Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbanna møkkabikkje


PsychoLynx

Recommended Posts

Det er vel ikke helt tilfeldig at Ipod angivelig er det store på mp3-fronten, og at man neppe kan forvente det samme av en billig kopi kjøpt på Europris? Jeg regner heller ikke med at 500-kroners mobilen jeg kjøper til poden har samme funksjoner som Iphonen søstera mi fikk til jul?

Mitt poeng var nettopp at fordi så mange ukjente faktorer spiller inn mht et hundekjøp (som det bl a også gjør ved kjøp av bolig, tomt og bruktbil), så burde man faktisk forvente at valpekjøper gjorde seg såpass umake at h*n undersøkte de mest grunnleggende ting på forhånd.

At man må være medlem av NKK for å komme inn på Dogweb er bortimot den teiteste unnskyldningen jeg hører, man må faktisk ikke være medlem noe sted for å bruke hue eller telefon og mail...

Faktum er jo at verdens beste, mest lovende valp, med ultimate fysiske og mentale egenskaper kan bli herpa hos valpekjøpere som ikke kan nok eller gidder nok. Kanskje oppdrettere skulle be om kunnskaps- og mentaltest av spekulantene som kontaktet dem også... Oddsen for et vellykket resultat for alle parter ville økt betraktelig.

Signerer den. Hadde ikke klart å formulere det bedre selv. :lol:

Det er selvfølgelig forskjell på en mp3 spiller og en hund, det håper jeg jo alle skjønner. Det jeg prøvde å få frem var forarbeidet man gjør før man kjøper et produkt. Noe mange ser ut til å være sløvere med ved hundekjøp, selv om det er et kjøp som har litt større konsekvenser enn å sitte med en dårlig mp3-spiller... Enkelte varer krever forskjellig forarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Det er faktisk ikke så lett å vite hvor man skal finne informasjon og heller ikke alltid så lett å få den informasjonen man er ute etter, da mange dessverre er en smule vanskelige, og stiller man ikke spørsmålet helt perfekt, nei da får man heller ikke noe svar.

spør man feks at man vil vite alt om en oppdretter eller noen linjer, så må man utdype det igjen. Er man da ny i hundeverden, så sliter man, for det er pokker meg ikke enkelt å forstå alt av forkortelser og hva alt mulig betyr.

Og selv om man har gjort det man kan, med de midlene man har, så kan man fortsatt ende opp med den ene i kullet som ikke er rektig navla. Det hjelper lite at mor, far og alle andre bakover og på siden er supre hunder, når man snakker om gener så kan det plutselig dukke opp en bikkje som ikke er rektig navla og dermed har man plutselig kjøpt katta i sekken.

Dessverre er det heller ikke alt man kan se på en valp når den er liten, noe ligger der og kommer ikke frem før bikkja har blitt tenåring. Uansett hvilke feil eller riktige ting man har gjort, vil dette nok komme frem, i større eller mindre grad. Det er som med mennesker, ta feks psoriasis som er en arvelig sykdom, det er faktisk mulig å få sykdommen selv om ingen i kjent familie har det. Samme som at bikkjer kan klikke mentalt, selv om alle i kjent familie har vært 110 stødige.

Å angripe de som faktisk har vært så uheldige å få en drittbikkje, ja det syns jeg er kjipt gjort.

Det er mange der ute som er mega gode på å prate for seg, og uansett om man er godtroende eller ikke så er det lett å bli lurt av en som vet å tvinne deg rundt finger'n.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det en generell kjerneoppskrift for nøyaktig hva man bør gjøre før man bestemmer seg for hvilket kull? Hva er den i tilfelle? Jeg spør av nysgjerrighet for å se hva jeg har gjort feil/riktig i prosessen de gangene det har vært aktuelt. Det burde jo kunne oppsummeres i en generell punktliste, gjerne sånn man kan krysse av. ("Sjekk!")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk ikke så lett å vite hvor man skal finne informasjon og heller ikke alltid så lett å få den informasjonen man er ute etter, da mange dessverre er en smule vanskelige, og stiller man ikke spørsmålet helt perfekt, nei da får man heller ikke noe svar. spør man feks at man vil vite alt om en oppdretter eller noen linjer, så må man utdype det igjen. Er man da ny i hundeverden, så sliter man, for det er pokker meg ikke enkelt å forstå alt av forkortelser og hva alt mulig betyr.

Nei, det er dessverre en kjensgjerning at kunnskap er makt.

Og selv om man har gjort det man kan, med de midlene man har, så kan man fortsatt ende opp med den ene i kullet som ikke er rektig navla. Det hjelper lite at mor, far og alle andre bakover og på siden er supre hunder, når man snakker om gener så kan det plutselig dukke opp en bikkje som ikke er rektig navla og dermed har man plutselig kjøpt katta i sekken.

Det er også en kjensgjerning at "shit happens" og at uforutsette ting kan dukke opp som hverken oppdretter, valpekjøper eller andre kunne ha forutsatt - og da kan man vanskelig skylde på noen, kan man vel?

Dessverre er det heller ikke alt man kan se på en valp når den er liten, noe ligger der og kommer ikke frem før bikkja har blitt tenåring. Uansett hvilke feil eller riktige ting man har gjort, vil dette nok komme frem, i større eller mindre grad. Det er som med mennesker, ta feks psoriasis som er en arvelig sykdom, det er faktisk mulig å få sykdommen selv om ingen i kjent familie har det. Samme som at bikkjer kan klikke mentalt, selv om alle i kjent familie har vært 110 stødige.

Nemlig.

Å angripe de som faktisk har vært så uheldige å få en drittbikkje, ja det syns jeg er kjipt gjort.

Det er mange der ute som er mega gode på å prate for seg, og uansett om man er godtroende eller ikke så er det lett å bli lurt av en som vet å tvinne deg rundt finger'n.

Spørsmålet er vel om man faktisk HAR vært uheldig, eller om man burde kunne vite bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

Det er også en kjensgjerning at "shit happens" og at uforutsette ting kan dukke opp som hverken oppdretter, valpekjøper eller andre kunne ha forutsatt - og da kan man vanskelig skylde på noen, kan man vel?

Spørsmålet er vel om man faktisk HAR vært uheldig, eller om man burde kunne vite bedre.

Nei da er det verre å skylde på noen, men en god og seriøs oppdretter bør være imøtekommende i slike situasjoner, fordi det er deres "produkt". Og sånn er det forhåpentligvis også, personlig har jeg dessverre ingen erfaring på det området.

Det er et spørsmål det er umulig å svare på for alle andre enn den det gjelder.

For min egen del så ser jeg jo at jeg nok kunne gjort enda mer resource, men jeg var dum og trudde virkelig jeg hadde vært flink, i tillegg ble jeg nok en anelse lurt av en veltalende valpeselger. Og som om ikke det var nok, så har bikkja muligens opplevd kjipe ting og er ikke mentalt som resten av familien.

Så her har jeg en hund som, hvis den hadde vært god mentalt, skulle ha takla det den har vært igjennom, men siden han ikke er helt i vater, så gjør han seg dårlig i en familie som får besøk og som bor i nærheten av andre ikke hundevante.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det en generell kjerneoppskrift for nøyaktig hva man bør gjøre før man bestemmer seg for hvilket kull? Hva er den i tilfelle? Jeg spør av nysgjerrighet for å se hva jeg har gjort feil/riktig i prosessen de gangene det har vært aktuelt. Det burde jo kunne oppsummeres i en generell punktliste, gjerne sånn man kan krysse av. ("Sjekk!")

Nei, selvsagt finnes det ingen fasit for hundekjøpsforberedelser som vil garantere at man i sluttenden sitter med den ultimate stjernehunden i egne hender, men det finnes endel relativt enkle grep man kan (og bør?) ta før man styrter avgårde og henter nyanskaffelsen på nærmeste flyplass (eller fra nærmeste låve)...

1) Meld deg inn i raseklubben (gjerne også i andre land) i god tid før du har tenkt å anskaffe hunden, så du får tilgang til bl a:

NKKs Dogweb

Klubbens oppdretterliste / liste over godkjente kull / klubbens avlsråd (og avlsKRITERIER)

Klubbens raseinfo

Klubbens medlemsblader

2) Bruk nettet:

Se etter rasespesifikke problemstillinger som dukker opp, om folk spør om spesielle sykdommer (som klubben/oppdrettere kanskje ikke har snakket om).

Still SPØRSMÅL og vær KRITISK til svarene. (Sammenlign gjerne input fra ulike hold)

3) Sett deg inn i rasens historie, les bøker og blader, studer bilder!

4) Se så mange individer og besøk så mange oppdrettere/kenneler du bare kan.

Ta på, gå tur med, hils på, snakk med, klapp og stell så mange hunder av aktuell rase/blodslinjer som du får muligheten til.

Før du bestemmer deg for kull, sørg for å ha sett tispa, så mange i familien du bare kan - selvsagt også pappaen, og besøk kullet hos oppdretter! DET ER FAKTISK VIKTIG Å SE HVORDAN VALPENE VOKSER OPP, OG HVORDAN OPPDRETTER HÅNDTERER DEM!

Vær villig til å bruke TID og PENGER i jakten på den eneste rette hunden for deg!

5) Gå på utstillinger/prøver/treff og møt folk og dyr "borte fra heimen". Kjøp kataloger og ha med blokk og penn. Gjør notater (om atferd, førsteinntrykk, hva som blir sagt/gjort, etc)

6) Skriv/ring til oppdrettere og still "teite" spørsmål (Igjen - ta NOTATER), lytt til hint (det er ikke alle som er komfortable med å fortelle om sykdommer/defekter/problemer, men dersom noen foreslår at du f eks forhører deg om magedreining på linjene du funderer på, så er det formodentlig en grunn til det...).

Klarer du å få en dialog med gamle oppdrettere (dvs dem som har vært med i mange, mange år) så bruk dem for alt de er verdt. En oppdretter som elsker rasen sin vil være takknemlig for å få kontakt med nye entusiaster som viser konstruktiv interesse, og en erfaren oppdretter med rent mel i posen vil være åpen mht "mis-haps" i avlsarbeidet sitt - selvsagt, for alle VET jo at det er umulig å bare produsere feilfrie varer!

7) Be oppdretter om referanser, og kontakt valpekjøpere som har fått hund derfra fra før!

8) Vær ydmyk, innse at bare den som sover gjør ingen feil, og vær beredt til å skifte strategi/tankesett/planer dersom valpen din viser seg å være et annerledes individ enn det du har forestilt deg og planlagt.

Lykke til!

Nei da er det verre å skylde på noen, men en god og seriøs oppdretter bør være imøtekommende i slike situasjoner, fordi det er deres "produkt". Og sånn er det forhåpentligvis også, personlig har jeg dessverre ingen erfaring på det området

Det er et spørsmål det er umulig å svare på for alle andre enn den det gjelder..

Vel - tråden her handler jo om hvem man skal "skylde på"...

For min egen del så ser jeg jo at jeg nok kunne gjort enda mer resource, men jeg var dum og trudde virkelig jeg hadde vært flink, i tillegg ble jeg nok en anelse lurt av en veltalende valpeselger. Og som om ikke det var nok, så har bikkja muligens opplevd kjipe ting og er ikke mentalt som resten av familien.

Så her har jeg en hund som, hvis den hadde vært god mentalt, skulle ha takla det den har vært igjennom, men siden han ikke er helt i vater, så gjør han seg dårlig i en familie som får besøk og som bor i nærheten av andre ikke hundevante.

Hvem er det som skal avgjøre at det han har vært igjennom ikke er tilstrekkelig til å ha ødelagt ham? Hvordan vet du at bikkja ikke var som den skulle i utgangspunktet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For man er ikke lite naiv om man tror at oppdretter gir deg tlf nr til de som IKKE er fornøyd?

Rare greier det der, hvis en oppdretter er gjennomført useriøs og drittsekk, så vil det ikke bli lett å finne særlig mange som er fornøyde... (og det går faktisk an å be om mer enn 1 referanse, vet du.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette får meg til å lure på hvorfor politiet er de rette til å teste valper. Har aldri hørt at det er vanlig, liksom.

Her kommer det en litt utdypende forklaring. Det var da svært da, liksom.

Ååååå ja. Så politiet vil teste valper de vurderer å kjøpe for å trene til tjenestehunder. Det oppklarer mye. Kunne du ikke sagt det med en gang, da. Da er det jo ikke du som bruker politiet til å teste valpene, men politiet som tester valpene for å se om de duger som tjenestehunder.

Dessuten er det slett ikke sikkert at en dugelig tjenestehund er egnet til andre formål, ikke sant. Fibi er ønsket hjertlig velkommen i redningshundklubben, fordi hun har endel driv de trenger at hundene har der. Ville ikke anbefalt henne som familiehund, liksom-

Beklager jeg tok det vist som en selvfølge at alle forsto og viste at politiet bruker mye tid og rersurser for å teste valpekull i utvelgelse av tjeneste hunder. Og selv om disse valpetestene ikke var et tema jeg annså det nødvendig å utdype i denne debatten i og med at det det ikke var det vi/jeg diskuterte... Så burde jeg jo selvfølgelig ha skjønt at du hadde behov for en dypere forklaring. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rare greier det der, hvis en oppdretter er gjennomført useriøs og drittsekk, så vil det ikke bli lett å finne særlig mange som er fornøyde... (og det går faktisk an å be om mer enn 1 referanse, vet du.)

å jada, jeg veit. ei venninne ba om flere hu når hu kjøpte seg schæfer... Vet ikke om det var 3 eller 4 hu sku snakke med jeg. Men alle de var gode venner av oppdretter, og av de få som var fornøyd med bikkjene sine.

Jeg sier bare at det er en risiko å ta :icon_confused: Men selvfølgelig, det bør være en del av alt annet man sjekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er det som skal avgjøre at det han har vært igjennom ikke er tilstrekkelig til å ha ødelagt ham? Hvordan vet du at bikkja ikke var som den skulle i utgangspunktet?

Det er vel vanskelig å avgjøre det, men han har blitt "evaluert" av ei som driver med de linjene, og han er ikke som de andre og heller ikke slik man vil at en hund skal være.

Men dette er vel en smule OT.

Når det gjelder skyld som det egentlig handler om, så er det i noen tilfeller veldig lett å se hvem som burde ha gjort hva. Men andre ganger er det nesten umulig, da det ofte er flere ting som spiller inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For man er ikke lite naiv om man tror at oppdretter gir deg tlf nr til de som IKKE er fornøyd?

Og her kommer Dogweb inn i bildet. Om man velger seg ut noen tilfeldige hunder fra oppdrettet, og så spør oppdretter om man kan få snakke med eier til disse hundene, så får man kanskje et litt bedre (og korrekt?) grunnlag for undersøkelsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, du kjøper en hund av bruksrase. Planen er at den skal iallefall brukes NOE innenfor en av bruksgrenene den er "laget" for. (altså, ikke nødvendigvis gjeterhund til gjeting, men også feks agility, lydighet osv, og schæfer til bruks osv, ja. dere forstår kanskje). I tilegg skal hunden gå overens med familie og venner, oppføre seg normalt i hverdagen, gå greit med de fleste andre hunder osv.

*klippet*

Hvem kan man "skylde" på da? Avl? Oppdretter? valpekjøper? tispe? Miljø?

Hva er meningen rundt om om dette?

Når utgangspunktet ditt er at hunden fungerer flotters hos den nye eieren og den gamle gjorde ekstremt mye i forsøk på å få det til å fungere, så vil jeg rett og slett støtte kennel XO i at da koker det ned til kjemi. Og manglende kjemi betyr ikke at hunden ikke liker deg- men man klarer ikke å "nå inn til den" på samme måte når en med "super kjemi" tar over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...