Gå til innhold
Hundesonen.no

Bofellesskap med hund?


Miriam

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på om det er noen her inne som har erfaring fra å bo i bofellesskap med hund, både på godt og vondt? Jeg kjenner selv at jeg er skikkelig skeptisk, men så er jeg også ganske god på å se ulemper i det meste :whistle:

Skrevet

Ei venninne av meg bor i bofellesskap med hund. De er tre jenter som deler leiligheten.. Hun jobber mens de to andre er studenter. Hun har en liten hund som er veldig medgjørlig og grei.. Er fint for henne at de andre ofte er hjemme når hun er på jobb, så slipper hunden å være så mye alene som den ellers ville vært.

Tror det kommer veldig an på hvaslags folk man bor med egentlig..

Skrevet

Jo takk, been there done that, og tviler litt på at jeg gjør det igjen om jeg ikke kjenner folk ekstremt godt. *ler*

Hundemessig så har det gått bra faktisk. Ingen har plaget hundene, luftet de uten min tillatelse, sluppet de ut noen steder, gitt de ting de ikke skal ha etc etc. Hundene (Bogar og Nirm) hadde aldri noe problemer med det. Nirm tisset på magen til en jeg bodde med, og raserte rommet til ei anna ei. Men sånn bortsett fra det, så gikk det greit. :whistle: Vi hadde alt fra 4 til 30 hunder i det ene bofelleskapet, men takk og pris bodde mesteparten ute da...

Skrevet

Hva er det som gjør at du ikke ville gjort det igjen, da?

Jeg funderer litt på om det kan være en løsning, i hvertfall til jeg kommer meg mer økonomisk på fote :whistle:

Skrevet
Hva er det som gjør at du ikke ville gjort det igjen, da?

Jeg funderer litt på om det kan være en løsning, i hvertfall til jeg kommer meg mer økonomisk på fote :whistle:

To av de bofellesskapene var med folk som ikke akkurat var enkle å leve med, og hadde uvaner jeg ikke takler å fungere sammen med (ekstremt dårlig hygiene eksempel). Og jeg trur ikke jeg hadde orket å sette meg i noen situasjon å skulle fungere med slike folk en gang til. :)

Økonomisk sett er det gunstig ja, og det finnes garantert masse hyggelige mennesker i slike fellesskap og. :D

Skrevet

Hei! Eg bur samen med tre andre jenter i en leilighet i Stavanger, å to av oss har med hund. Sjøl så syns eg det e kjempegreit, å har ingen problemer med det! :whistle: Men det komme heilt an på ka folk du bur med. Me e så heldige at me har litt store leilighet, pluss hundegarde ute, og plen på andre siden, så me har god plass!:) Viktigste er å vere flink med å mosjonere å trene hunden din. Etter min mening er det ikke noe verdig liv for en hund om den er 90 % inne om dagene.. Så en må ver motivert til dette om det skal gå bra:) Men det er fullt mulig om du bare bor med de rette folka, og er rett innstilt! Men noen hunder egner seg mindre til det enn andre, hunder som trenger mye hjerne trim og mosjon må få dette stim..hørte om en boarder collie som ble helt "sprø" av å bo i et bofellesskap, så de måtte bare sende den hjem til familien. Men eg trur at den største grunnen til det er nok for lite engasjerte eigere..men det kan eg ikkje se sikkert heller.

Det var det eg meinte om saken :D

Me er veldig heldige med at me har godt turtereng, hundepark og agilitybane i gå avstand fra leiligheten:)

I tilegg går hundene våre veldig godt overens!

post-4705-1227281817_thumb.jpg

post-4705-1227281864_thumb.jpg

Skrevet

Har og gjør (forsåvidt) det, og det har aldri vært hundedelen som har vært noe problem. Eneste er at alle mine hunder har vært sånn at de kan holde seg i evigheter og evigheter, men bare når de er alene. Så dersom roomien kom hjem etter at hundene hadde vært alene i syv timer MÅTTE hun lufte de, ellers gikk det galt. Det var vanskelig med den forrige jeg delte leilighet med, men med hun jeg deler med nå går det fantastisk, og jeg er EVIG takknemlig for at hun forstår hundene mine, og virkelig anstrenger seg for å gjøre sitt beste med de. Det som er viktig tror jeg er å huske at hunden er ditt ansvar helt og fullt, selv om man nesten blir som en familie, det er lett å ta ting for gitt.

Skrevet

Jeg bor- og har bodd i bofellesskap med delte erfaringer. I fjor var bikkja valp og jeg kjente ikke de jeg flyttet inn med fra før av. Dette fungerte dårlig, ettersom de da gikk inn på rommet mitt og slapp henne ut, lærte henne at sofaen kunne hun få ligge i, fôret henne med gud-vet-hva så hun ble dårlig i magen osv.

I år bor jeg derimot med to gode venner og bikkja er alles kjæledegge. Hun hopper fra fang til fang, de spør om de kan få være med oss ut på tur og sier ifra hvis det skulle være noe :whistle: Å bo med ukjente ville jeg ikke gjort igjen (men det er ikke bare pga bikkja) men å bo i fellesskap med folk en kjenner og som en vet liker hund har jeg ingen problemer med. :(

Skrevet

bor for andre året i bofelleskap med hund. Bor med en jente og en gutt der vi jentene er studenter og gutten jobber. To hunder og jeg synes det fungerer utmerket. Hundene får selskap av hverandre og jeg har noen å gå tur med.

Værre med kombinasjonen hund- student enn hund- bofelleskap

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...