Gå til innhold
Hundesonen.no

Bofellesskap med hund?


Miriam

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på om det er noen her inne som har erfaring fra å bo i bofellesskap med hund, både på godt og vondt? Jeg kjenner selv at jeg er skikkelig skeptisk, men så er jeg også ganske god på å se ulemper i det meste :whistle:

Skrevet

Ei venninne av meg bor i bofellesskap med hund. De er tre jenter som deler leiligheten.. Hun jobber mens de to andre er studenter. Hun har en liten hund som er veldig medgjørlig og grei.. Er fint for henne at de andre ofte er hjemme når hun er på jobb, så slipper hunden å være så mye alene som den ellers ville vært.

Tror det kommer veldig an på hvaslags folk man bor med egentlig..

Skrevet

Jo takk, been there done that, og tviler litt på at jeg gjør det igjen om jeg ikke kjenner folk ekstremt godt. *ler*

Hundemessig så har det gått bra faktisk. Ingen har plaget hundene, luftet de uten min tillatelse, sluppet de ut noen steder, gitt de ting de ikke skal ha etc etc. Hundene (Bogar og Nirm) hadde aldri noe problemer med det. Nirm tisset på magen til en jeg bodde med, og raserte rommet til ei anna ei. Men sånn bortsett fra det, så gikk det greit. :whistle: Vi hadde alt fra 4 til 30 hunder i det ene bofelleskapet, men takk og pris bodde mesteparten ute da...

Skrevet

Hva er det som gjør at du ikke ville gjort det igjen, da?

Jeg funderer litt på om det kan være en løsning, i hvertfall til jeg kommer meg mer økonomisk på fote :whistle:

Skrevet
Hva er det som gjør at du ikke ville gjort det igjen, da?

Jeg funderer litt på om det kan være en løsning, i hvertfall til jeg kommer meg mer økonomisk på fote :whistle:

To av de bofellesskapene var med folk som ikke akkurat var enkle å leve med, og hadde uvaner jeg ikke takler å fungere sammen med (ekstremt dårlig hygiene eksempel). Og jeg trur ikke jeg hadde orket å sette meg i noen situasjon å skulle fungere med slike folk en gang til. :)

Økonomisk sett er det gunstig ja, og det finnes garantert masse hyggelige mennesker i slike fellesskap og. :D

Skrevet

Hei! Eg bur samen med tre andre jenter i en leilighet i Stavanger, å to av oss har med hund. Sjøl så syns eg det e kjempegreit, å har ingen problemer med det! :whistle: Men det komme heilt an på ka folk du bur med. Me e så heldige at me har litt store leilighet, pluss hundegarde ute, og plen på andre siden, så me har god plass!:) Viktigste er å vere flink med å mosjonere å trene hunden din. Etter min mening er det ikke noe verdig liv for en hund om den er 90 % inne om dagene.. Så en må ver motivert til dette om det skal gå bra:) Men det er fullt mulig om du bare bor med de rette folka, og er rett innstilt! Men noen hunder egner seg mindre til det enn andre, hunder som trenger mye hjerne trim og mosjon må få dette stim..hørte om en boarder collie som ble helt "sprø" av å bo i et bofellesskap, så de måtte bare sende den hjem til familien. Men eg trur at den største grunnen til det er nok for lite engasjerte eigere..men det kan eg ikkje se sikkert heller.

Det var det eg meinte om saken :D

Me er veldig heldige med at me har godt turtereng, hundepark og agilitybane i gå avstand fra leiligheten:)

I tilegg går hundene våre veldig godt overens!

post-4705-1227281817_thumb.jpg

post-4705-1227281864_thumb.jpg

Skrevet

Har og gjør (forsåvidt) det, og det har aldri vært hundedelen som har vært noe problem. Eneste er at alle mine hunder har vært sånn at de kan holde seg i evigheter og evigheter, men bare når de er alene. Så dersom roomien kom hjem etter at hundene hadde vært alene i syv timer MÅTTE hun lufte de, ellers gikk det galt. Det var vanskelig med den forrige jeg delte leilighet med, men med hun jeg deler med nå går det fantastisk, og jeg er EVIG takknemlig for at hun forstår hundene mine, og virkelig anstrenger seg for å gjøre sitt beste med de. Det som er viktig tror jeg er å huske at hunden er ditt ansvar helt og fullt, selv om man nesten blir som en familie, det er lett å ta ting for gitt.

Skrevet

Jeg bor- og har bodd i bofellesskap med delte erfaringer. I fjor var bikkja valp og jeg kjente ikke de jeg flyttet inn med fra før av. Dette fungerte dårlig, ettersom de da gikk inn på rommet mitt og slapp henne ut, lærte henne at sofaen kunne hun få ligge i, fôret henne med gud-vet-hva så hun ble dårlig i magen osv.

I år bor jeg derimot med to gode venner og bikkja er alles kjæledegge. Hun hopper fra fang til fang, de spør om de kan få være med oss ut på tur og sier ifra hvis det skulle være noe :whistle: Å bo med ukjente ville jeg ikke gjort igjen (men det er ikke bare pga bikkja) men å bo i fellesskap med folk en kjenner og som en vet liker hund har jeg ingen problemer med. :(

Skrevet

bor for andre året i bofelleskap med hund. Bor med en jente og en gutt der vi jentene er studenter og gutten jobber. To hunder og jeg synes det fungerer utmerket. Hundene får selskap av hverandre og jeg har noen å gå tur med.

Værre med kombinasjonen hund- student enn hund- bofelleskap

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...