Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelsnapping!


Happyface

Recommended Posts

Nei, det er slett ikke vanskelig! :D Når man får valpen napper man etterhvert av valpepelsen. Gjør det når valpen er sliten og trøtt og ta bare noen få hår av gangen. Hvis valpen spreller eller gjør motstand, ikke gi deg men fortsett til den er rolig. Når valpen har blitt 5-6 mnd kan du nappe litt inni pelsen igjen. Nå skal du lage ditt første lag, og napper bare litt her og litt der. Nå kan du kreve at valpen ikke gjør så mye motstand, og kanskje vil den ikke prøve å vri seg så mye unna heller.

Etter at denne jobben er gjort, vil jeg anbefale at du får oppdretteren din til å ta nappingen en gang eller to (eller resten av hundens liv hvis du ikke lærer deg alt selv). Oppdretteren vet (bør vite) hvordan hunden skal nappes og håndteres under napping, og gjør det med en trygg og stødig hånd. Når de er voksne skal de nappes ca hver 3. mnd, eller oftere (og mindre for hver gang) hvis dere skal drive aktivt med utstilling; da kan dere nappe 2. hver uke og holde hunden i utstillingskondisjon hele tiden. Uansett; be oppdretteren din forklare deg hvordan du skal gjøre det, og også vise deg hvordan det gjøres. La h*n vise deg på din egen valp, men gjerne også på en voksen hund så du har noe å se for deg når du napper, hvordan hunden til slutt skal oppføre seg under napping (totalt passiv, stående), og også utseendemessig. Det går nok kjempefint! Holder på akkurat nå å nappe litt på min 5,5mnd gamle valp, for å lage et nytt lag med pels. Vi tar litt av gangen, når hun er trøtt og rolig. Hun har veldig lyst å bare småtygge litt på fingrene mine mens jeg holder på, men da sier jeg bare mildt "nei", og skyver hodet hennes bort, så slutter hun. Ellers protesterer hun veldig lite. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Irsk terrier, ikke samme rase, men napping er sikkert litt ala det samme.

Jeg var kjempe bekymret for napping, forklaringene HØRES så vanskelige ut!

Men vet du hva, jeg ble overrasket hvor lett det var!!

Det som er viktig er trimbord, godt lys, tålmodighet og riktkige og gode redskaper, selv om det koster litt.

Da går det som en lek! Anbefaler å nappe lite og ofte, så blir det ikke alt på en gang, da ser det så håpløst ut for oss nybegynnere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du som sente en meldig til oppdretter kennelcairndale, der får du et år med gretis napping :)

Du kan jo melde deg inn i et trimmekurs da. Så på en nettside der hadde de trimme kurs.

Blir kanskje litt vanskelig når jeg bor over 5timer unna da :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til min terrier bruker jeg to ulike str på mars kniver og en MCnife kniv.

trimknivogknerten142.jpg

Til en Cairn terrier blir det mye grovere kniver, men du får nok navn på kniv og nr på knivblad av din oppdretter.

Det du trenger er underullkam, en nappekniv, et trimbord, en galge (vil jeg tro) og sånne fingerkondomer på fingrene kan være fint. Evt kritt.

Jeg har aldri nappen en cairn, men oppdretter jeg kjøpte terrier av hadde også cairn, så jeg har sett noen av knivene hennes.

Napping er tidkrevende, men det er ikke vanskelig. Du må beregne mye tid på pelsstell.

Det du også kan gjøre, det er å spørre dyrebutikker, dyrleger etc der du bor, om de vet om noen som napper for deg.

Men jeg synes du skal prøve selv, du får en fin kontakt med hunden, jeg roser mye og tar det som kos. Peico hopper opp på bordet av seg selv!

HAr du ikke trimbord kan du bruke hagebord etc, men pass på den står stødig, ikke glir!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg kanskje du blander med en annen rase, netteliten? Cairn nappes ikke med kniv (?), men med fingrene. Man trenger ikke noe utstyr, annet enn muligens engangshansker eller litt kritt. Trimmebord er for de som har flere hunder/napper andres hunder, til privat bruk kan man gjerne bruke noe annet. Det er tross alt bare snakk om napping 3-4 ganger i året, og da gidder i alle fall ikke jeg å kjøpe et trimmebord til 2000kr! :)

Men hvis du ender opp med å kjøpe deg cairn, så hør med oppdretteren din! H*n vil forklare alt dette for deg, og det er også noe du kan spørre om før du kjøper valp, eller når du tar kontakt med oppdrettere for å bli kjent med rasen. Nappingen er nå det minste problemet med en cairn terrier! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at Hulda skriver varmt for napping igjen! Men du må være klar over at det er forskjell på hunder som hos oss mennesker, noen er hårsåre og andre ikke! Min Cairn ble helt sprø når hun trodde hun skulle nappes, for de napper nemlig ikke døde hår som det blir påstått!

Så jeg har kjøpt en Coat King børste, og nå har min Cairn enderlig beg. å slappe av! Så skal du ikke ha hunden på utstilling så vil jeg anbefale den. Ser ikke noen grunn til å utsette en livredd hund for denne nappingen! Er hunden redd så er det dyreplageri mener jeg! :cool:

Så på min hund bruker jeg en blanding av Coat King og klippemaskin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, Cairn kan helt fint nappes med kniv her og der, men hovedsaklig med fingrene. Det er ikke så veldig vanskelig om man bare lærer seg det, men det er veldig greit å ha en oppdretter i bakhånda om nødvendig :cool:

Her i huset har jeg ikke sett noe til at hundene får vondt når de nappes hvertfall. Man mjo"holde igjen" pelsen, og kun nappe det ytterste. Napping skal i utgangspunktet ikke være vondt for hunden om det gjøres rett og om den har fått riktig tilvenning på napping.

EDIT: Må bare legge til en sak som gjør at man ikke alltid bør stole på oppdretter. En Cairn terrier valp på valpkurset vi var med på var barbert ned med barbermaskin. Da vi spurte hvorfor det var gjort svarte eieren av hunden at "oppdretteren sa vi skulle barbere den ned ved 3 mnd alder". ...................

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg en napperase, men har ett spørsmål i forhold til dette med at det er vondt for hunden?

Når napping gjøres med rett metode er det vel ikke "forferdelig" for hunden vel? Greit nok at hunder er forskjellige ja, men skulle da tro at det var bedre for hunden at pelsen stelles slik det er meningen at den skal stelles, i dette tilfelle napping? Pelsen har vel en funksjon for denne rasen også som muligens bør bevares selv om den ikke brukes i utstilling?

Happyface, har du ikke noen nærmere da som kan hjelpe deg? Her er man jo så forskjellig, men må nevne at jeg synes det er bra du undersøker pelsstellet på en aktuell rase før du bestemmer deg. Det er jo faktisk en viktig del av hundeholdet :happy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal høre med oppdretteren min ang dette med kniv, for det har jeg aldri sett henne bruke..

Men jeg kan ikke få presisert det nok: har man cairn, SKAL den nappes! Man ødelegger pelskvaliteten ved å ikke gjøre det, og nappingen har en funksjon! Når pelsen nappes, blir den stri, og pelsen beskytter da mot vær og vind, snø klumper ikke osv. Hvis man klipper/skjærer/alt annet enn å nappe, blir pelsen myk og ullen, snøen klabber, den beskytter ikke mot noe vær og vind, og til slutt blir den grå. Man ødelegger hundens livskvalitet ved å ikke nappe, siden pelsen da blir ødelagt. Det er renspikka tull å si at man bare kan droppe nappingen hvis man ikke har tenkt å stille ut! Har man ikke tenkt å nappe, så kjøper man seg ikke cairn, enkelt og greit. Blir som å si at man vil ha puddel eller cocker, men ikke klippe den, eller afghaner eller bichon frisè og ikke kamme den..

Og ang om det gjør vondt eller ikke; min valp på snart 6 mnd har blitt nappet en gang før, nå holder jeg på med gang nr to. Hun leer ikke på et øre når jeg napper, og det virker slett ikke vondt for henne. Jeg nappet henne første gangen da hun var ca 2 mnd, og hun gav heller ikke da uttrykk for at det gjorde vondt, så det tøvet tror jeg er tull, AnneM. Jeg tror hunden din har blitt redd for napping pga din reaksjon mens den har blitt nappet, og/eller at den har blitt klippet/brukt coat king på noe som har ført til at pelsen sitter hardere enn vanlig nappet pels, og at det derfor gjør vondt. Mer napping ville ha gjort saken bedre, og jeg kan anbefale deg en oppdretter som kan nappe hunden din og også lære den å ikke være hysterisk redd for napping i fremtiden. Send gjerne pm om du er interessert; det er mange som reiser mange titalls mil for å få hunden nappet hos henne.

Jeg har heller aldri noensinne sett en cairn som var hårsår (annet enn de som har blitt klippet, for da sitter pelsen bedre enn om den tidligere er nappet). Nei, finn deg en seriøs oppdretter som tar pelsstell på alvor, og lær av han/henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei man bør ikke kjøpe seg en napperase om man har den innstillingen at "jeg kan jo bare klippe den ned" Nå aner ikke jeg hvordan Cairnterrier oppdretterene er eller hvordan raseklubben legger ut info om rasen. Men jeg har surfet rundt på diverse West highland white terrier sider, og dette finner jeg på de fleste sidene/ raseklubben sine sider:

(kopiert fra kennel kriswestin sin hjemmeside. Står det samme på Westieklubben sine sider)

Trimming

Hvorfor skal Westiepelsen trimmes?

Westiepelsen består av to lag, innerst mot huden tett myk underull, ytterst stri, hard dekkpels.

Den gangen for lenge siden når Westien levde i det skotske høylandet og løp ute i busk og kratt hele dagen, trimmet pelsen nærmest seg selv. Det ble naturlig avgang av død pels, da kvister og kratt besørget "trimmingen".

Dagens Westie må trimmes av oss, ullen må skrapes bort når det blir for mye av den, og "døde" hår må nappes ut.

En riktig stelt Westiepels røyter omtrent ikke. Den isolerer mot kulde og varme, den er svært lett å holde ren og den blir nesten ikke våt.

For at hunden skal få en pels som isolerer om vinteren og kjøler om sommeren, så må den stelles regelmessig. En skikkelig Westiepels er meget enkelt å holde ren, la skitten tørke og børst det bort. Det er sjelden Westien trenger å bades med såpe, det holder stort sett å spyle vekk skitt med rent vann. Om den ikke har rullet seg i reveskit eller andre herligheter da!

Trimmingen må begynne når valpen er ganske ung. Det vil variere i hvilken alder den trimmes første gang, noen kan man nappe allerede ved 7-8 ukers alder, andre må gjerne vente i noen uker. Den skal i alle fall trimmes innen den er 4 måneder. Ta den med til trimmeren i 3-måneders alderen, så kan vedkommende vurdere om den skal nappes, eller om man må vente litt.

I valpetiden og frem til hunden har fått ordentlig stri pels, må den nappes ganske ofte.

Deretter skal den trimmes regelmessig hver 8.uke! Skal hunden skal på utstilling, må den nappes mye oftere. Og for å få det store, runde Westiehodet som alle blir så fasinert av, må hodet trimmes minst en gang i måneden.

Dersom det går mer enn 8 uker mellom hver trimming, blir pelsen fryktelig lang og tung å trimme. Det er et mareritt både for hund og trimmer. Gjør man det derimot regelmessig, vil det alltid ligge et fint lag med pels under den gamle pelsen som nappes bort, og hunden er velstelt og lett å holde ren til enhver tid.

Hvordan komme i gang med trimming?

En seriøs oppdretter sørger for at det allerede før du får hunden hjem, er gjort avtale med en person som kan trimme hunden din.

Du kan begynne å nappe pels med det samme du får hunden i hus. Noen få hår får du nok av, og det er en begynnelse. Ørene er det viktig å nappe ofte, særlig dersom de ikke har reist seg.

Det er svært viktig å lære hunden til å stå på bord, og finne seg i å bli børstet og håndtert. Pass på at du har et sklisikkert underlag, bilmatte eller lignende.

rimmingen kan gjøres med fingrene, eller man bruker en forholdsvis sløv trimmekniv, for man må ikke skjære av pelsen. Å lære å trimme Westie tar lang tid - og masse tålmodighet! Vårt største problem i dag er mangel på folk som kan trimme Westie. Slett ikke alle som sier at de kan det, vet hvordan Westien skal se ut, eller de klipper/skjærer pelsen for lettvinthets skyld. Og tar like mye betalt som de som trimmer skikkelig!

Det koster mellom 500-1000kr å få trimmet en Westie. Dette er noe man må kalkulere med før man kjøper hunden.

Du kan lære mye visst du har en trimmer som vil forklare hva han/hun gjør og hvorfor, når du er med hunden din til trimming.

Det arrangeres også trimmekurs i regi av Westieklubben og Norsk Terrier Klub.

Hva skjer hvis vi ikke trimmer, men klipper pelsen?

Pelsen endres fra å være stri og kraftig, til tynn fin ull.

Pelsen vil etter hvert floke seg voldsomt, og være svært vanskelig å børste ut skikkelig.

Pelsen blir veldig fort skitten, selv om den ser kritthvit ut når den er nyklippet.

Hundens hud vil lide på grunn av "mangel på luft". Hunden vil lettere klø seg, noe som igjen kan føre til sår og hudinfeksjoner.

OBS! Noen hundesalonger(og andre) averterer med at de trimmer Westie, men realiteten er at de klipper!

Be gjerne om referanser når du er på jakt etter trimmer.

Og dette fra Terrawestie sin side:

Hvordan/hvor skal du få din Westie trimmet?

En seriøs oppdretter sørger for at det allerede før du får hunden hjem, er gjort avtale med en person som kan trimme hunden din. For selv om du ønsker å trimme den selv, så tar dette tid å lære seg, og noen må hjelpe deg med trimmingen til du selv kommer i gang. Vær bare oppmersom på at det kan bli veldig lang vei å reise til trimmeren, for det er dessverre altfor få som kan trimme Westie. Dette er viktig å ta i betraktning når du skal velge rase. Har du den tålmodighet, tid og penger dette vil koste deg?

Noe napping kan du sikkert klare selv, og oppdretteren vil (forhåpentligvis) vise deg hva du enkelt kan starte med på egenhånd. Blant annet er ørene viktige å nappe ofte, særlig dersom de ikke har reist seg skikkelig enda.

Det er svært viktig å lære hunden å stå rolig på et bord, og finne seg i å bli børstet og håndtert.

Om du ikke har trimmebord, så pass på at du har et sklisikkert underlag. Bilmatte eller slike matter som er beregnet i badekaret er fine å bruke.

Trimmingen gjøres fortrinnsvis med fingrene om man er helt nybegynner, eller man bruker en sløv trimmekniv, for pelsen skal IKKE skjæres, men nappes ut.

Trimmekniven (misvisende navn) brukes kun til å holde fast i pelsen når man drar.

Å lære å trimme Westie tar lang tid - og masse tålmodighet!

Du kan lære mye hvis du har en trimmer som vil forklare hva han/hun gjør og hvorfor, når du er der med hunden din til trimming. Men, de fleste trimmere ønsker ikke å ha eieren til stede når de trimmer, og det skal man respektere! Det er mye lettere å få et godt samarbeide mellom trimmer og hund når ikke mor eller far er i rommet og "synes synd på den". Det er absolutt ikke synd på en hund som trimmes, tvert i mot, det er veldig synd på en Westie som ikke blir trimmet og stelt skikkelig!

Som nevnt over så er det mangel på folk som kan trimme Westie. Og slettes ikke alle som sier at de kan det, vet hvordan Westien skal se ut, eller de klipper/skjærer pelsen for lettvinthets skyld. Og tar minst like mye betalt som de som trimmer skikkelig! Det koster mellom 500 og 1000 kroner å få trimmet en Westie, og det er faktisk ikke dyrt for godt håndtverk. For å være sikker på at du går til en kvalifisert trimmer (om ikke din oppdretter har skaffet deg en), så bør du kontakte Westieklubben og få en anbefalt.

Det er en stor fordel om du har interesse for pelsstell og ønsker å lære å trimme hunden din selv. Det arrangeres trimmekurs i regi av Westieklubben og Norsk Terrier Klub.

Synes det er kjempepositivt at de VIRKELIG understreker viktigheten av napping, og at dette er noe man må lære seg eller faktisk bare kalkulere inn i kostnader og tid om man skaffer seg denne raen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hentet fra dincairn.no:

Hva er det som er så galt med å klippe en cairn-pels?

Lagt inn av rune den 1 august, 2007 - 07:28. hund

Mange er dessverre av den oppfatningen at pelsstell ikke er så viktig når man ikke skal vise hunden på utstilling. Enkelte kan også finne på å klippe pelsen, med den samme begrunnelsen. Dette er veldig feil! En velstelt cairn-pels skal ikke forbeholdes utstillingshunder, for en god pels har med hundens helse og velvære å gjøre. Og vi ønsker vel alle at hunden vår skal ha det bra? I denne artikkelen får du vite hva som egentlig skjer når du klipper en cairn-pels.

En cairn terrier pels har helt unike egenskaper, og er en svært viktig del av hunden. Derfor legges det også stor vekt på pelskvalitet på utstillinger. NKK/FCI sin rasestandard, sier dette om cairn terrier pelsen:

Meget viktig. Værbestandig. Dobbel, rikelig og stri, men ikke grov dekkpels. Kort, bløt og tett underull. Lett bølget pels tillatt.

Cairn terrieren har altså en "dobbel" pels. En kort og myk underpels som holder hunden varm på kalde dager, og en rikelig og stri overpels som beskytter mot vær og vind. Legg merke til at rasestandarden legger stor vekt på pelsens egenskaper, og mindre vekt på utseende. Og en pels med gode egenskaper er bra for alle cairn terriere, uansett om de stilles ut eller ei!

Underpelsen krever som regel lite stell. Om man børster hunden jevnlig, vil som regel løs underpels slippe lett. Overpelsen krever dog en del arbeid for at den skal holde en god kvalitet. Den kan nemlig ikke klippes, men må nappes ut med roten når den blir for lang (omlag 6-10 cm). Men hvorfor er det egentlig slik at den må nappes ut?

For å gi et godt svar på hvorfor en cairn-pels ikke kan klippes, må vi ta en grundig titt på hvordan hvert hår i overpelsen egentlig er bygd opp. Bildet nedenfor viser en typisk cairn terrier overpels. Klikk på bildet for å forstørre det, og studer det grundig. Deretter kommer du tilbake hit, og leser resten av artikkelen!

Nærbilde av cairn terrier pels (klikk på bildet for å forstørre det)

cairnpels_l.jpg

Det er nemlig slik at et pelshår varierer mye i utseende fra rot til tupp. Innerst ved roten er pelsen svært tynn og myk. Den har også som regel lite eller ingen farge (pigmenter). Følger man så pelsen fra rot og utover mot tupp, ser vi at det er tynt og fargeløst en god stund, for så å bli tykk og stri. Den tykke og strie delen har også farger, i motsetning til den tynne delen.

Hva skjer så når du klipper pelsen? Jo, da sitter du igjen med en pels som kun består av den tynne og myke delen av pels-hårene! Fargen forsvinner også, og en cairn som har fått klippet pelsen over flere år er ofte et trist syn. Den blir "kommune-farget", og får en myk bomullspels. Om du derimot napper ut hårene, frigjør du hårsekkene til å produsere ny og fin pels.

Om en klippet cairn terrier er ute i regnvær, blir den skikkelig våt! En velstelt cairn kan riste av seg vannet, og er tørr i løpet av få minutter. Skitt og støv fester seg også mye lettere i en klippet pels, og man kan få lukt- og hud-problemer. Dermed kan det også bli nødvendig å begynne å bade hunden. En cairn som får nappet pelsen trenger sjelden å bades. Personlig har jeg aldri badet våre cairn terriere, bare spylt dem i rent vann om de har rullet seg i noe illeluktende.

Det finnes en del kniver og "raker" å få kjøpt, hvor selgerne hevder at pelsen ikke klippes. Dette er feil. Alle de finurlige dingsene jeg har sett på, klipper pelsen. Det finnes nok ingen snarveier til suksess her, en cairn-pels må nappes ut for hånd. Om du har lyst til å gjøre det selv, anbefaler jeg at du ser på vår trimmeguide. Om du ikke har lyst til å gjøre dette arbeidet selv, bør du levere den til en cairn-trimmer. Vær obs på at det ikke er så mange som kan trimme en cairn riktig, og du kan risikere at "vanlige" hundetrimmere finner på å klippe pelsen. Bruk CTK sin oversikt over trimmere for å finne en som kan trimme denne rasen!

Jeg håper at jeg med denne artikkelen (og bilde-illustrasjonen) har overbevist deg om at skikkelig pels-stell ikke er noe som er forbeholdt utstillingshunder. Å klippe pelsen kan være både stygt og skadelig, mens en nappet pels gir en sunn og pen hund.

Edit: Fikk lagt inn bilde, pluss uthevet noe jeg mener er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal høre med oppdretteren min ang dette med kniv, for det har jeg aldri sett henne bruke..

Joda, Cairn kan helt fint nappes med kniv her og der, men hovedsaklig med fingrene. Det er ikke så veldig vanskelig om man bare lærer seg det, men det er veldig greit å ha en oppdretter i bakhånda om nødvendig :D

Sorry for at jeg bumper tråden eller hva det nå heter, men nå har jeg snakket med min oppdretter om bruk av kniv i nappingen. Hun har en kniv, en veldig dyr en sådan, fordi det ble reklamert med at den ikke skar hårene, men nappet de skånsomt ut. Hennes erfaring er at uansett hvor sløv kniven er, og hvor bra den skal være, så skjærer den, og det er ikke slik en cairn skal nappes. Hårene skal dras ut med roten, og det får ikke en kniv til. Over tid blir resultatet dårligere, fordi pelsen får samme struktur som når den blir klippet. Skal man ha perfekt resultat, må man bruke fingrene (med evt hansker, fingerbøl, kritt, men poenget er at hårene skal dras ut, ikke skjæres over).

Spurte også om en cairn kunne bli mer hårsår jo eldre den ble og jo flere ganger den ble nappet, men det syntes hun hørtes helt snålt ut. Hun trodde også det var noen som hadde nappet den og som ikke hadde vært bestemt nok med den. Jeg stoler på det oppdretteren min sier, for hun er veldig flink å nappe, og hun har mange kunder som kommer langveis fra (fra andre fylker og landsdeler) for å få nappet hunden sin hos henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du Huldra at du skriver så lange avhandlinger et jeg personlig blir helt matt! ;-) Og noe av det du skrev ang. meg og hunden min er bare tull! Du skrev bl. a.:

"Jeg nappet henne første gangen da hun var ca 2 mnd, og hun gav heller ikke da uttrykk for at det gjorde vondt, så det tøvet tror jeg er tull, AnneM. Jeg tror hunden din har blitt redd for napping pga din reaksjon mens den har blitt nappet, og/eller at den har blitt klippet/brukt coat king på noe som har ført til at pelsen sitter hardere enn vanlig nappet pels, og at det derfor gjør vondt. Mer napping ville ha gjort saken bedre, og jeg kan anbefale deg en oppdretter som kan nappe hunden din og også lære den å ikke være hysterisk redd for napping i fremtiden. Send gjerne pm om du er interessert; det er mange som reiser mange titalls mil for å få hunden nappet hos henne."

For det første: Jeg kjøpte ikke hunden før den var 2 1/2 år, og da jeg tok frem børsten krøp stakkaren under bordet! (forrige eier påsto at hun var blitt skremt hos en såkalt hundetrimmer). Dette fikk meg jo til å lure, så jeg ringte forrige eier, og her er hva hun anbefalte meg: å prøve med godsaker og ros til hunden når hun skulle nappes. Hun overså godsakene glatt, var bare livredd!

Jeg tror ikke damen riktig skjønte/ville skjønne, hvor desperat hunden var, til tross for at hun hadde hatt henne i 2 1/2 år!

Nå har hun 2 Cairn, og de gjør ingenting av å bli nappet, sier hun. Så som jeg tidligere har skrevet: Det er like stor forskjell når det gjelder hårsårhet hos hunder som hos oss mennesker!

Og dum som jeg var dro jeg til en anerkjent kennel som den forrige eieren anbefalte. Da ble den vettskremte bikkja mi bundet fast i en slags snare, som jeg har sett blitt brukt hos flere hundetrimmere. Og enda forsatte jeg med denne iditiske nappingen! Det var en god venninde som til slutt fikk meg til å innse at dette var rene dyrplageriet, da hun så den lille rosa magen på hunden min! Jeg skammer meg ennå når jeg tenker på dette!

Nå er hunden 9 år, og skal ikke pines mer! Jeg bruker foruten Coat King, en såkalt underulls kniv som jeg i sin tid anskaffet meg til min Riesen. Og så bruker jeg selvsagt maskin da, mothårs, og hun har fortsatt den strie pelsen i behold etter to årlige klipp på denne måten!

Og jeg bukte IKKE Coat King på henne før jeg oppdaget at napping gjorde henne nærmest sprø av skrekk! Da var det et enkelt alternativ!

Min svigerinne har prøvd å nappe henne, m. godsaker innen rekkevidde, men måtte gi opp, og gikk da over til Coat King , og maskin.

Og når jeg til gjengjeld har ei nummen høyrehand, så sier det vel seg selv at dette blir håpløst!

Men jeg kan jo sende deg en pm ang. den kenneleieren som har bidratt godt til at bikkja mi er livredd! Selvsagt godt hjulpet av meg, i min totale uvitenhet!

Mannen min påstår at jeg hadde ikke lest "bruksanvisningen" godt nok da jeg kjøpte henne, ellers så hadde jeg aldri skaffet meg en hund som skal nappes, og han har helt rett! ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry for at jeg bumper tråden eller hva det nå heter, men nå har jeg snakket med min oppdretter om bruk av kniv i nappingen. Hun har en kniv, en veldig dyr en sådan, fordi det ble reklamert med at den ikke skar hårene, men nappet de skånsomt ut. Hennes erfaring er at uansett hvor sløv kniven er, og hvor bra den skal være, så skjærer den, og det er ikke slik en cairn skal nappes. Hårene skal dras ut med roten, og det får ikke en kniv til. Over tid blir resultatet dårligere, fordi pelsen får samme struktur som når den blir klippet. Skal man ha perfekt resultat, må man bruke fingrene (med evt hansker, fingerbøl, kritt, men poenget er at hårene skal dras ut, ikke skjæres over).

Napping med kniv er en treningssak og handler om teknikk - ikke kniven i seg selv. Jeg får det ikke til, så jeg bruker fingrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du Huldra at du skriver så lange avhandlinger et jeg personlig blir helt matt! ;-) Og noe av det du skrev ang. meg og hunden min er bare tull! Du skrev bl. a.:

"Jeg nappet henne første gangen da hun var ca 2 mnd, og hun gav heller ikke da uttrykk for at det gjorde vondt, så det tøvet tror jeg er tull, AnneM. Jeg tror hunden din har blitt redd for napping pga din reaksjon mens den har blitt nappet, og/eller at den har blitt klippet/brukt coat king på noe som har ført til at pelsen sitter hardere enn vanlig nappet pels, og at det derfor gjør vondt. Mer napping ville ha gjort saken bedre, og jeg kan anbefale deg en oppdretter som kan nappe hunden din og også lære den å ikke være hysterisk redd for napping i fremtiden. Send gjerne pm om du er interessert; det er mange som reiser mange titalls mil for å få hunden nappet hos henne."

For det første: Jeg kjøpte ikke hunden før den var 2 1/2 år, og da jeg tok frem børsten krøp stakkaren under bordet! (forrige eier påsto at hun var blitt skremt hos en såkalt hundetrimmer). Dette fikk meg jo til å lure, så jeg ringte forrige eier, og her er hva hun anbefalte meg: å prøve med godsaker og ros til hunden når hun skulle nappes. Hun overså godsakene glatt, var bare livredd!

Jeg tror ikke damen riktig skjønte/ville skjønne, hvor desperat hunden var, til tross for at hun hadde hatt henne i 2 1/2 år!

Nå har hun 2 Cairn, og de gjør ingenting av å bli nappet, sier hun. Så som jeg tidligere har skrevet: Det er like stor forskjell når det gjelder hårsårhet hos hunder som hos oss mennesker!

Og dum som jeg var dro jeg til en anerkjent kennel som den forrige eieren anbefalte. Da ble den vettskremte bikkja mi bundet fast i en slags snare, som jeg har sett blitt brukt hos flere hundetrimmere. Og enda forsatte jeg med denne iditiske nappingen! Det var en god venninde som til slutt fikk meg til å innse at dette var rene dyrplageriet, da hun så den lille rosa magen på hunden min! Jeg skammer meg ennå når jeg tenker på dette!

Nå er hunden 9 år, og skal ikke pines mer! Jeg bruker foruten Coat King, en såkalt underulls kniv som jeg i sin tid anskaffet meg til min Riesen. Og så bruker jeg selvsagt maskin da, mothårs, og hun har fortsatt den strie pelsen i behold etter to årlige klipp på denne måten!

Og jeg bukte IKKE Coat King på henne før jeg oppdaget at napping gjorde henne nærmest sprø av skrekk! Da var det et enkelt alternativ!

Min svigerinne har prøvd å nappe henne, m. godsaker innen rekkevidde, men måtte gi opp, og gikk da over til Coat King , og maskin.

Og når jeg til gjengjeld har ei nummen høyrehand, så sier det vel seg selv at dette blir håpløst!

Men jeg kan jo sende deg en pm ang. den kenneleieren som har bidratt godt til at bikkja mi er livredd! Selvsagt godt hjulpet av meg, i min totale uvitenhet!

Mannen min påstår at jeg hadde ikke lest "bruksanvisningen" godt nok da jeg kjøpte henne, ellers så hadde jeg aldri skaffet meg en hund som skal nappes, og han har helt rett! ;-)

For det første; jeg skrev om min hund, som ikke reagerer på at jeg napper henne. Hun rykker ikke til eller hyler eller prøver å kave seg unna. Hun tygger av og til litt på fingrene mine, men det gjør hun ellers også.

Mulig din hund ikke har blitt godt nok vant til napping på en skikkelig måte, det er alt jeg skal frem til. Når jeg ser min oppdretter nappe hunder som ikke har blitt nappet så mye, så står hun ikke og diller med godbiter og annet snask. Hun setter de på trimmebordet, og tar på båndet som henger i galgen (som jeg antar er det du kaller "snare" som er meget vanlig å bruke på trimmebord for å få hunder til å stå i ro og ikke snu seg rundt hele tiden), og så napper hun. Det blir akkurat som med kloklipp, tannsjekk, vaksine, dusjing eller andre "kjipe" ting som hunder rett og slett bare MÅ igjennom - de har ikke noe valg, man diller og duller ikke med de, man bare gjør det man skal og eventuel gir de godis etterpå hvis de har vært flinke. Min erfaring er at man ofte ødelegger mye for seg selv (og hunden) hvis man prøver å lokke og lure de til slike ting. De blir mer redd og usikker, og de driter da langt i godisen for de skjønner jo at man ikke har "makta" og at de klarer å vri seg unna bare de prøver lenge nok.

Hva "den lille rosa magen" har med napping å gjøre, skjønner jeg ikke? Det er mange cairn som har rosa mage..? Det er ikke alle som har så mye pels på magen, så der blir de jo lite nappet uansett. Forklar gjerne! Du skriver også at hunden din ble livredd bare den så en børste. Hva har det med saken å gjøre? Man skal børste en cairn oftere enn man napper, men hunden din har kanskje ikke blitt vant til at børsting er en fin ting? Min cairn liker både børste og kam, selv om de av og til tar med seg noen hårstrå på vei gjennom pelsen. Hun liker å bli klødd med børsten og å bli kammet. Kanskje din hund har funnet ut at den slipper å bli børstet når den viser unngåelsesatferd? Hvordan gjør du det egentlig nå som du klipper pelsen; da må du jo børste hunden kjempeofte for at den ikke skal floke seg, eller holder du pelsen helt kort hele tiden? Og hvordan reagerer hunden din på klippemaskin og coat king? Hvis hun ikke blir redd disse, hvorfor blir hun redd børsten??

Hun som eide din hund før, som nå har to hunder som ikke bryr seg om napping, det kan jo ganske enkelt komme av at hun har blitt flinkere til å nappe/behandler hundene annerledes når de nappes. Min forrige hund var umulig å klippe klør på, de to jeg har nå er det null problem. Årsaken er at JEG har endret meg, ikke at det var noe galt med den første hunden jeg hadde! Ser du forskjellen??

Men jeg skjønner faktisk at du synes det ser ut som dyreplageri. Jeg reagerte selv de første gangene jeg så hunder bli nappet, for det så vondt ut. Men så så jeg at hundene stod helt i ro, og jeg fikk også prøve å nappe litt selv og kjente at hårene ikke satt så godt fast som jeg trodde, og som de gjør på andre hunder som ikke er nappe-hunder. Da endret jeg oppfatning. Når jeg også har fått prøve å nappe små valper på 7-8-9 uker, uten at de brydde seg nevneverdig (bortsett fra at de syntes det var kjedelig i lengden), så syntes jeg ikke lenger det var så ille.

Jeg synes det er litt dumt av deg, som innrømmer du har valgt en rase med et pelsstell du ikke er villig til å følge opp som dermed gir hunden dårligere livskvalitet pga dårligere pelskvalitet, å prøve å skremme unna folk som er interessert i napperaser. Jeg har møtt drøssevis med cairn som har tolerert å bli nappet, og aldri noensinne noen man har måttet slutte å nappe pga noe sånt. Eieren derimot, påvirker mye på dette resultatet; om hunden blir redd eller ikke. Men det er ikke verre enn å faktisk gå ut av rommet hunden blir nappet i, og ikke forstyrre hunden med å være der og syns synd på den. Jeg kan ikke få understreket dette nok - eieren og napperen er med på å forme hunden på dette området. Hvis napperen kan jobben sin og er bestemt med hunden, og eieren ikke duller og lokker med godbiter og kosesnakker og syns synd på hunden, så går det bra å nappe en cairn. Hunden lærer seg nokså raskt å stå i ro og finne seg i det. Hvis man duller og lokker og i det hele tatt ikke tar kontrollen, lærer hunden seg å prøve å vri seg unna, være vanskelig på trimmebordet og kanskje også bite og glefse. Det håper jeg er et budskap som når inn til de som vurderer trimmeraser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnneM: Du tror altså at grunnen til at hunden din stikker og gjemmer seg hver gang den ser børsten er fordi den synes det er vondt å bli børstet? Det har ikke falt deg inn at den bare ikke liker det så godt? Da kan det ikke kalles dyremishandling (det er et veldig sterkt ord) om man tvinger hunden til å stå stille mens man napper/børster den - som Huldra sier, det er noe hunden må gjennom uansett!

Min hund har allergi og sliter med øreinfeksjoner - hun stikker hver gang jeg tar frem øredråpene. Men jeg kan vedde på at det ikke gjør vondt å få noen dråper dryppet inn i øret - hun bare liker det ikke. Men må pent finne seg i det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet dere hva? Jeg orker faktisk ikke mer å lese disse lange "avhandlingene", som særlig Hulda skriver, om synsing ang. hva som er grunnen til at min tispe reagerer som hun gjør!

Så nå er denne diskusjonen avsluttet for mitt vedkommende! Addjøss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...