Gå til innhold
Hundesonen.no

Bofellesskap med hund?


Miriam

Recommended Posts

Ei venninne av meg bor i bofellesskap med hund. De er tre jenter som deler leiligheten.. Hun jobber mens de to andre er studenter. Hun har en liten hund som er veldig medgjørlig og grei.. Er fint for henne at de andre ofte er hjemme når hun er på jobb, så slipper hunden å være så mye alene som den ellers ville vært.

Tror det kommer veldig an på hvaslags folk man bor med egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo takk, been there done that, og tviler litt på at jeg gjør det igjen om jeg ikke kjenner folk ekstremt godt. *ler*

Hundemessig så har det gått bra faktisk. Ingen har plaget hundene, luftet de uten min tillatelse, sluppet de ut noen steder, gitt de ting de ikke skal ha etc etc. Hundene (Bogar og Nirm) hadde aldri noe problemer med det. Nirm tisset på magen til en jeg bodde med, og raserte rommet til ei anna ei. Men sånn bortsett fra det, så gikk det greit. :whistle: Vi hadde alt fra 4 til 30 hunder i det ene bofelleskapet, men takk og pris bodde mesteparten ute da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du ikke ville gjort det igjen, da?

Jeg funderer litt på om det kan være en løsning, i hvertfall til jeg kommer meg mer økonomisk på fote :whistle:

To av de bofellesskapene var med folk som ikke akkurat var enkle å leve med, og hadde uvaner jeg ikke takler å fungere sammen med (ekstremt dårlig hygiene eksempel). Og jeg trur ikke jeg hadde orket å sette meg i noen situasjon å skulle fungere med slike folk en gang til. :)

Økonomisk sett er det gunstig ja, og det finnes garantert masse hyggelige mennesker i slike fellesskap og. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Eg bur samen med tre andre jenter i en leilighet i Stavanger, å to av oss har med hund. Sjøl så syns eg det e kjempegreit, å har ingen problemer med det! :whistle: Men det komme heilt an på ka folk du bur med. Me e så heldige at me har litt store leilighet, pluss hundegarde ute, og plen på andre siden, så me har god plass!:) Viktigste er å vere flink med å mosjonere å trene hunden din. Etter min mening er det ikke noe verdig liv for en hund om den er 90 % inne om dagene.. Så en må ver motivert til dette om det skal gå bra:) Men det er fullt mulig om du bare bor med de rette folka, og er rett innstilt! Men noen hunder egner seg mindre til det enn andre, hunder som trenger mye hjerne trim og mosjon må få dette stim..hørte om en boarder collie som ble helt "sprø" av å bo i et bofellesskap, så de måtte bare sende den hjem til familien. Men eg trur at den største grunnen til det er nok for lite engasjerte eigere..men det kan eg ikkje se sikkert heller.

Det var det eg meinte om saken :D

Me er veldig heldige med at me har godt turtereng, hundepark og agilitybane i gå avstand fra leiligheten:)

I tilegg går hundene våre veldig godt overens!

post-4705-1227281817_thumb.jpg

post-4705-1227281864_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har og gjør (forsåvidt) det, og det har aldri vært hundedelen som har vært noe problem. Eneste er at alle mine hunder har vært sånn at de kan holde seg i evigheter og evigheter, men bare når de er alene. Så dersom roomien kom hjem etter at hundene hadde vært alene i syv timer MÅTTE hun lufte de, ellers gikk det galt. Det var vanskelig med den forrige jeg delte leilighet med, men med hun jeg deler med nå går det fantastisk, og jeg er EVIG takknemlig for at hun forstår hundene mine, og virkelig anstrenger seg for å gjøre sitt beste med de. Det som er viktig tror jeg er å huske at hunden er ditt ansvar helt og fullt, selv om man nesten blir som en familie, det er lett å ta ting for gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor- og har bodd i bofellesskap med delte erfaringer. I fjor var bikkja valp og jeg kjente ikke de jeg flyttet inn med fra før av. Dette fungerte dårlig, ettersom de da gikk inn på rommet mitt og slapp henne ut, lærte henne at sofaen kunne hun få ligge i, fôret henne med gud-vet-hva så hun ble dårlig i magen osv.

I år bor jeg derimot med to gode venner og bikkja er alles kjæledegge. Hun hopper fra fang til fang, de spør om de kan få være med oss ut på tur og sier ifra hvis det skulle være noe :whistle: Å bo med ukjente ville jeg ikke gjort igjen (men det er ikke bare pga bikkja) men å bo i fellesskap med folk en kjenner og som en vet liker hund har jeg ingen problemer med. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bor for andre året i bofelleskap med hund. Bor med en jente og en gutt der vi jentene er studenter og gutten jobber. To hunder og jeg synes det fungerer utmerket. Hundene får selskap av hverandre og jeg har noen å gå tur med.

Værre med kombinasjonen hund- student enn hund- bofelleskap

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...