Rovavl?

[MariaN]

Jeg for min del, mener at gemyttet på dyrene er like viktig som godt ekstriør!

Om ikke mere..

Jeg ville heller hatt en stabil og "stygg"(i store hermetegn) hund, enn enn som var nervøs og vakker.

[ipadda]

Om ikke mere..

Jeg ville heller hatt en stabil og "stygg"(i store hermetegn) hund, enn enn som var nervøs og vakker.

Jepp, det er det jeg mener... hva skal man med en kjempefin hund, om den er en "dritt" ellers ?

[Huldra]

Det som ofte er greien er jo at små hunder får også færre valper enn store. Altså er det snakk om en oppdretter av for eksempel pommer, så betyr ikke 10 kull 100 valper. Mens for en oppdretter av for eksempel schäfer kan dette være en realitet.

Og det er kanskje grunnen til at oppdrettere av mindre hunder kanskje har flere kull enn oppdrettere av større? Innbiller meg i alle fall at det er sånn..?

Folk som driver oppdrett av store hunder i en større skala, bygger gjerne en kennel å putte dem i.

Og sånt koster penger. Det er jo unektelig enklere å kunne drive avl i litt større skala om man slipper å bygge store anlegg for det..

[Guest Belgerpia]

....men hva er stor skala?

Jeg blir litt oppgitt av diskusjoner som denne, hvor folk helt uten egnetlig å vite hva de snakker om uttaler seg bastant om at sånn er det og ferdig med det.

Nei - det er IKKE ok å ha tre kull på ei tispe i løpet av ett år, det ER rovdrift og har antagelig ikke særlig mye for seg.

At man ved f.eks. en valp i første kull velger å sette på rett på neste løp kan jeg imidlertid forstå - men ikke at man da durer i vei med en tredje også på påfølgende løp. (men en del gjør det, blant annet disse som har fått det for seg at de kan tjene penger på småhundavl/blandinger - men de hører ikke egentlig til i kategorien oppdretter etter min mening).

Nei, det er ikke nødvendig at ei tispe har de fem kullene hun kan ha i forhold til NKK sine etiske linjer - den MÅ ikke ha fem kull selv om den kan.

Hvorvidt en tispe skal ha ett, to eller fem kull bestemmes imidlertid ikke bare av kvaliteten på avkommene - det er flere ting som spiller inn. Blant annet hvor stor rasen er - hvor bredt og hvor snevert avlsmaterialet er osv.

Er det en tallmessig stor rase med bredt avlsmateriale - så kan det være at fem kull ikke er feil dersom det viser seg at disse faktisk tilfører noe. Er det en tallmessig liten rase så kan det være direkte ødeleggende at en linjer blir fullstendig dominerende osv. Det er altså flere ting å ta hensyn til enn synsingen til folk som mener at de har behov for å mene noe om ting og tang.

Forøvrig så vil jeg nok påstå at jeg mye heller ville kjøpt valp av en oppdretter med flere avlshunder, enn en som har ei tispe (og gjerne av og til også hannhunden) hjemme og som avler ett kull i året på denne til den er brukt opp for så å kjøpe seg en ny å fortsette med. Førstnevnte har gjerne en plan med sitt oppdrett - ett mål og en drøm om å nå målet med sine avlshunder - sistnevnte driver planløs avl fordi det er morro med valper. Førstnevnte kan og vil antagelig tilføre rasen positive ting - sistnevnte vil mest sannsynlig ikke tilføre rasen noe.

Jovisst høres det søtt og trivelig ut når det i annonser poengteres at det er "lite kjøkkeoppdrett" - i min verden er det langt fra noe kvalitetsstempel og noe jeg helt klart ville styrt unna.

I hundeavl som i alle andre deler av livet så finnes det noen få som ikke tar ting så alvorlig og som kjører sitt eget løp, og det er det "ikke oppdrettere" ser og henger seg opp i. Fordi EN person med mange hunder driter seg ut - så er forholdene akkurat de samme hos alle som har mange hunder.

Det morsomme er at alle dere som dømmer oppdrettere med mer enn en hund nord og ned - er akkurat de samme som hyler som fanden når kommune etter kommune strammer inn på lover og regler i forhold til hund og hundehold. Da hyler dere "hvorfor skal vi straffes fordi noen få er idioter" ........ Vel...... si det du.... kan det være noe med at "sånn er det bare kanskje"?

Ikke vet jeg - men jeg ser visse likhetstrekk her.

[trevi]

AMEN Belgerpia.... AMEN....

[PsychoLynx]

Jeg dømmer ikke oppdrettere med mer enn en hund nord og ned, men jeg setter spørsmålstegn ved hvor mange hunder det er normalt å ha i avl og produsere avkom etter?

Både med tanke på oppfølging av avkom, hvor planlagt alt er siden man har så mange baller i lufta på engang som man nødvendigvis må ha for å produsere 13 kull på 1,5 år, og ikke minst dette med å bruke en tispe så hyppig, som at det blir 3 kull på 1,5 år. (uten å da ha resultater fra kull 1 klare før man parrer videre).

[Huldra]

Jeg dømmer ikke oppdrettere med mer enn en hund nord og ned, men jeg setter spørsmålstegn ved hvor mange hunder det er normalt å ha i avl og produsere avkom etter?

Både med tanke på oppfølging av avkom, hvor planlagt alt er siden man har så mange baller i lufta på engang som man nødvendigvis må ha for å produsere 13 kull på 1,5 år, og ikke minst dette med å bruke en tispe så hyppig, som at det blir 3 kull på 1,5 år. (uten å da ha resultater fra kull 1 klare før man parrer videre).

Jeg skal ikke svare på hva som er normalt, og jeg stiller meg også skeptisk til å bruke en tispe så hyppig som du nevner. Men har man tilstrekkelig mange hunder, og gode fôrverter (ikke minst), som kanskje kan ha kull hjemme hos seg selv, eller kanskje er det flere som får kull samtidig (er det negativt? Hva om det er tre-fire valper i hvert av kullene, det blir jo "bare" 7 valper det, et nokså normalt kull for en større rase). Grunnen til at jeg maser om små kull, er fordi jeg ser for meg små hunder.. Er det snakk om store hunder, kanskje potensielle tjenestehunder/brukshunder (type hunder som ofte testes endel både i helse og mentalt), så stiller saken seg annerledes for min del. Jeg innbiller meg det må være mer krevende å avle på slike hunder, enn på små familiehunder.. Men selvsagt, er det snakk om en større rase, hvor kullene også gjerne nærmer seg 10 valper pr kull eller mer, så syns jeg selvsagt det høres litt heftig ut. Men oppdretteren kan jo være hjemmeværende for alt vi vet, og da har h*n jo mye mer tid til rådighet enn folk flest. Det blir liksom litt vanskelig å uttale seg om en slik sak når man ikke vet mer enn antall kull på halvannet år, og at en tispe har fått tre kull veldig tett. Det kommer an på så mye, mener JEG, kanskje spesielt rase, men også tiden oppdretter har til rådighet.

[xxx12345]

Jeg dømmer ikke oppdrettere med mer enn en hund nord og ned, men jeg setter spørsmålstegn ved hvor mange hunder det er normalt å ha i avl og produsere avkom etter?

Det går ikke an å sette en fasit på det, både på grunn av rase, oppdretters kunnskap, oppdretters privatsituasjon (driver h*n bare med hund eller jobber h*n i tillegg), antall forverter mm.

Både med tanke på oppfølging av avkom, hvor planlagt alt er siden man har så mange baller i lufta på engang som man nødvendigvis må ha for å produsere 13 kull på 1,5 år,

Igjen, avhengig av alt over.

og ikke minst dette med å bruke en tispe så hyppig, som at det blir 3 kull på 1,5 år. (uten å da ha resultater fra kull 1 klare før man parrer videre).

Dette er for mye, det er vel de fleste enige om.

[Guest 2ne]

Jeg lurer litt på hva folk legger i "oppfølging" og jeg. At folket på hundesonen - deriblant meg - er venner med sine oppdrettere, betyr ikke at det er normalen.

Jeg kjenner det selv og - jeg har f.eks null kontakt med oppdretteren som faktisk har oppdrettet Dina. Jeg regner med at Belgerpia har det, og at vedkommende kanskje kikker innom hjemmesiden vår nå og da, men jeg har ikke direkte kontakt med henne selv. Mulig hun ville hatt oppdateringer om Dinamor, men jeg "trenger" ikke henne i hundeholdet mitt, ergo har jeg ikke tatt kontakt med henne.

Nå som jeg kanskje skal leite etter en ny valp, er det ikke nødvendig for min del å bli venn med oppdretteren min (jeg veit ikke helt hvem min neste oppdretter er da, for alt jeg veit kan det være en jeg vil ha kontakt med). Det er mulig at vedkommende kan være en ressursperson, men jeg har nok av de og, både i venneflokken og i klubben jeg trener i. Det er ikke nødvendigvis et must for meg at oppdretter har tid til å følge opp, liksom.. Oppdretteren vil selvsagt få mailadresse, adressen til hjemmesiden og bilder nå og da, men til det daglige hundeholdet så "trenger" jeg ikke nødvendigvis oppdretter ved min side.

For når er det egentlig folk tar kontakt med oppdretterene sine, tror dere? Det er jo når det skjer noe spesielt, som at man har problemer med atferd eller helse, noen ganger om man planlegger å avle på hunden.. Så hva mener egentlig sonenfolket med "ha tid til oppfølging"?

[PsychoLynx]

jeg føler vel at en oppdretter skal ha interesse for å hjelpe om valpekjøper har et problem feks... Og ikke minst iallefall vise interesse (og helst hjelpe??) og valpekjøper finner ut at h*n må selge eller omplassere valpen...

Oppdretterne til Buffy syns vel jeg at brydde seg vel lite... Joda, de tok da i mot julekort de 3 første årene, og vi var innom å besøkte dem, fordi VI ville det og ba om det. Og da jeg ringte dem for å fortelle at Buffy var fri for HD så sa de "ja, men det regnet vi med" (selv om hu er den eneste i kullet som er fri osv). Tror ikke DE tok kontakt med meg en eneste gang...

Oppdrettern til Bridie har jeg en god del kontakt med, om enn noe mindre nå enn første året med Bri. Og jeg vet at hvis jeg lurer på noe, så får jeg hjelp der. Sku det vise seg at jeg mot all formodning sku måtte omplassere Bri igjen, så VET jeg at jeg får hjelp der osv.

Jeg mener vel ikke at en oppdretter skal løpe ned dørene dine, mase i hytt og gevær, men i det minste vise at de bryr seg om avkommet. Ikke bare at valpen er "en av 250 stk og vi driter i hva som skjer med den"...

Og jeg syns jammen det er koselig å høre litt om åssen det står til med mor til hunden min også jeg da.. Og gjerne få et julekort eller så

Jeg har funnet min drømmeoppdretter jeg... Nå mangler det bare å finne ut om jeg skal ha en av de typene hunder vedkommende driver med senere

[Huldra]

Svarer på 2nes spørsmål om oppfølgning:

I begynnelsen syns jeg det er greit å ha litt mer kontakt enn hva man kanskje vil senere. Danne et slags forhold, bli litt kjent. Gjerne før valpen kommer i hus, for den saks skyld. Kanskje er det en ny rase man har fått seg, med "nytt" pelsstell, og da er en innføring i det kjekt å få. Kanskje er man førstegangseier, og trenger hjelp til både å lære å klippe klørne selv, tips til husrenslighetstrening og hverdagslydighet. Men når det første året er gått, så ser jeg ikke helt vitsen med å ha veldig hyppig kontakt. Det første året er det kanskje i snitt en mail/tlf/besøk i måneden som kanskje er realistisk å tenke er "ok", men ellers tar man kontakt hvis det er noe spesielt, og hvis oppdretter bryr seg. Mange oppdrettere bryr seg om utstillingsresultater, men ikke alle syns det er like spennende med agility eller freestyle. Noen vil gjerne man mentaltester hunden, andre vil man HD-røntger og øyelyser, eller kanskje man vil avle på hunden og trenger råd på det feltet. Sånne resultater/begivenheter forteller man jo om, og kanskje oppdaterer man oppdretteren på hvordan ting går sånn ca en gang i året/halvåret. Men å komme på kaffebesøk og diskutere MIN valp hver bidige uke, eller timeslange telefonsamtaler i hytt og gevær, det ser jeg ikke at skal være nødvendig. Så rett etter at valpene er levert, antar jeg at oppdrettere får flest samtaler med valpekjøperne om sine valper, men hvorfor en som har kjøpt en familiehund som fungerer helt fint, skal ringe oppdretteren hver uke, er en gåte for meg.

[Emilie]

Så hva mener egentlig sonenfolket med "ha tid til oppfølging"?

Er det ikke veldig ålreit at man "tid til" å følge opp valpene man har produsert ved å forhøre seg om helsebilde, mentalitet, planer osv. Eventuelt hjelpe en uerfaren eier med enten det ene eller det andre, hvis det skulle oppstå en problemstilling. Oppfølging kan være så mangt, det kan være mye, det kan være nesten ingenting. Men poenget er vel at man bør ha anledning til å kunne følge opp, om ikke bli bestekompis med en hver valpekjøper, de valpene man selv har produsert for å ha en aldri så liten oversikt over sitt eget oppdrett. Alt annet vil i mitt hode vil falle i kategorien useriøst.

Når man har si for eksempel, to-tre unger, er i full jobb og klarer å forsyne verden med 13 kull på halvannet år - tror du det da blir veldig mye tid til noen som helst oppfølging? Om det blir det så er det jo kjempefint, men jeg tviler litt på at det er en realitet.

[Guest 2ne]

Tja.. Nå kan jeg bare prate ut fra egen erfaring, men de to kullene min tispe har hatt (som jeg rett nok ikke har oppdrettet, men jeg har bedt om å bli oppdatert på lik linje med hun som har oppdrettet de), der er kontakten sparsommerlig fra valpekjøperene selv. Det er nesten så man føler seg litt masete når man spør hvordan det går, eller ber de om å ta kontakt om det er noe.. Mulig at dette er fordi jeg faktisk ikke er oppdretteren, så folk ikke mener jeg trenger/bør få oppdateringer, men jeg snakker jo med hun som er oppdretteren hver dag, og hun hører ikke så mye mer enn hva jeg gjør..

Men klart, har man oppdrettet 13 kull på halvannet år, så er det kanskje sparsommelig hva for slags oppfølging man får gitt. Så sant det ikke er på linje med de to kullene jeg selv har erfaring med da, JEG hadde klart 11 sånne kull til, for å si det sånn..

[Guest Gråtass]

Nå er det vel ikke bare oppfølging av valpekjøpere som teller. Jeg syns kanskje oppfølgingen av valpekullet før de blir levert er mer vesentlig. Har man da flere kull samtidig, er alene om det, i full jobb og med ett par unger i passende alder i tillegg så er det ikke helt sikkert at de valpene har fått det optimale utgangspunktet liksom.

[Guest 2ne]

Nå er det vel ikke bare oppfølging av valpekjøpere som teller. Jeg syns kanskje oppfølgingen av valpekullet før de blir levert er mer vesentlig. Har man da flere kull samtidig, er alene om det, i full jobb og med ett par unger i passende alder i tillegg så er det ikke helt sikkert at de valpene har fått det optimale utgangspunktet liksom.

Det er jeg helt enig i, det er en del jobb med valpene fra de er 3 uker til de blir leveringsklare. Med 13 valpekull på halvannet år så er det litt av en bedrift om alle kull har fått all den oppfølging man trenger - om man har hatt alle kullene hjemme hos seg selv og er alene om jobben.

Men det det "mases" om her, var oppfølging av valpekjøpere, og det er ikke en så diger jobb som det tegnes til å være her, så sant det ikke er problemer.. Og klarer man å få en haug av problemvalper i alle kull, så bør man vel revurdere avlsmaterialet sitt og om man bør være oppdretter lenge før man har produsert 13 kull i det hele tatt..

[Brando]

hmmm... syntes vel egentlig ikka at det er noe liv for en hund å spytte ut valper konstant....

greit nok for hanhunder, men tispene syntes jeg ikke noe om at de brukes slik.... etter min mening skal hunder enten være bruksdyr, husdyr osv.... avl er greit til en vis grad innenfor en viss alder...

mvh brando

[ipadda]

hmmm... syntes vel egentlig ikka at det er noe liv for en hund å spytte ut valper konstant....

greit nok for hanhunder, men tispene syntes jeg ikke noe om at de brukes slik.... etter min mening skal hunder enten være bruksdyr, husdyr osv.... avl er greit til en vis grad innenfor en viss alder...

mvh brando

Er jo ikke bra om det blir for mange parringer på hannhundene heller, de skal jo ha ett vist antall valper etter anbefaling fra.. ikke skyt meg nå, om det er feil, NKK?