Gå til innhold
Hundesonen.no

Bofellesskap med hund?


Miriam

Recommended Posts

Ei venninne av meg bor i bofellesskap med hund. De er tre jenter som deler leiligheten.. Hun jobber mens de to andre er studenter. Hun har en liten hund som er veldig medgjørlig og grei.. Er fint for henne at de andre ofte er hjemme når hun er på jobb, så slipper hunden å være så mye alene som den ellers ville vært.

Tror det kommer veldig an på hvaslags folk man bor med egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo takk, been there done that, og tviler litt på at jeg gjør det igjen om jeg ikke kjenner folk ekstremt godt. *ler*

Hundemessig så har det gått bra faktisk. Ingen har plaget hundene, luftet de uten min tillatelse, sluppet de ut noen steder, gitt de ting de ikke skal ha etc etc. Hundene (Bogar og Nirm) hadde aldri noe problemer med det. Nirm tisset på magen til en jeg bodde med, og raserte rommet til ei anna ei. Men sånn bortsett fra det, så gikk det greit. :whistle: Vi hadde alt fra 4 til 30 hunder i det ene bofelleskapet, men takk og pris bodde mesteparten ute da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at du ikke ville gjort det igjen, da?

Jeg funderer litt på om det kan være en løsning, i hvertfall til jeg kommer meg mer økonomisk på fote :whistle:

To av de bofellesskapene var med folk som ikke akkurat var enkle å leve med, og hadde uvaner jeg ikke takler å fungere sammen med (ekstremt dårlig hygiene eksempel). Og jeg trur ikke jeg hadde orket å sette meg i noen situasjon å skulle fungere med slike folk en gang til. :)

Økonomisk sett er det gunstig ja, og det finnes garantert masse hyggelige mennesker i slike fellesskap og. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Eg bur samen med tre andre jenter i en leilighet i Stavanger, å to av oss har med hund. Sjøl så syns eg det e kjempegreit, å har ingen problemer med det! :whistle: Men det komme heilt an på ka folk du bur med. Me e så heldige at me har litt store leilighet, pluss hundegarde ute, og plen på andre siden, så me har god plass!:) Viktigste er å vere flink med å mosjonere å trene hunden din. Etter min mening er det ikke noe verdig liv for en hund om den er 90 % inne om dagene.. Så en må ver motivert til dette om det skal gå bra:) Men det er fullt mulig om du bare bor med de rette folka, og er rett innstilt! Men noen hunder egner seg mindre til det enn andre, hunder som trenger mye hjerne trim og mosjon må få dette stim..hørte om en boarder collie som ble helt "sprø" av å bo i et bofellesskap, så de måtte bare sende den hjem til familien. Men eg trur at den største grunnen til det er nok for lite engasjerte eigere..men det kan eg ikkje se sikkert heller.

Det var det eg meinte om saken :D

Me er veldig heldige med at me har godt turtereng, hundepark og agilitybane i gå avstand fra leiligheten:)

I tilegg går hundene våre veldig godt overens!

post-4705-1227281817_thumb.jpg

post-4705-1227281864_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har og gjør (forsåvidt) det, og det har aldri vært hundedelen som har vært noe problem. Eneste er at alle mine hunder har vært sånn at de kan holde seg i evigheter og evigheter, men bare når de er alene. Så dersom roomien kom hjem etter at hundene hadde vært alene i syv timer MÅTTE hun lufte de, ellers gikk det galt. Det var vanskelig med den forrige jeg delte leilighet med, men med hun jeg deler med nå går det fantastisk, og jeg er EVIG takknemlig for at hun forstår hundene mine, og virkelig anstrenger seg for å gjøre sitt beste med de. Det som er viktig tror jeg er å huske at hunden er ditt ansvar helt og fullt, selv om man nesten blir som en familie, det er lett å ta ting for gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor- og har bodd i bofellesskap med delte erfaringer. I fjor var bikkja valp og jeg kjente ikke de jeg flyttet inn med fra før av. Dette fungerte dårlig, ettersom de da gikk inn på rommet mitt og slapp henne ut, lærte henne at sofaen kunne hun få ligge i, fôret henne med gud-vet-hva så hun ble dårlig i magen osv.

I år bor jeg derimot med to gode venner og bikkja er alles kjæledegge. Hun hopper fra fang til fang, de spør om de kan få være med oss ut på tur og sier ifra hvis det skulle være noe :whistle: Å bo med ukjente ville jeg ikke gjort igjen (men det er ikke bare pga bikkja) men å bo i fellesskap med folk en kjenner og som en vet liker hund har jeg ingen problemer med. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bor for andre året i bofelleskap med hund. Bor med en jente og en gutt der vi jentene er studenter og gutten jobber. To hunder og jeg synes det fungerer utmerket. Hundene får selskap av hverandre og jeg har noen å gå tur med.

Værre med kombinasjonen hund- student enn hund- bofelleskap

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...