å kanskje trena meir kontakt?

Er faktisk ein så sa til meg når eg trente LP ein gong at eg maste veldig mykje på hu, å at det var bedre viss eg brukte kun kommandoen og kroppsspråket, så eg kan jo selfølgeleg ta med meg detta videre til agility:) men synst det er litt vanskeleg å finna mellomtingen, å eg kan lett bli litt frustrert... ;S

Ja, helt riktig! :sint_01:

  Shilamon skrev:
Knakandes bra ting å lage trd om, vi sliter nemlig av og til med det samme når vi trener lydighet (og periodevis på apporten). Jeg tror liksom jeg gjør ting som vanlig, men alikevel begynner dette rare dyret å dempe. Så gøy med tips

Og når jeg leste dette tror jeg kanskje jeg har litt av problemet mitt. Når hunden minkobler ut prøver jeg å motivere med ekstra ros og motivasjon men det er jo en viss fare for at den blir feilslått.

Noen tips til hvordan man kan "låse opp" en hund som har låst seg fast i demping?

Vi har prøvd med lek, men har etterhvert konkludert med at det ikke er helt bra da han plutsellg låser seg her og om ting blir litt voldsomt (akkurat DET kommer nok dessverre av en liten ulike vi hadde i stua en gang. Jeg slo hjul og hunden var plutselig der bena mine landet...). Tar gjerne i mot tips på andre måter å løse han opp på :icon_cry:

Jeg tar en pause. Når jeg da tar henne ut igjen, så tar jeg raskt av båndet, siden det er et signal til henne om å jobbe. Og da blir hun automatisk med på jobb.. :sint_01:

Jeg ville altså tatt en pause, kanskje en skikkelig god pause, og deretter begynt å trent på noe helt annet. Bare glem det du og bikkja dreiv og rota med øfr pausen, nå holder dere på med noe nytt. Kanskje kan du komme tilbake dit dere var før pausen etterhvert. Hvis du er ute i skogen og trener på apporten, ville jeg trent på noe annet en liten stund før du tok opp apporten igjen. Det skader jo ikke å trene litt sitt og ligg eller noen triks i skogen noen minutter, så har kanskje hunden glemt dempingen fra forrige økt, og dere kan begynne med nye ark og fargestifter. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...