Forbanna møkkabikkje

[Nell]

Det er vel ikke helt tilfeldig at Ipod angivelig er det store på mp3-fronten, og at man neppe kan forvente det samme av en billig kopi kjøpt på Europris? Jeg regner heller ikke med at 500-kroners mobilen jeg kjøper til poden har samme funksjoner som Iphonen søstera mi fikk til jul?

Mitt poeng var nettopp at fordi så mange ukjente faktorer spiller inn mht et hundekjøp (som det bl a også gjør ved kjøp av bolig, tomt og bruktbil), så burde man faktisk forvente at valpekjøper gjorde seg såpass umake at h*n undersøkte de mest grunnleggende ting på forhånd.

At man må være medlem av NKK for å komme inn på Dogweb er bortimot den teiteste unnskyldningen jeg hører, man må faktisk ikke være medlem noe sted for å bruke hue eller telefon og mail...

Faktum er jo at verdens beste, mest lovende valp, med ultimate fysiske og mentale egenskaper kan bli herpa hos valpekjøpere som ikke kan nok eller gidder nok. Kanskje oppdrettere skulle be om kunnskaps- og mentaltest av spekulantene som kontaktet dem også... Oddsen for et vellykket resultat for alle parter ville økt betraktelig.

Signerer den. Hadde ikke klart å formulere det bedre selv.

Det er selvfølgelig forskjell på en mp3 spiller og en hund, det håper jeg jo alle skjønner. Det jeg prøvde å få frem var forarbeidet man gjør før man kjøper et produkt. Noe mange ser ut til å være sløvere med ved hundekjøp, selv om det er et kjøp som har litt større konsekvenser enn å sitte med en dårlig mp3-spiller... Enkelte varer krever forskjellig forarbeid.

[Kira]

Det er faktisk ikke så lett å vite hvor man skal finne informasjon og heller ikke alltid så lett å få den informasjonen man er ute etter, da mange dessverre er en smule vanskelige, og stiller man ikke spørsmålet helt perfekt, nei da får man heller ikke noe svar.

spør man feks at man vil vite alt om en oppdretter eller noen linjer, så må man utdype det igjen. Er man da ny i hundeverden, så sliter man, for det er pokker meg ikke enkelt å forstå alt av forkortelser og hva alt mulig betyr.

Og selv om man har gjort det man kan, med de midlene man har, så kan man fortsatt ende opp med den ene i kullet som ikke er rektig navla. Det hjelper lite at mor, far og alle andre bakover og på siden er supre hunder, når man snakker om gener så kan det plutselig dukke opp en bikkje som ikke er rektig navla og dermed har man plutselig kjøpt katta i sekken.

Dessverre er det heller ikke alt man kan se på en valp når den er liten, noe ligger der og kommer ikke frem før bikkja har blitt tenåring. Uansett hvilke feil eller riktige ting man har gjort, vil dette nok komme frem, i større eller mindre grad. Det er som med mennesker, ta feks psoriasis som er en arvelig sykdom, det er faktisk mulig å få sykdommen selv om ingen i kjent familie har det. Samme som at bikkjer kan klikke mentalt, selv om alle i kjent familie har vært 110 stødige.

Å angripe de som faktisk har vært så uheldige å få en drittbikkje, ja det syns jeg er kjipt gjort.

Det er mange der ute som er mega gode på å prate for seg, og uansett om man er godtroende eller ikke så er det lett å bli lurt av en som vet å tvinne deg rundt finger'n.

[Caligula]

Finnes det en generell kjerneoppskrift for nøyaktig hva man bør gjøre før man bestemmer seg for hvilket kull? Hva er den i tilfelle? Jeg spør av nysgjerrighet for å se hva jeg har gjort feil/riktig i prosessen de gangene det har vært aktuelt. Det burde jo kunne oppsummeres i en generell punktliste, gjerne sånn man kan krysse av. ("Sjekk!")

[Lotta]

Det er faktisk ikke så lett å vite hvor man skal finne informasjon og heller ikke alltid så lett å få den informasjonen man er ute etter, da mange dessverre er en smule vanskelige, og stiller man ikke spørsmålet helt perfekt, nei da får man heller ikke noe svar. spør man feks at man vil vite alt om en oppdretter eller noen linjer, så må man utdype det igjen. Er man da ny i hundeverden, så sliter man, for det er pokker meg ikke enkelt å forstå alt av forkortelser og hva alt mulig betyr.

Nei, det er dessverre en kjensgjerning at kunnskap er makt.

Og selv om man har gjort det man kan, med de midlene man har, så kan man fortsatt ende opp med den ene i kullet som ikke er rektig navla. Det hjelper lite at mor, far og alle andre bakover og på siden er supre hunder, når man snakker om gener så kan det plutselig dukke opp en bikkje som ikke er rektig navla og dermed har man plutselig kjøpt katta i sekken.

Det er også en kjensgjerning at "shit happens" og at uforutsette ting kan dukke opp som hverken oppdretter, valpekjøper eller andre kunne ha forutsatt - og da kan man vanskelig skylde på noen, kan man vel?

Dessverre er det heller ikke alt man kan se på en valp når den er liten, noe ligger der og kommer ikke frem før bikkja har blitt tenåring. Uansett hvilke feil eller riktige ting man har gjort, vil dette nok komme frem, i større eller mindre grad. Det er som med mennesker, ta feks psoriasis som er en arvelig sykdom, det er faktisk mulig å få sykdommen selv om ingen i kjent familie har det. Samme som at bikkjer kan klikke mentalt, selv om alle i kjent familie har vært 110 stødige.

Nemlig.

Å angripe de som faktisk har vært så uheldige å få en drittbikkje, ja det syns jeg er kjipt gjort.

Det er mange der ute som er mega gode på å prate for seg, og uansett om man er godtroende eller ikke så er det lett å bli lurt av en som vet å tvinne deg rundt finger'n.

Spørsmålet er vel om man faktisk HAR vært uheldig, eller om man burde kunne vite bedre.

[Kira]

*klippet*

Det er også en kjensgjerning at "shit happens" og at uforutsette ting kan dukke opp som hverken oppdretter, valpekjøper eller andre kunne ha forutsatt - og da kan man vanskelig skylde på noen, kan man vel?

Spørsmålet er vel om man faktisk HAR vært uheldig, eller om man burde kunne vite bedre.

Nei da er det verre å skylde på noen, men en god og seriøs oppdretter bør være imøtekommende i slike situasjoner, fordi det er deres "produkt". Og sånn er det forhåpentligvis også, personlig har jeg dessverre ingen erfaring på det området.

Det er et spørsmål det er umulig å svare på for alle andre enn den det gjelder.

For min egen del så ser jeg jo at jeg nok kunne gjort enda mer resource, men jeg var dum og trudde virkelig jeg hadde vært flink, i tillegg ble jeg nok en anelse lurt av en veltalende valpeselger. Og som om ikke det var nok, så har bikkja muligens opplevd kjipe ting og er ikke mentalt som resten av familien.

Så her har jeg en hund som, hvis den hadde vært god mentalt, skulle ha takla det den har vært igjennom, men siden han ikke er helt i vater, så gjør han seg dårlig i en familie som får besøk og som bor i nærheten av andre ikke hundevante.

[Huldra]

Enkel matematikk, uten useriøse valpekjøpere ville det ikke finnes useriøse oppdrettere.

Og igjen - de hadde neppe gjort det om de ikke hadde blitt kvitt valpene...

My point exactly.

[Lotta]

Finnes det en generell kjerneoppskrift for nøyaktig hva man bør gjøre før man bestemmer seg for hvilket kull? Hva er den i tilfelle? Jeg spør av nysgjerrighet for å se hva jeg har gjort feil/riktig i prosessen de gangene det har vært aktuelt. Det burde jo kunne oppsummeres i en generell punktliste, gjerne sånn man kan krysse av. ("Sjekk!")

Nei, selvsagt finnes det ingen fasit for hundekjøpsforberedelser som vil garantere at man i sluttenden sitter med den ultimate stjernehunden i egne hender, men det finnes endel relativt enkle grep man kan (og bør?) ta før man styrter avgårde og henter nyanskaffelsen på nærmeste flyplass (eller fra nærmeste låve)...

1) Meld deg inn i raseklubben (gjerne også i andre land) i god tid før du har tenkt å anskaffe hunden, så du får tilgang til bl a:

NKKs Dogweb

Klubbens oppdretterliste / liste over godkjente kull / klubbens avlsråd (og avlsKRITERIER)

Klubbens raseinfo

Klubbens medlemsblader

2) Bruk nettet:

Se etter rasespesifikke problemstillinger som dukker opp, om folk spør om spesielle sykdommer (som klubben/oppdrettere kanskje ikke har snakket om).

Still SPØRSMÅL og vær KRITISK til svarene. (Sammenlign gjerne input fra ulike hold)

3) Sett deg inn i rasens historie, les bøker og blader, studer bilder!

4) Se så mange individer og besøk så mange oppdrettere/kenneler du bare kan.

Ta på, gå tur med, hils på, snakk med, klapp og stell så mange hunder av aktuell rase/blodslinjer som du får muligheten til.

Før du bestemmer deg for kull, sørg for å ha sett tispa, så mange i familien du bare kan - selvsagt også pappaen, og besøk kullet hos oppdretter! DET ER FAKTISK VIKTIG Å SE HVORDAN VALPENE VOKSER OPP, OG HVORDAN OPPDRETTER HÅNDTERER DEM!

Vær villig til å bruke TID og PENGER i jakten på den eneste rette hunden for deg!

5) Gå på utstillinger/prøver/treff og møt folk og dyr "borte fra heimen". Kjøp kataloger og ha med blokk og penn. Gjør notater (om atferd, førsteinntrykk, hva som blir sagt/gjort, etc)

6) Skriv/ring til oppdrettere og still "teite" spørsmål (Igjen - ta NOTATER), lytt til hint (det er ikke alle som er komfortable med å fortelle om sykdommer/defekter/problemer, men dersom noen foreslår at du f eks forhører deg om magedreining på linjene du funderer på, så er det formodentlig en grunn til det...).

Klarer du å få en dialog med gamle oppdrettere (dvs dem som har vært med i mange, mange år) så bruk dem for alt de er verdt. En oppdretter som elsker rasen sin vil være takknemlig for å få kontakt med nye entusiaster som viser konstruktiv interesse, og en erfaren oppdretter med rent mel i posen vil være åpen mht "mis-haps" i avlsarbeidet sitt - selvsagt, for alle VET jo at det er umulig å bare produsere feilfrie varer!

7) Be oppdretter om referanser, og kontakt valpekjøpere som har fått hund derfra fra før!

8) Vær ydmyk, innse at bare den som sover gjør ingen feil, og vær beredt til å skifte strategi/tankesett/planer dersom valpen din viser seg å være et annerledes individ enn det du har forestilt deg og planlagt.

Lykke til!

Nei da er det verre å skylde på noen, men en god og seriøs oppdretter bør være imøtekommende i slike situasjoner, fordi det er deres "produkt". Og sånn er det forhåpentligvis også, personlig har jeg dessverre ingen erfaring på det området

Det er et spørsmål det er umulig å svare på for alle andre enn den det gjelder..

Vel - tråden her handler jo om hvem man skal "skylde på"...

For min egen del så ser jeg jo at jeg nok kunne gjort enda mer resource, men jeg var dum og trudde virkelig jeg hadde vært flink, i tillegg ble jeg nok en anelse lurt av en veltalende valpeselger. Og som om ikke det var nok, så har bikkja muligens opplevd kjipe ting og er ikke mentalt som resten av familien.

Så her har jeg en hund som, hvis den hadde vært god mentalt, skulle ha takla det den har vært igjennom, men siden han ikke er helt i vater, så gjør han seg dårlig i en familie som får besøk og som bor i nærheten av andre ikke hundevante.

Hvem er det som skal avgjøre at det han har vært igjennom ikke er tilstrekkelig til å ha ødelagt ham? Hvordan vet du at bikkja ikke var som den skulle i utgangspunktet?

[PsychoLynx]

7) Be oppdretter om referanser, og kontakt valpekjøpere som har fått hund derfra fra før!

For man er ikke lite naiv om man tror at oppdretter gir deg tlf nr til de som IKKE er fornøyd?

[Lotta]

For man er ikke lite naiv om man tror at oppdretter gir deg tlf nr til de som IKKE er fornøyd?

Rare greier det der, hvis en oppdretter er gjennomført useriøs og drittsekk, så vil det ikke bli lett å finne særlig mange som er fornøyde... (og det går faktisk an å be om mer enn 1 referanse, vet du.)

[Kennel XO]

Dette får meg til å lure på hvorfor politiet er de rette til å teste valper. Har aldri hørt at det er vanlig, liksom.

Her kommer det en litt utdypende forklaring. Det var da svært da, liksom.

Ååååå ja. Så politiet vil teste valper de vurderer å kjøpe for å trene til tjenestehunder. Det oppklarer mye. Kunne du ikke sagt det med en gang, da. Da er det jo ikke du som bruker politiet til å teste valpene, men politiet som tester valpene for å se om de duger som tjenestehunder.

Dessuten er det slett ikke sikkert at en dugelig tjenestehund er egnet til andre formål, ikke sant. Fibi er ønsket hjertlig velkommen i redningshundklubben, fordi hun har endel driv de trenger at hundene har der. Ville ikke anbefalt henne som familiehund, liksom-

Beklager jeg tok det vist som en selvfølge at alle forsto og viste at politiet bruker mye tid og rersurser for å teste valpekull i utvelgelse av tjeneste hunder. Og selv om disse valpetestene ikke var et tema jeg annså det nødvendig å utdype i denne debatten i og med at det det ikke var det vi/jeg diskuterte... Så burde jeg jo selvfølgelig ha skjønt at du hadde behov for en dypere forklaring.

[PsychoLynx]

Rare greier det der, hvis en oppdretter er gjennomført useriøs og drittsekk, så vil det ikke bli lett å finne særlig mange som er fornøyde... (og det går faktisk an å be om mer enn 1 referanse, vet du.)

å jada, jeg veit. ei venninne ba om flere hu når hu kjøpte seg schæfer... Vet ikke om det var 3 eller 4 hu sku snakke med jeg. Men alle de var gode venner av oppdretter, og av de få som var fornøyd med bikkjene sine.

Jeg sier bare at det er en risiko å ta Men selvfølgelig, det bør være en del av alt annet man sjekker.

[Kira]

Hvem er det som skal avgjøre at det han har vært igjennom ikke er tilstrekkelig til å ha ødelagt ham? Hvordan vet du at bikkja ikke var som den skulle i utgangspunktet?

Det er vel vanskelig å avgjøre det, men han har blitt "evaluert" av ei som driver med de linjene, og han er ikke som de andre og heller ikke slik man vil at en hund skal være.

Men dette er vel en smule OT.

Når det gjelder skyld som det egentlig handler om, så er det i noen tilfeller veldig lett å se hvem som burde ha gjort hva. Men andre ganger er det nesten umulig, da det ofte er flere ting som spiller inn.

[Breeze]

For man er ikke lite naiv om man tror at oppdretter gir deg tlf nr til de som IKKE er fornøyd?

Og her kommer Dogweb inn i bildet. Om man velger seg ut noen tilfeldige hunder fra oppdrettet, og så spør oppdretter om man kan få snakke med eier til disse hundene, så får man kanskje et litt bedre (og korrekt?) grunnlag for undersøkelsen?

[Vala]

Okei, du kjøper en hund av bruksrase. Planen er at den skal iallefall brukes NOE innenfor en av bruksgrenene den er "laget" for. (altså, ikke nødvendigvis gjeterhund til gjeting, men også feks agility, lydighet osv, og schæfer til bruks osv, ja. dere forstår kanskje). I tilegg skal hunden gå overens med familie og venner, oppføre seg normalt i hverdagen, gå greit med de fleste andre hunder osv.

*klippet*

Hvem kan man "skylde" på da? Avl? Oppdretter? valpekjøper? tispe? Miljø?

Hva er meningen rundt om om dette?

Når utgangspunktet ditt er at hunden fungerer flotters hos den nye eieren og den gamle gjorde ekstremt mye i forsøk på å få det til å fungere, så vil jeg rett og slett støtte kennel XO i at da koker det ned til kjemi. Og manglende kjemi betyr ikke at hunden ikke liker deg- men man klarer ikke å "nå inn til den" på samme måte når en med "super kjemi" tar over.