Gå til innhold
Hundesonen.no

Boerboel


shira
 Share

Recommended Posts

jeg og samboern min skal mest sansynlig ha en boerboel til høsten, vi forelsket oss helt i rasen. vi står på valpa liste og er de første til å få velge en tispe ;) er det noen hær inne som har en boerboel

Boerboelen kommer ifra Sørafrika. Boerboelen har blitt brukt som familie og vakthund i mange år.

Rasen kom til på 1600 - tallet. Immigranter fra Europa hadde med seg vakthunder for å passe på eiendom og familien sin.

Vakthundene de hadde med var av store mastiff typer.

Hvem som er forfedrene til boerboelen er litt usikkert. Ingen kan spore rasen helt tilbake.

Det er registrert flere typer store hunder som kom til Sørafrika på den perioden.

Navnet boerboel betyr Bondens store hund.

Den rasen boerboelen ligner mest er en stor hund som het Bullenbijter. Bullenbijter er i dag en utdødd rase.

Boerboelen vil passe på familien sin med livet som innsats.

Boerboelen er kjent for å være en sterk hund med god helse og psyke.

I Sørafrika på den tiden fantes det lite medisin og få veterinærer. Så hvis det var noen syke eller svake hunder så døde de.

Det er en fordel i dag. For da har det blitt avlet på kun sterke og friske hunder.

En annen positiv ting med boerboelen er at den alltid holder seg i nærheten. Dette kommer av at alle boerboelene i

gamle dager ble skutt hvis de streifet utenfor eiendommen.

Så dagens boerboel holder seg i nærheten av sine eiere og eiendom.

Boerboelen er en ganske ny rase i Norge. Norboerboel tok inn Norges første boerboel i 1999. Hun het Thor Zulu.

Thor Zulu kommer ifra Danmark.

Boerboelen i Norge er en frisk rase. Det er veldig få hunder som har blitt syke.

Levetiden for en boerboel er ca 12-15 år. Noe som er veldig imponerende for en så stor hund.

Boerboelen kan se ganske skremmende og tøff ut, for det er en stor og sterk rase.

Selv om de kan ligne veldig på en kamphund, så har de faktisk aldri blitt brukt som kamphund.

Så det er ikke en aggressiv rase. Men de har en styrke og hurtighet som veldig få hunder kan konkurrere mot.

Det er en snill og rolig hund. De er kjempe flinke ovenfor barn.

Boerboelen er en veldig kjærlig hund. Den er veldig glad i familien sin.

De er lette å ha sammen med andre mennesker og dyr.

Det er en intelligent og fryktløs rase som er veldig selvsikker. Og den har en stor personlighet.

Det er umulig å ikke bli imponert av en boerboel.

Boerboelen er en typisk familiehund, og ikke en enmanns hund. Noe som mange er glad for.

Rasen bryr seg sjelden om andre utenfor familien sin. De kan godt gå bort og hilse, men det er det!

Noe som er behaglig når du er ute på tur og slipper å ha en hund som trekker mot alle andre mennesker og hunder.

Boerboelen kan brukes til forskjellige ting i dag. De er veldig arbeidsvillige og lettdresserte. Og de har en veldig atletisk

kropp med god balanse.

Den er intelligent med sterkt vakt instinkt.

Men de er veldig myke ovenfor familien sin.

Hundens størrelse er for hannhunder: Vekt: fra 50 - 70 kg. men kan fort bli større. Høyden skal være minimum 60 cm.

Men alt over 60 er lovlig. Den ideale høyden er 66 cm.

Størrelsen for tispene er: Vekt: fra 40 - 60 kg. Høyden skal være fra 55 cm men ikke overstige 70 cm.

Hundens godkjente farger for avl er: brun, gulbrun, rødbrun, brindel, kremhvit og piebald.

Hundens pels er kort, glatt og tett.

Huden er tykk, løs og velpigmentert med moderate rynker.

Hunden skal være i riktig størrelse. Med riktig velutviklet muskulatur og balanse. Du skal kunne se at det er en

imponerende stor hund med masse styrke.

Tispene skal være feminine i utseendet i forhold til hannhunden.

Hodet skal være bredt, dypt, firkantet og muskuløst med velfylte kinn. Den skal være velfylt mellom øynene.

Topplinjen av hodet skal være bred og flat, med fremtredende med muskelutvikling.

Ansiktet skal være symmetrisk med hodet, og med eller uten sort maske.

Nesen skal være sort. Med store avskilte nesebor.

Stoppen skal være tydelig, men ikke fremtrendene.

Nesebenet er rett parallelt med topplinjen av hodet. Den er dyp, vid og den buer litt i fronten. Nesebenet skal være

8 - 10 cm langt.

Leppene skal være løse og kjøttfulle. Men de skal ikke henge lavere enn underkjeven.

Overleppen skal (under nesen) dekke underleppen.

Kjeven er dyp, vid og sterk. Og den buer litt i fronten.

Velutviklet, hvite sterke tenner skal være korrekt plassert, og det skal være et saksebitt. Komplett tannstilling er

42 stk.

Øynenes farge kan forekomme av alle nyanser i brunt. Men de skal være mørkere enn pelsen.

Øynene skal være horisontalt plassert med godt mellomrom, og godt pigmenterte øyelokk.

Boerboelens ører skal være V formet i en mediums størrelse. Og de skal stå i proposisjon til hodet.

De er ganske høye og vide på siden av hodet.

Boerboelens nakke har en synlig muskel kurve som er festet høyt på skulderen.

Nakken er medium lang og i proporsjoner med resten av hunden. Nakken er sterk muskuløs, godt festet til hodet og blir

gradvis bredere til punktet der det er festet til skuldrene. Nakken, hodet og skuldrene er formet som en enhet.

Skinnet på nakken er løst under pelsen og blir stramt mellom forbeina.

Topplinjen på kroppen skal være rett. Ryggen er rett, bred og i proposisjoner, med fremtrengende ryggmuskler og

korte ledd.

Bakparten skal være bred og sterk med god muskulatur. Den skal være i proposisjoner med resten av hunden.

Med styrke og evne til kraftig effektivt fraspark. Det er ikke mange hunder som kan konkurrere med boerboelen på

korte distanser.

Potene på bak labbene skal være litt mindre enn på forbeina. De skal ha mørke klør og med gode tredeputer som peker

rett fremover.

Brystet er muskuløst og sterkt. Brystet skal være bredt og dypt mellom forbeina, med velfestede og kurvede ribbein.

Ribbena skal stå i proporsjoner til brystet.

Halen skal være festet høyt til kroppen. Den skal være rett og (tre ledd) kort. Lange haler er også godkjent.

Skuldrene skal være godt festet, korrekt angulært og med bra muskelutvikling.

Overarmen skal også ha god muskelutvikling.

Forbeina skal være store, tykke og sterke muskuløse. De skal stå perfekt vertikalt med kraftige tredeputer, avrundet og

med sterke mørke kurvede klør.

dette har jeg hentet fra kennelen vi står på valpeliste

http://www.wingerboerboel.net/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...
jeg og samboern min skal mest sansynlig ha en boerboel til høsten, vi forelsket oss helt i rasen. vi står på valpa liste og er de første til å få velge en tispe :P er det noen hær inne som har en boerboel

Boerboelen kommer ifra Sørafrika. Boerboelen har blitt brukt som familie og vakthund i mange år.

Rasen kom til på 1600 - tallet. Immigranter fra Europa hadde med seg vakthunder for å passe på eiendom og familien sin.

Vakthundene de hadde med var av store mastiff typer.

Hvem som er forfedrene til boerboelen er litt usikkert. Ingen kan spore rasen helt tilbake.

Det er registrert flere typer store hunder som kom til Sørafrika på den perioden.

Navnet boerboel betyr Bondens store hund.

Den rasen boerboelen ligner mest er en stor hund som het Bullenbijter. Bullenbijter er i dag en utdødd rase.

Boerboelen vil passe på familien sin med livet som innsats.

Alt er vell relativt her i verden...

Boerboelen er kjent for å være en sterk hund med god helse og psyke.

I Sørafrika på den tiden fantes det lite medisin og få veterinærer. Så hvis det var noen syke eller svake hunder så døde de.

Det er en fordel i dag. For da har det blitt avlet på kun sterke og friske hunder.

En annen positiv ting med boerboelen er at den alltid holder seg i nærheten. Dette kommer av at alle boerboelene i

gamle dager ble skutt hvis de streifet utenfor eiendommen.

Så dagens boerboel holder seg i nærheten av sine eiere og eiendom.

Boerboelen er en ganske ny rase i Norge. Norboerboel tok inn Norges første boerboel i 1999. Hun het Thor Zulu.

Thor Zulu kommer ifra Danmark.

Boerboelen i Norge er en frisk rase. Det er veldig få hunder som har blitt syke.

Levetiden for en boerboel er ca 12-15 år. Noe som er veldig imponerende for en så stor hund.

Forventet levetid for de fleste raser er 12 år, så kan en legge til og trekke vekk for sykdommer og plager, kosthold og mosjon, så ser en....

Boerboelen kan se ganske skremmende og tøff ut, for det er en stor og sterk rase.

Selv om de kan ligne veldig på en kamphund, så har de faktisk aldri blitt brukt som kamphund.

Tja...kamphund er ett nokså vidt begrep etter hvert, oksekamper og løvekamper teller kanskje ikke?

Så det er ikke en aggressiv rase. Men de har en styrke og hurtighet som veldig få hunder kan konkurrere mot.

Ingen skal vell ta fra en Boerboel dens styrke, men hurtigheten må nok måles ift andre Mastiff - typer, og ikke generelt :P

Det er en snill og rolig hund. De er kjempe flinke ovenfor barn.

Boerboelen er en veldig kjærlig hund. Den er veldig glad i familien sin.

De er lette å ha sammen med andre mennesker og dyr.

Det er en intelligent og fryktløs rase som er veldig selvsikker. Og den har en stor personlighet.

Det er umulig å ikke bli imponert av en boerboel.

Boerboelen er en typisk familiehund, og ikke en enmanns hund. Noe som mange er glad for.

Rasen bryr seg sjelden om andre utenfor familien sin. De kan godt gå bort og hilse, men det er det!

Noe som er behaglig når du er ute på tur og slipper å ha en hund som trekker mot alle andre mennesker og hunder.

En hund er en hund, den vil gjerne hilse på artsfrender...Boerboelen er nok intet unntak

Boerboelen kan brukes til forskjellige ting i dag. De er veldig arbeidsvillige og lettdresserte. Og de har en veldig atletisk

kropp med god balanse.

Den er intelligent med sterkt vakt instinkt.

Igjen...alt er relativt...den KAN ha et sterkt vakt instinkt.

Men de er veldig myke ovenfor familien sin.

Hundens størrelse er for hannhunder: Vekt: fra 50 - 70 kg. men kan fort bli større. Høyden skal være minimum 60 cm.

Men alt over 60 er lovlig. Den ideale høyden er 66 cm.

Størrelsen for tispene er: Vekt: fra 40 - 60 kg. Høyden skal være ak der...fra 55 cm men ikke overstige 70 cm.

Hundens godkjente farger for avl er: brun, gulbrun, rødbrun, brindel, kremhvit og piebald.

Hundens pels er kort, glatt og tett.

Huden er tykk, løs og velpigmentert med moderate rynker.

Hunden skal være i riktig størrelse. Med riktig velutviklet muskulatur og balanse. Du skal kunne se at det er en

imponerende stor hund med masse styrke.

Tispene skal være feminine i utseendet i forhold til hannhunden.

Hodet skal være bredt, dypt, firkantet og muskuløst med velfylte kinn. Den skal være velfylt mellom øynene.

Topplinjen av hodet skal være bred og flat, med fremtredende med muskelutvikling.

Ansiktet skal være symmetrisk med hodet, og med eller uten sort maske.

Nesen skal være sort. Med store avskilte nesebor.

Stoppen skal være tydelig, men ikke fremtrendene.

Nesebenet er rett parallelt med topplinjen av hodet. Den er dyp, vid og den buer litt i fronten. Nesebenet skal være

8 - 10 cm langt.

Leppene skal være løse og kjøttfulle. Men de skal ikke henge lavere enn underkjeven.

Overleppen skal (under nesen) dekke underleppen.

Kjeven er dyp, vid og sterk. Og den buer litt i fronten.

Velutviklet, hvite sterke tenner skal være korrekt plassert, og det skal være et saksebitt. Komplett tannstilling er

42 stk.

Øynenes farge kan forekomme av alle nyanser i brunt. Men de skal være mørkere enn pelsen.

Øynene skal være horisontalt plassert med godt mellomrom, og godt pigmenterte øyelokk.

Boerboelens ører skal være V formet i en mediums størrelse. Og de skal stå i proposisjon til hodet.

De er ganske høye og vide på siden av hodet.

Boerboelens nakke har en synlig muskel kurve som er festet høyt på skulderen.

Nakken er medium lang og i proporsjoner med resten av hunden. Nakken er sterk muskuløs, godt festet til hodet og blir

gradvis bredere til punktet der det er festet til skuldrene. Nakken, hodet og skuldrene er formet som en enhet.

Skinnet på nakken er løst under pelsen og blir stramt mellom forbeina.

Topplinjen på kroppen skal være rett. Ryggen er rett, bred og i proposisjoner, med fremtrengende ryggmuskler og

korte ledd.

Bakparten skal være bred og sterk med god muskulatur. Den skal være i proposisjoner med resten av hunden.

Med styrke og evne til kraftig effektivt fraspark. Det er ikke mange hunder som kan konkurrere med boerboelen på

korte distanser.

Potene på bak labbene skal være litt mindre enn på forbeina. De skal ha mørke klør og med gode tredeputer som peker

rett fremover.

Brystet er muskuløst og sterkt. Brystet skal være bredt og dypt mellom forbeina, med velfestede og kurvede ribbein.

Ribbena skal stå i proporsjoner til brystet.

Halen skal være festet høyt til kroppen. Den skal være rett og (tre ledd) kort. Lange haler er også godkjent.

Skuldrene skal være godt festet, korrekt angulært og med bra muskelutvikling.

Overarmen skal også ha god muskelutvikling.

Forbeina skal være store, tykke og sterke muskuløse. De skal stå perfekt vertikalt med kraftige tredeputer, avrundet og

med sterke mørke kurvede klør.

dette har jeg hentet fra kennelen vi står på valpeliste

http://www.wingerboerboel.net/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Litt til Kim :P Det skal sies at Boerboelen er en raskere og smidigere mastiff en mange av de andre typene, selv om den kanskje ikke er DEN raskeste. Jeg ville kanskje ikke kalt det hundekjemping når en Boerboel er brukshund heller.. At en boerboel forsvarer seg selv og gården sin mot en løve, eller driver en okse inn i en innhegning ville jeg ikke betegnet som løvekamp og oksekamp..

Om vaktinstinket så ligger det i alle boerboelers natur, graden kan variere.. Og gjennom selektiv avl av bestemte egenskaper er boerboelen idag fri for jaktinstinkter. (eller en boerboel SKAL være det) Alt fokus er på eier og familie frem til fare truer, derfor vil ikke hunden søke vekk fra eier. En god boerboel registrerer de fremmede og ser an reaksjonen til eier.. Som oppdretter har vel kanskje du litt andre erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...