Gå til innhold
Hundesonen.no

Rovavl?


PsychoLynx

Recommended Posts

Hvor mange kull er "normalt" for en oppdretter å registere på seg selv over hvor lang tid?

Hvor mange kull er forsvarlig å sette på en tispe, på hvor lang tid?

Hva mener "allmennheten" om å parre tisper på nytt (eller bruke hanner for den del) uten at man vet resultatene fra kull nr 1?

Når kan man begynne å kalle det rovdrift, kontra bare "vanlig oppdrett"?

eksempel....

24 kull på 6 år på en kennel...

13 av de kullene er reg det siste 1,5 året...

deriblandt tre kull på 1 tispe, de to første med 6,5 mnd mellomrom... (altså ingen HD resultater klare fra første kull, før nytt blir satt på)

Og dette på en rase som er utsatt for mye sykdommer.

Hva mener andre enn meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange kull er "normalt" for en oppdretter å registere på seg selv over hvor lang tid?

- Kommer helt an på antall avlstisper.

Hvor mange kull er forsvarlig å sette på en tispe, på hvor lang tid?

- Nkk's etiske retningslinjer sier jo noe om det, og er jo et greit utgangspunkt om raseklubben ikke sier noe om det. Schnauzerklubbens retningslinjer er f eks strengere enn Nkk sine, og for å sikre seg mot diverse eventualiteter synes jeg det er greit å være hakket strengere enn Nkk. Men det er min mening.

Hva mener "allmennheten" om å parre tisper på nytt (eller bruke hanner for den del) uten at man vet resultatene fra kull nr 1?

- Da synes jeg man skal ha veldig gode grunner, men på sykdomsutsatte raser kan det vel ikke være i rasens interesse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange kull er "normalt" for en oppdretter å registere på seg selv over hvor lang tid?

Hvor mange kull er forsvarlig å sette på en tispe, på hvor lang tid?

Hva mener "allmennheten" om å parre tisper på nytt (eller bruke hanner for den del) uten at man vet resultatene fra kull nr 1?

Når kan man begynne å kalle det rovdrift, kontra bare "vanlig oppdrett"?

eksempel....

24 kull på 6 år på en kennel...

13 av de kullene er reg det siste 1,5 året...

deriblandt tre kull på 1 tispe, de to første med 6,5 mnd mellomrom... (altså ingen HD resultater klare fra første kull, før nytt blir satt på)

Og dette på en rase som er utsatt for mye sykdommer.

Hva mener andre enn meg?

Det høres jo fryktelig mye ut. Jeg skal ikke engang late som jeg kan avl, men slik du presenterer det så høres det vel ikke helt bra ut. Men de har vel resultater på endel av kullene og vet hva som ligger i linjer og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at en oppdretter ikke bør produsere flere valper enn han/hun kan klare å følge opp. En oppdretter har faktisk et stort ansvar, og jo flere valper man spyr ut jo større vil ansvarsomfanget vokse seg. Det sier seg selv at 24 kull med la oss si fem valper i snitt per kull, blir en del oppfølging etter hvert - eller rettere sagt mangelfull oppfølging.

Hvor mange kull en tispe bør ha, maks? Tja, det kan jo variere, det er spørs over hvilket tidsrom også. Sånn helt subjektivt, så synes jeg at tre-fire kull er mer enn nok i løpet av en hunds liv. Men tre kull på to år på én og samme tispe, er etter min mening alt for mye. Når fikk denne tispen slappe av egentlig? Dyrevelferd er også et begrep man bør gjøre seg kjent med som oppdretter.

Og skal man sette kull på en tispe flere ganger, så vær så snill å se an resultatene fra tidligere kull, og vurdér virkelig NØYE om tispen bør avles på igjen. Om det er snakk om en tallrik, men også svært sykdomsutsatt rase som for eksempel min egen, så bør man jo for all del kun ta i bruk det beste av det beste. Og ikke minst gjøre det riktige kombinasjonene. Det skal ingen mesterhjerne til for å kunne resonnere seg fram til den konklusjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg ha ny hund nå, skal jeg ha fra en oppdretter som har normalt med kull, og som bruker tid på å velge rett kombinasjon(hann+tispe). Oppfølging er ikke et møst, men det er fint om de sender en mail i ny og ne for å høre hvordan det går og svarer når det er man lurer på :ahappy:

Jeg syns ikke noe om de som har MANGE kull i året -år etter år. De får jo ikke tid til noe som helst av oppfølging, og planlegger kanskje ikke kullene sine så godt? Vet ikke jeg, men man begynner å lure på om det kun er penger som står i fokus?

13 kull syns jeg høres fryktelig mange ut :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye er for mye da? (Inkl tall på avlstisper og antall kull).

Forøvrig har oppdretteren min hatt 11 kull på ca. 20 år, med EI og EI avlstispe :ahappy: Forsøker å få så mange dual purpose hunder som mulig, og sjekker for utstillings / bruks resultat før han avler videre. Det er det jeg mener er riktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er normalen er tydeligvis veldig forskjellig. Noen oppdrettere "spyr" ut kull etter kull (på jakt etter den ene som skal bli stjerne??), mens andre har få kull per år. Likevel så er det ikke automatikk i at sistnevnte er en bedre oppdretter. Det hele kommer jo an på hva de gjør ut av avlen sin med tanke på merritering av avlsdyr, helsesjekk på avkom, oppfølging av de valpekjøperne som vil ha oppfølging og slikt. Noen kennelnavn har jo flere innhavere, og selv om det totalt antallet kull er høyt per år, så er det ikke så mange kull per person.

En av de tingene som jeg mener er useriøst, er å parre videre uten å vite hva en tispe gir i første kullet sitt. Men det sier jo litt om hvor opptatt de oppdretterne er av sykdomsproblematikken i sin egen rase. Hannhunder bør også bare få et begrenset med parringer det første året de står i avl, slik at valpene kan bli gammel nok til å bevise kvaliteten til hannhunden før han brukes videre (eller manglende kvalitet). Men i enkelte raser så skal jo "alle" bruke den nyeste importen eksempel, og det er vel kanskje fristende å la de få parringer etter parringer...

NKK har jo sine rettningslinjer på antall kull, men personlig så synes jeg at de fleste tispene bør stoppe på to kull, så sant den ikke gir meget bra valper. Få raser har behov for fire kull etter ei tispe med kanskje over 30 valper der mesteparten egentlig ikke er noe sånn særlig; mye sykdom, manglede arbeidskapasitet, dårlig mentalitet etc.

For meg blir vel rovdrift når man tydelig er mer opptatt av kvantiteten som kommer ut av tispene sine enn kvaliteten... At man ikke bryr seg om hva som kommer i første kull før man setter på neste. Og neste.... Og neste... Og neste... Og ofte er det de samme oppdretterne som ikke tar ut en tispe fra avl, trass at de kullene hun har gitt er av dårlig kvalitet.

Edit: Lagt til et ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de tingene som jeg mener er useriøst, er å parre uten å vite hva en tispe gir i første kullet sitt.

Ha, ha, ha!! :ahappy: Sånn rent praktisk, hvordan skal ei tispe da noensinne få et kull da, mener du?

NKK har jo sine rettningslinjer på antall kull, men personlig så synes jeg at de fleste tispene bør stoppe på to kull, så sant den ikke gir meget bra valper. Få raser har behov for fire kull etter ei tispe med kanskje over 30 valper der mesteparten egentlig ikke er noe sånn særlig; mye sykdom, manglede arbeidskapasitet, dårlig mentalitet etc.

Jada, og to kull er akkurat passe, enten rasen er tallmessig liten eller stor, eller om den får 12 eller 2 valper i kullet i gjennomsnitt...

For meg blir vel rovdrift når man tydelig er mer opptatt av kvantiteten som kommer ut av tispene sine enn kvaliteten... At man ikke bryr seg om hva som kommer i første kull før man setter på neste. Og neste.... Og neste... Og neste... Og ofte er det de samme oppdretterne som ikke tar ut en tispe fra avl, trass at de kullene hun har gitt er av dårlig kvalitet.

Mmmm... For alle vet jo at det bare er tispene som påvirker resultatet av en kombinasjon, selvfølgelig.... :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det var en kommentar bare for å kommentere - helt uten mål og mening?

Like full av mål og mening som din. 21 Tisper, med 21 kull trenger ikke bety rovavl. Men man bør være noe kritisk, oppfølging av valper osv kan bli noe vrient når man har 172 valpekjøpere å forholde seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett kull pr tispe er vel ikke rovavl? Og det var jo rovavl som var temaet i tråden. Et kennelnavn kan også ha flere eiere. Så å slenge ut en kommentar om en oppdretter med 21 kull sier jo ingen verdens ting om tingenes tilstand, og sånn sett lite verdifult innspill i tråden etter mitt synspunkt. Derav kommentaren om å sette ting i sammenheng.

At en oppdretter har så mange kull at h*n ikke klarer å følge opp valpekjøpere er useriøst ja, men har ingenting med rovavl og gjøre. Hvis jeg setter valper på ene tispa her på tre påfølgene løpetider så driver jeg rovavl - men vil likefullt være istand til å følge opp valpekjøperne. Gjør det meg til en seriøs oppdretter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ble vel kanskje litt feil med å kalle tråden "rovavl", for jeg er vel like mye ute etter å diksutere dette med at oppdrettere spyr ut valper, uansett hvor mange tisper de egentlig har. Altså, er det "normalt" for noen oppdrettere å ha 20 tisper spredd rundt som de avler på`???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ble vel kanskje litt feil med å kalle tråden "rovavl", for jeg er vel like mye ute etter å diksutere dette med at oppdrettere spyr ut valper, uansett hvor mange tisper de egentlig har. Altså, er det "normalt" for noen oppdrettere å ha 20 tisper spredd rundt som de avler på`???

Det er vel ikke så unormalt, i grunnen. Vet om flere oppdrettere av småraser som har en god del avlstisper spredd rundtomkring hos diverse forverter, og de fleste blir avlet på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ble vel kanskje litt feil med å kalle tråden "rovavl", for jeg er vel like mye ute etter å diksutere dette med at oppdrettere spyr ut valper, uansett hvor mange tisper de egentlig har. Altså, er det "normalt" for noen oppdrettere å ha 20 tisper spredd rundt som de avler på`???

Det er vel ikke så unormalt, i grunnen. Vet om flere oppdrettere av småraser som har en god del avlstisper spredd rundtomkring hos diverse forverter, og de fleste blir avlet på.

Stiller meg bak denne.

Og så er det klart det er en stor forskjell på "små kosehunder" og på større hunder som liksom skal "brukes" til noe. Høres kanskje dumt ut, men det er jo enklere å se om en hund gir avkom som har et gemytt som passer til å være familiehund, enn å se om en hund egner seg til å trene lydighet og rundering på høyt nivå. Noen raser er velsignet med lite sykdom - det er ikke bare raser med masse sykdom som det avles masse på. Noen raseklubber har jo også krav til helse++, andre har få krav som det ikke tar lang tid å få oppfyllt (eks en rød sløyfe). Det er også enklere å ha små hunder enn store, og jeg innbiller meg at oppdrettere av små hunder ofte har flere enn oppdrettere av store. (Skulle likt å se en rottis-oppdretter med 12 hunder som bodde fredelig sammen inne..)

Det har vel kanskje litt å si med valpekjøperne; er det snakk om folk som skal ha familiehund - hvor mye oppfølgning vil de da ha? Kanskje er det de med større ambisjoner som krever mer av sin oppdretter? Jeg tror ikke det er mange oppdrettere av familiehunder som får julekort og hilsen på hundens burdsdag med oppdatering fra året som er gått.. Familiehunder er jo ofte også bare det; de blir hentet, kanskje ringer de oppdretteren og lurer på når søren valpen skal bli stueren/den har diarè/når mister den tennene/hvordan lærer jeg den å være alene hjemme/e.l. og så har de kanskje ikke så mye kontakt med de mer.

Og så har kanskje noen oppdrettere vært så lenge i gamet at de har det "i blodet"; de ser med letthet hvilke hunder som vil egne seg, hvem som blir lik hvem og hva. Jeg tror at når man har vært oppdretter av en rase i 20 år, så får man en god porsjon innsikt i hvilke hunder som gir hva, hva man bør se etter osv. Dermed sier det seg også selv at en fersk oppdretter kanskje ikke bør spy ut 40 kull i året.. I tillegg kommer jo antall valper i kullet, som noen har vært inne på. Det er virkelig forskjell på å få 6 kull i året med 10 valper i hvert kull, eller 6 kull med tre valper i hvert kull..

Men som andre har vært inne på; NKK's etiske retningslinjer er vel et minimum som blir bli fulgt. Ellers er det ikke lett for oss på utsiden å gi et eksakt antall kull eller valper en oppdretter max bør ha i løpet av et år; oppdrettere er også forskjellige - noen har sikkert bedre/dårligere tid enn andre, pluss en hel del andre variable ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett kull pr tispe er vel ikke rovavl? Og det var jo rovavl som var temaet i tråden. Et kennelnavn kan også ha flere eiere. Så å slenge ut en kommentar om en oppdretter med 21 kull sier jo ingen verdens ting om tingenes tilstand, og sånn sett lite verdifult innspill i tråden etter mitt synspunkt. Derav kommentaren om å sette ting i sammenheng.

At en oppdretter har så mange kull at h*n ikke klarer å følge opp valpekjøpere er useriøst ja, men har ingenting med rovavl og gjøre. Hvis jeg setter valper på ene tispa her på tre påfølgene løpetider så driver jeg rovavl - men vil likefullt være istand til å følge opp valpekjøperne. Gjør det meg til en seriøs oppdretter?

Ikke skjeldent at du vrir på ord LinKr - Velger å avslutte diskusjonen for min del, da det ligger utenfor min interesse å krangle på internett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også enklere å ha små hunder enn store, og jeg innbiller meg at oppdrettere av små hunder ofte har flere enn oppdrettere av store.

Det som ofte er greien er jo at små hunder får også færre valper enn store. Altså er det snakk om en oppdretter av for eksempel pommer, så betyr ikke 10 kull 100 valper. Mens for en oppdretter av for eksempel schäfer kan dette være en realitet.

(Skulle likt å se en rottis-oppdretter med 12 hunder som bodde fredelig sammen inne..)

Folk som driver oppdrett av store hunder i en større skala, bygger gjerne en kennel å putte dem i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skjeldent at du vrir på ord LinKr - Velger å avslutte diskusjonen for min del, da det ligger utenfor min interesse å krangle på internett!

Hvor vrir jeg på ordene dine egentlig? Jeg etterlyser bare sammenhengen. Å ha 21 kull på et år sier i seg selv ingenting om oppdretters seriøsitet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha, ha, ha! :ahappy: Sånn rent praktisk, hvordan skal ei tispe da noensinne få et kull da, mener du?

Jada, og to kull er akkurat passe, enten rasen er tallmessig liten eller stor, eller om den får 12 eller 2 valper i kullet i gjennomsnitt...

Mmmm... For alle vet jo at det bare er tispene som påvirker resultatet av en kombinasjon, selvfølgelig.... :hyper:

Hvis tispen viser seg og være en veldig god avlstispe da, gir sunne valper med bra ekstriør, kommer seg fort etter fødsel osv.. skal man stoppe etter to kull, eller er det DA greit og ha et 3. og kanskje 4. kull ?

Jeg lever i den tro, at når en SERIØS oppdretter har holdt på med en rase i feks: 10-20 år, så burde oppdretter vite hva som er en god kombinasjon og ikke, de bør vite hva de skal se etter hos de forskjellige valpene og valpekjøperne. Oppdretter bør være i stand til og velge familier/personer til valpene med omhu, slik at det aldri blir nødvendig med mer en "vanlig" oppfølging.. Det finnes selvsagt unntakk, men de fleste som kjøper fra en seriøs oppdretter, er somregel forberedt på hva det innebærer å ha hund, men de vet at de har oppdretter i bakhånd.

Uansett, hvor mange kull er det greit å ha, dersom tispen gir gode avkom, både ekstriør messig og helse messig... hva hvis tispen feks får bare 1 valp ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk som driver oppdrett av store hunder i en større skala, bygger gjerne en kennel å putte dem i.

Ja, og hvilken oppfølging får da valpene mens de er små? Om de blir født og vokser opp i kenneler?

joda, jeg vet det er mange oppdrettere som har hundene i kennler, men valpekull inne osv... Men det gjelder ikke alle.

Noen jeg kjenner har akkurat kjøpt seg en valp av STOR rase nå... Oppdretter hadde hatt 26 valper samtidig, og alle bodde ute... Når da mine bekjente kjøpte valpen på da 4 mnd, så hadde hunden enda ikke vært innendørs.

Dette sier mye om oppdretter for min del...

Men for å dra frem igjen eksempelet mitt.. Det er jo ikke tvil om at det faktisk ER en del som driver som jeg sa der... Så hyppige kull, både på en og samme hund, men også generelt i oppdrettet. Hvor seriøst er det?

Fra tiden da jeg kjøpte Buffy så har jeg iallefall lært meg å se nøye ann slekt, tidligere kull osv... Bare foreldrene til Buffy ble det jo satt to kull på (samme kombinasjon), og med tanke på at Buffy var den eneste i sitt kull som ble røntget som var fri, så sier det jo en del...

Nå kan jeg ikke ta samme sammenligning med Bridie, siden jeg overtok hu som voksen, og at rasen er såpass mye mindre enn schæfern er. Men jeg vet at tankene fra da jeg kjøpte Buffy VIL være i bakhodet mitt den gangen jeg evnt skal ha valp igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg har nevnt tidligere, man bør ikke ha flere kull enn man har mulighet til å følge opp, enten som selvstendig oppdretter eller et team. Jeg er fullt klar over at ikke alle valpekjøpere ønsker oppfølging, men i mine øyne er en seriøs oppdretter en som følger opp valpene vedkommende har produsert, uansett. Dessuten bør man belage seg på at valpekjøpere ønsker oppfølgning. Om dette skulle vise seg å ikke være tilfellet, så var man i alle fall forberedt på det motsatte.

Det jeg finner forkastelig er rovavl i seg selv på avlsdyrene, og overproduksjon, hvor man setter kvantitet framfor kvalitet.

Ja, og hvilken oppfølging får da valpene mens de er små? Om de blir født og vokser opp i kenneler?

joda, jeg vet det er mange oppdrettere som har hundene i kennler, men valpekull inne osv... Men det gjelder ikke alle.

Noen jeg kjenner har akkurat kjøpt seg en valp av STOR rase nå... Oppdretter hadde hatt 26 valper samtidig, og alle bodde ute... Når da mine bekjente kjøpte valpen på da 4 mnd, så hadde hunden enda ikke vært innendørs.

Dette sier mye om oppdretter for min del...

Å sette hunder på kennel, tja, det kan jo bety så mangt. Noen er flinke til å følge opp valpene, andre ikke. Selv ville jeg nok helst valgt valp fra en oppdretter som ikke holdt hundene sine i kennel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis tispen viser seg og være en veldig god avlstispe da, gir sunne valper med bra ekstriør, kommer seg fort etter fødsel osv.. skal man stoppe etter to kull, eller er det DA greit og ha et 3. og kanskje 4. kull ?

Jeg lever i den tro, at når en SERIØS oppdretter har holdt på med en rase i feks: 10-20 år, så burde oppdretter vite hva som er en god kombinasjon og ikke, de bør vite hva de skal se etter hos de forskjellige valpene og valpekjøperne. Oppdretter bør være i stand til og velge familier/personer til valpene med omhu, slik at det aldri blir nødvendig med mer en "vanlig" oppfølging.. Det finnes selvsagt unntakk, men de fleste som kjøper fra en seriøs oppdretter, er somregel forberedt på hva det innebærer å ha hund, men de vet at de har oppdretter i bakhånd.

Uansett, hvor mange kull er det greit å ha, dersom tispen gir gode avkom, både ekstriør messig og helse messig... hva hvis tispen feks får bare 1 valp ?

En god tispe som gir gode avkom, synes jeg kan både ha et 3. og 4. kull. Det er jo mange forhold som kommer inn. Men en dårlig tispe, som har fått to kull der mesteparten av valpene lider av sykdommer, mentale brister etc, synes jeg bør stoppes der. Uansett hvor stor eller liten rasen er antallsmessig sett, så har de sjeldent bruk for en haug med drittbikkjer spydd ut. Men for noen er vel det kvalitet nok at valpene har puls (satt litt på spissen), andre setter litt høyere krav som både at de skal være friske, og gode mellom øra... Og jeg tilhører nok den siste kategorien.

(Og nei, jeg mener heller ikke at hannhunder skal få parre alt som klarer å stå på fire bein og spy ut valper av dårlig kvalitet de heller...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at mange oppdrettere velger og ha mange hunder, enten de er ute på för eller bor hos oppdretter er fordi at de lettere har kontroll på hva de bruker på hundene sine. Jada, det er lett å si at hunden din/min har et godt gemytt osv.. Men det ligger ofte ting bak som Avlshann-eier glømmer og fortelle osv..

Feks: jeg kjenner ei som brukte hannen sin på ei tispe, tispen var fin og hadde godt gemytt... den var rønget, og når noen i avlsråde på rasen du har sier de har rønget hunden sin, så tror du liksom på det.

Det viste seg i etterkant at damen hadde laget eget skjema osv.. og at tispen ikke var rønget fri for hd ... eller rønget i det hele tatt... :)

Pointet mitt er ; når oppdrettere har hundene selv eller ute på för, så har de mer kontroll på hva de holder på med, sånn ca hva "type" valper de vil få.. de har en viss kontroll på sykdommer og gemytt.

Jeg for min del, mener at gemyttet på dyrene er like viktig som godt ekstriør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...