Gå til innhold
Hundesonen.no

Bofellesskap med hund?


Miriam

Recommended Posts

Ei venninne av meg bor i bofellesskap med hund. De er tre jenter som deler leiligheten.. Hun jobber mens de to andre er studenter. Hun har en liten hund som er veldig medgjørlig og grei.. Er fint for henne at de andre ofte er hjemme når hun er på jobb, så slipper hunden å være så mye alene som den ellers ville vært.

Tror det kommer veldig an på hvaslags folk man bor med egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo takk, been there done that, og tviler litt på at jeg gjør det igjen om jeg ikke kjenner folk ekstremt godt. *ler*

Hundemessig så har det gått bra faktisk. Ingen har plaget hundene, luftet de uten min tillatelse, sluppet de ut noen steder, gitt de ting de ikke skal ha etc etc. Hundene (Bogar og Nirm) hadde aldri noe problemer med det. Nirm tisset på magen til en jeg bodde med, og raserte rommet til ei anna ei. Men sånn bortsett fra det, så gikk det greit. :whistle: Vi hadde alt fra 4 til 30 hunder i det ene bofelleskapet, men takk og pris bodde mesteparten ute da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du ikke ville gjort det igjen, da?

Jeg funderer litt på om det kan være en løsning, i hvertfall til jeg kommer meg mer økonomisk på fote :whistle:

To av de bofellesskapene var med folk som ikke akkurat var enkle å leve med, og hadde uvaner jeg ikke takler å fungere sammen med (ekstremt dårlig hygiene eksempel). Og jeg trur ikke jeg hadde orket å sette meg i noen situasjon å skulle fungere med slike folk en gang til. :)

Økonomisk sett er det gunstig ja, og det finnes garantert masse hyggelige mennesker i slike fellesskap og. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Eg bur samen med tre andre jenter i en leilighet i Stavanger, å to av oss har med hund. Sjøl så syns eg det e kjempegreit, å har ingen problemer med det! :whistle: Men det komme heilt an på ka folk du bur med. Me e så heldige at me har litt store leilighet, pluss hundegarde ute, og plen på andre siden, så me har god plass!:) Viktigste er å vere flink med å mosjonere å trene hunden din. Etter min mening er det ikke noe verdig liv for en hund om den er 90 % inne om dagene.. Så en må ver motivert til dette om det skal gå bra:) Men det er fullt mulig om du bare bor med de rette folka, og er rett innstilt! Men noen hunder egner seg mindre til det enn andre, hunder som trenger mye hjerne trim og mosjon må få dette stim..hørte om en boarder collie som ble helt "sprø" av å bo i et bofellesskap, så de måtte bare sende den hjem til familien. Men eg trur at den største grunnen til det er nok for lite engasjerte eigere..men det kan eg ikkje se sikkert heller.

Det var det eg meinte om saken :D

Me er veldig heldige med at me har godt turtereng, hundepark og agilitybane i gå avstand fra leiligheten:)

I tilegg går hundene våre veldig godt overens!

post-4705-1227281817_thumb.jpg

post-4705-1227281864_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har og gjør (forsåvidt) det, og det har aldri vært hundedelen som har vært noe problem. Eneste er at alle mine hunder har vært sånn at de kan holde seg i evigheter og evigheter, men bare når de er alene. Så dersom roomien kom hjem etter at hundene hadde vært alene i syv timer MÅTTE hun lufte de, ellers gikk det galt. Det var vanskelig med den forrige jeg delte leilighet med, men med hun jeg deler med nå går det fantastisk, og jeg er EVIG takknemlig for at hun forstår hundene mine, og virkelig anstrenger seg for å gjøre sitt beste med de. Det som er viktig tror jeg er å huske at hunden er ditt ansvar helt og fullt, selv om man nesten blir som en familie, det er lett å ta ting for gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor- og har bodd i bofellesskap med delte erfaringer. I fjor var bikkja valp og jeg kjente ikke de jeg flyttet inn med fra før av. Dette fungerte dårlig, ettersom de da gikk inn på rommet mitt og slapp henne ut, lærte henne at sofaen kunne hun få ligge i, fôret henne med gud-vet-hva så hun ble dårlig i magen osv.

I år bor jeg derimot med to gode venner og bikkja er alles kjæledegge. Hun hopper fra fang til fang, de spør om de kan få være med oss ut på tur og sier ifra hvis det skulle være noe :whistle: Å bo med ukjente ville jeg ikke gjort igjen (men det er ikke bare pga bikkja) men å bo i fellesskap med folk en kjenner og som en vet liker hund har jeg ingen problemer med. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bor for andre året i bofelleskap med hund. Bor med en jente og en gutt der vi jentene er studenter og gutten jobber. To hunder og jeg synes det fungerer utmerket. Hundene får selskap av hverandre og jeg har noen å gå tur med.

Værre med kombinasjonen hund- student enn hund- bofelleskap

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...