Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbanna møkkabikkje


PsychoLynx

Recommended Posts

Det er vel ikke helt tilfeldig at Ipod angivelig er det store på mp3-fronten, og at man neppe kan forvente det samme av en billig kopi kjøpt på Europris? Jeg regner heller ikke med at 500-kroners mobilen jeg kjøper til poden har samme funksjoner som Iphonen søstera mi fikk til jul?

Mitt poeng var nettopp at fordi så mange ukjente faktorer spiller inn mht et hundekjøp (som det bl a også gjør ved kjøp av bolig, tomt og bruktbil), så burde man faktisk forvente at valpekjøper gjorde seg såpass umake at h*n undersøkte de mest grunnleggende ting på forhånd.

At man må være medlem av NKK for å komme inn på Dogweb er bortimot den teiteste unnskyldningen jeg hører, man må faktisk ikke være medlem noe sted for å bruke hue eller telefon og mail...

Faktum er jo at verdens beste, mest lovende valp, med ultimate fysiske og mentale egenskaper kan bli herpa hos valpekjøpere som ikke kan nok eller gidder nok. Kanskje oppdrettere skulle be om kunnskaps- og mentaltest av spekulantene som kontaktet dem også... Oddsen for et vellykket resultat for alle parter ville økt betraktelig.

Signerer den. Hadde ikke klart å formulere det bedre selv. :lol:

Det er selvfølgelig forskjell på en mp3 spiller og en hund, det håper jeg jo alle skjønner. Det jeg prøvde å få frem var forarbeidet man gjør før man kjøper et produkt. Noe mange ser ut til å være sløvere med ved hundekjøp, selv om det er et kjøp som har litt større konsekvenser enn å sitte med en dårlig mp3-spiller... Enkelte varer krever forskjellig forarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Det er faktisk ikke så lett å vite hvor man skal finne informasjon og heller ikke alltid så lett å få den informasjonen man er ute etter, da mange dessverre er en smule vanskelige, og stiller man ikke spørsmålet helt perfekt, nei da får man heller ikke noe svar.

spør man feks at man vil vite alt om en oppdretter eller noen linjer, så må man utdype det igjen. Er man da ny i hundeverden, så sliter man, for det er pokker meg ikke enkelt å forstå alt av forkortelser og hva alt mulig betyr.

Og selv om man har gjort det man kan, med de midlene man har, så kan man fortsatt ende opp med den ene i kullet som ikke er rektig navla. Det hjelper lite at mor, far og alle andre bakover og på siden er supre hunder, når man snakker om gener så kan det plutselig dukke opp en bikkje som ikke er rektig navla og dermed har man plutselig kjøpt katta i sekken.

Dessverre er det heller ikke alt man kan se på en valp når den er liten, noe ligger der og kommer ikke frem før bikkja har blitt tenåring. Uansett hvilke feil eller riktige ting man har gjort, vil dette nok komme frem, i større eller mindre grad. Det er som med mennesker, ta feks psoriasis som er en arvelig sykdom, det er faktisk mulig å få sykdommen selv om ingen i kjent familie har det. Samme som at bikkjer kan klikke mentalt, selv om alle i kjent familie har vært 110 stødige.

Å angripe de som faktisk har vært så uheldige å få en drittbikkje, ja det syns jeg er kjipt gjort.

Det er mange der ute som er mega gode på å prate for seg, og uansett om man er godtroende eller ikke så er det lett å bli lurt av en som vet å tvinne deg rundt finger'n.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det en generell kjerneoppskrift for nøyaktig hva man bør gjøre før man bestemmer seg for hvilket kull? Hva er den i tilfelle? Jeg spør av nysgjerrighet for å se hva jeg har gjort feil/riktig i prosessen de gangene det har vært aktuelt. Det burde jo kunne oppsummeres i en generell punktliste, gjerne sånn man kan krysse av. ("Sjekk!")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk ikke så lett å vite hvor man skal finne informasjon og heller ikke alltid så lett å få den informasjonen man er ute etter, da mange dessverre er en smule vanskelige, og stiller man ikke spørsmålet helt perfekt, nei da får man heller ikke noe svar. spør man feks at man vil vite alt om en oppdretter eller noen linjer, så må man utdype det igjen. Er man da ny i hundeverden, så sliter man, for det er pokker meg ikke enkelt å forstå alt av forkortelser og hva alt mulig betyr.

Nei, det er dessverre en kjensgjerning at kunnskap er makt.

Og selv om man har gjort det man kan, med de midlene man har, så kan man fortsatt ende opp med den ene i kullet som ikke er rektig navla. Det hjelper lite at mor, far og alle andre bakover og på siden er supre hunder, når man snakker om gener så kan det plutselig dukke opp en bikkje som ikke er rektig navla og dermed har man plutselig kjøpt katta i sekken.

Det er også en kjensgjerning at "shit happens" og at uforutsette ting kan dukke opp som hverken oppdretter, valpekjøper eller andre kunne ha forutsatt - og da kan man vanskelig skylde på noen, kan man vel?

Dessverre er det heller ikke alt man kan se på en valp når den er liten, noe ligger der og kommer ikke frem før bikkja har blitt tenåring. Uansett hvilke feil eller riktige ting man har gjort, vil dette nok komme frem, i større eller mindre grad. Det er som med mennesker, ta feks psoriasis som er en arvelig sykdom, det er faktisk mulig å få sykdommen selv om ingen i kjent familie har det. Samme som at bikkjer kan klikke mentalt, selv om alle i kjent familie har vært 110 stødige.

Nemlig.

Å angripe de som faktisk har vært så uheldige å få en drittbikkje, ja det syns jeg er kjipt gjort.

Det er mange der ute som er mega gode på å prate for seg, og uansett om man er godtroende eller ikke så er det lett å bli lurt av en som vet å tvinne deg rundt finger'n.

Spørsmålet er vel om man faktisk HAR vært uheldig, eller om man burde kunne vite bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

Det er også en kjensgjerning at "shit happens" og at uforutsette ting kan dukke opp som hverken oppdretter, valpekjøper eller andre kunne ha forutsatt - og da kan man vanskelig skylde på noen, kan man vel?

Spørsmålet er vel om man faktisk HAR vært uheldig, eller om man burde kunne vite bedre.

Nei da er det verre å skylde på noen, men en god og seriøs oppdretter bør være imøtekommende i slike situasjoner, fordi det er deres "produkt". Og sånn er det forhåpentligvis også, personlig har jeg dessverre ingen erfaring på det området.

Det er et spørsmål det er umulig å svare på for alle andre enn den det gjelder.

For min egen del så ser jeg jo at jeg nok kunne gjort enda mer resource, men jeg var dum og trudde virkelig jeg hadde vært flink, i tillegg ble jeg nok en anelse lurt av en veltalende valpeselger. Og som om ikke det var nok, så har bikkja muligens opplevd kjipe ting og er ikke mentalt som resten av familien.

Så her har jeg en hund som, hvis den hadde vært god mentalt, skulle ha takla det den har vært igjennom, men siden han ikke er helt i vater, så gjør han seg dårlig i en familie som får besøk og som bor i nærheten av andre ikke hundevante.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det en generell kjerneoppskrift for nøyaktig hva man bør gjøre før man bestemmer seg for hvilket kull? Hva er den i tilfelle? Jeg spør av nysgjerrighet for å se hva jeg har gjort feil/riktig i prosessen de gangene det har vært aktuelt. Det burde jo kunne oppsummeres i en generell punktliste, gjerne sånn man kan krysse av. ("Sjekk!")

Nei, selvsagt finnes det ingen fasit for hundekjøpsforberedelser som vil garantere at man i sluttenden sitter med den ultimate stjernehunden i egne hender, men det finnes endel relativt enkle grep man kan (og bør?) ta før man styrter avgårde og henter nyanskaffelsen på nærmeste flyplass (eller fra nærmeste låve)...

1) Meld deg inn i raseklubben (gjerne også i andre land) i god tid før du har tenkt å anskaffe hunden, så du får tilgang til bl a:

NKKs Dogweb

Klubbens oppdretterliste / liste over godkjente kull / klubbens avlsråd (og avlsKRITERIER)

Klubbens raseinfo

Klubbens medlemsblader

2) Bruk nettet:

Se etter rasespesifikke problemstillinger som dukker opp, om folk spør om spesielle sykdommer (som klubben/oppdrettere kanskje ikke har snakket om).

Still SPØRSMÅL og vær KRITISK til svarene. (Sammenlign gjerne input fra ulike hold)

3) Sett deg inn i rasens historie, les bøker og blader, studer bilder!

4) Se så mange individer og besøk så mange oppdrettere/kenneler du bare kan.

Ta på, gå tur med, hils på, snakk med, klapp og stell så mange hunder av aktuell rase/blodslinjer som du får muligheten til.

Før du bestemmer deg for kull, sørg for å ha sett tispa, så mange i familien du bare kan - selvsagt også pappaen, og besøk kullet hos oppdretter! DET ER FAKTISK VIKTIG Å SE HVORDAN VALPENE VOKSER OPP, OG HVORDAN OPPDRETTER HÅNDTERER DEM!

Vær villig til å bruke TID og PENGER i jakten på den eneste rette hunden for deg!

5) Gå på utstillinger/prøver/treff og møt folk og dyr "borte fra heimen". Kjøp kataloger og ha med blokk og penn. Gjør notater (om atferd, førsteinntrykk, hva som blir sagt/gjort, etc)

6) Skriv/ring til oppdrettere og still "teite" spørsmål (Igjen - ta NOTATER), lytt til hint (det er ikke alle som er komfortable med å fortelle om sykdommer/defekter/problemer, men dersom noen foreslår at du f eks forhører deg om magedreining på linjene du funderer på, så er det formodentlig en grunn til det...).

Klarer du å få en dialog med gamle oppdrettere (dvs dem som har vært med i mange, mange år) så bruk dem for alt de er verdt. En oppdretter som elsker rasen sin vil være takknemlig for å få kontakt med nye entusiaster som viser konstruktiv interesse, og en erfaren oppdretter med rent mel i posen vil være åpen mht "mis-haps" i avlsarbeidet sitt - selvsagt, for alle VET jo at det er umulig å bare produsere feilfrie varer!

7) Be oppdretter om referanser, og kontakt valpekjøpere som har fått hund derfra fra før!

8) Vær ydmyk, innse at bare den som sover gjør ingen feil, og vær beredt til å skifte strategi/tankesett/planer dersom valpen din viser seg å være et annerledes individ enn det du har forestilt deg og planlagt.

Lykke til!

Nei da er det verre å skylde på noen, men en god og seriøs oppdretter bør være imøtekommende i slike situasjoner, fordi det er deres "produkt". Og sånn er det forhåpentligvis også, personlig har jeg dessverre ingen erfaring på det området

Det er et spørsmål det er umulig å svare på for alle andre enn den det gjelder..

Vel - tråden her handler jo om hvem man skal "skylde på"...

For min egen del så ser jeg jo at jeg nok kunne gjort enda mer resource, men jeg var dum og trudde virkelig jeg hadde vært flink, i tillegg ble jeg nok en anelse lurt av en veltalende valpeselger. Og som om ikke det var nok, så har bikkja muligens opplevd kjipe ting og er ikke mentalt som resten av familien.

Så her har jeg en hund som, hvis den hadde vært god mentalt, skulle ha takla det den har vært igjennom, men siden han ikke er helt i vater, så gjør han seg dårlig i en familie som får besøk og som bor i nærheten av andre ikke hundevante.

Hvem er det som skal avgjøre at det han har vært igjennom ikke er tilstrekkelig til å ha ødelagt ham? Hvordan vet du at bikkja ikke var som den skulle i utgangspunktet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For man er ikke lite naiv om man tror at oppdretter gir deg tlf nr til de som IKKE er fornøyd?

Rare greier det der, hvis en oppdretter er gjennomført useriøs og drittsekk, så vil det ikke bli lett å finne særlig mange som er fornøyde... (og det går faktisk an å be om mer enn 1 referanse, vet du.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette får meg til å lure på hvorfor politiet er de rette til å teste valper. Har aldri hørt at det er vanlig, liksom.

Her kommer det en litt utdypende forklaring. Det var da svært da, liksom.

Ååååå ja. Så politiet vil teste valper de vurderer å kjøpe for å trene til tjenestehunder. Det oppklarer mye. Kunne du ikke sagt det med en gang, da. Da er det jo ikke du som bruker politiet til å teste valpene, men politiet som tester valpene for å se om de duger som tjenestehunder.

Dessuten er det slett ikke sikkert at en dugelig tjenestehund er egnet til andre formål, ikke sant. Fibi er ønsket hjertlig velkommen i redningshundklubben, fordi hun har endel driv de trenger at hundene har der. Ville ikke anbefalt henne som familiehund, liksom-

Beklager jeg tok det vist som en selvfølge at alle forsto og viste at politiet bruker mye tid og rersurser for å teste valpekull i utvelgelse av tjeneste hunder. Og selv om disse valpetestene ikke var et tema jeg annså det nødvendig å utdype i denne debatten i og med at det det ikke var det vi/jeg diskuterte... Så burde jeg jo selvfølgelig ha skjønt at du hadde behov for en dypere forklaring. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rare greier det der, hvis en oppdretter er gjennomført useriøs og drittsekk, så vil det ikke bli lett å finne særlig mange som er fornøyde... (og det går faktisk an å be om mer enn 1 referanse, vet du.)

å jada, jeg veit. ei venninne ba om flere hu når hu kjøpte seg schæfer... Vet ikke om det var 3 eller 4 hu sku snakke med jeg. Men alle de var gode venner av oppdretter, og av de få som var fornøyd med bikkjene sine.

Jeg sier bare at det er en risiko å ta :icon_confused: Men selvfølgelig, det bør være en del av alt annet man sjekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er det som skal avgjøre at det han har vært igjennom ikke er tilstrekkelig til å ha ødelagt ham? Hvordan vet du at bikkja ikke var som den skulle i utgangspunktet?

Det er vel vanskelig å avgjøre det, men han har blitt "evaluert" av ei som driver med de linjene, og han er ikke som de andre og heller ikke slik man vil at en hund skal være.

Men dette er vel en smule OT.

Når det gjelder skyld som det egentlig handler om, så er det i noen tilfeller veldig lett å se hvem som burde ha gjort hva. Men andre ganger er det nesten umulig, da det ofte er flere ting som spiller inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For man er ikke lite naiv om man tror at oppdretter gir deg tlf nr til de som IKKE er fornøyd?

Og her kommer Dogweb inn i bildet. Om man velger seg ut noen tilfeldige hunder fra oppdrettet, og så spør oppdretter om man kan få snakke med eier til disse hundene, så får man kanskje et litt bedre (og korrekt?) grunnlag for undersøkelsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, du kjøper en hund av bruksrase. Planen er at den skal iallefall brukes NOE innenfor en av bruksgrenene den er "laget" for. (altså, ikke nødvendigvis gjeterhund til gjeting, men også feks agility, lydighet osv, og schæfer til bruks osv, ja. dere forstår kanskje). I tilegg skal hunden gå overens med familie og venner, oppføre seg normalt i hverdagen, gå greit med de fleste andre hunder osv.

*klippet*

Hvem kan man "skylde" på da? Avl? Oppdretter? valpekjøper? tispe? Miljø?

Hva er meningen rundt om om dette?

Når utgangspunktet ditt er at hunden fungerer flotters hos den nye eieren og den gamle gjorde ekstremt mye i forsøk på å få det til å fungere, så vil jeg rett og slett støtte kennel XO i at da koker det ned til kjemi. Og manglende kjemi betyr ikke at hunden ikke liker deg- men man klarer ikke å "nå inn til den" på samme måte når en med "super kjemi" tar over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...