Gå til innhold
Hundesonen.no

Agility med dachs


Minadachs

Recommended Posts

Skrevet

Jeg veit så utrolig godt at alle hunder kan gå agility. Fikk vite dette på sonen her en gang for lenge siden. Men nå er jeg ikke så sikker lenger. Jeg vil så gjerne drive agility med dachsen min: MEN. Var ei som kritiserte meg skikkelig og kalte meg dyreplager fordi jeg vurderte å drive agility med dachsen min. Og da fikk jeg dårlig samvittighet etterpå. Men som jeg har sett er det noen få dachser som driver med ag. Og har ei i klubben som har strihåret dachs som meg, og hun går visst klasse 1 tror jeg. Men det er kun det problemet med forkalkninger og skiveprolapser i ryggen. Men burde jeg prøve? Bare for å se om liker det? Alle hunder kan få problemer etter ag? Så, ikke bli sint om jeg virkelig vil.

Skrevet

Jeg synes vel egentlig ikke dachser burde gå agility, uten at jeg har noe god statestikk å vise til så kan jeg ikke tro at det er bra for dem å hoppe på den måten med den ryggen. Har sett flere dachser gå agility klasse 1, og de gjør det jo også ganske bra, men jeg må innrømme at jeg synes det er på kanten...

Skrevet

Jeg synes vel egentlig ikke dachser burde gå agility, uten at jeg har noe god statestikk å vise til så kan jeg ikke tro at det er bra for dem å hoppe på den måten med den ryggen. Har sett flere dachser gå agility klasse 1, og de gjør det jo også ganske bra, men jeg må innrømme at jeg synes det er på kanten...

Akkurat det jeg tenker også.

Skrevet

Må innrømme at jeg ikke synes de er helt anatomisk korrekt oppbygd, og at jeg antar det vil bli en stor belastning både for en veldig lang rygg og små, korte ben med selve hopphinderne.. Men det går jo sikkert an å aktivisere litt med AG, og kun bruke hinderne som ikke er fullt så belastende?

Skrevet

Må innrømme at jeg ikke synes de er helt anatomisk korrekt oppbygd, og at jeg antar det vil bli en stor belastning både for en veldig lang rygg og små, korte ben med selve hopphinderne.. Men det går jo sikkert an å aktivisere litt med AG, og kun bruke hinderne som ikke er fullt så belastende?

Jeg trenger ikke konkurrere, men kan jo bare hoppe litt for å aktivisere henne, og stimulerer henne litt :D hehe.. ikke sånn, veeeldig ofte, men litt iblandt?

Skrevet

Hei :D

Har selv dachs nå, og har trenet agility med min forrige hund som var en dalmatiner, utrolig morro!

Men dalmatineren elsket fart og morro, lydig til tusen og gjorde alt for at vi skulle jobbe sammen og ha det gøy på banen. Man kunne se at hun elsket det :(

Men : kunne ikke tenkte meg det med dachsen min.... både pga ryggen og fordi hun er en helt annen type hund.

Vil du stimulere og aktivisere henne så prøv med blodspor! det er noe som er topp for dachs, de får brukt kroppen og hjernen til tusen, eller la henne spore opp deg i skogen. Da kommer jakthundinstinktet inn og dachsen får virkelig brukt seg på noe de syns er gøy og som passer til rasen ;)

Skrevet

Hvis du skal aktivisere henne med agility så er jo hoppehinderne noe jeg ville holdt meg langt unna! Ha det gøy med rør, tunell pølse, bommen og sånne ting, og dropp hoppehinderne..

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg må si jeg er litt enig i at det er litt på kanten på grunn av den lange ryggen og belastningen hoppehinderene gir. Men på den andre siden har jeg trent agility sammen med en som hadde tre dach (to dverg og en dach). Hun konkurrerte og trente aktivt med sine fra de var ett år til de ble "pensjonert". Og ingen av dem hadde noen gang noen problemer av den grunn, men jeg tror ikke jeg ville gjort det. Men å kalle det dyreplageri var vel å ta litt hardt i. Hvis du skal trene ag med dach tror jeg det er ekstra viktig at den har god muskulatur som kan ta av for belastningen i hoppene (gjelder forsovet alle hunder som trene ag). Men ja... jeg ville nok heller funnet en aktivitet som passer bedre for rasen som f.eks. blodspor, bruks osv. eller lp for den saks skyld.

Skrevet

Hm, artig! Dette kom faktisk opp på handling kurset jeg var på forrige helg. En av deltakerne har en dachs i tillegg til tolleren sin. Og vi spurte intruktøren.

Det er visst flere som løper ag med dachsen sin, så sånn sett så tror jeg nok at man kan finnen endel informasjon ute på nettet.

Når hinderet er på det laveste, så hoppet hun galant over. Og for en sofahund som hun vitterlig er, så fikk hun nærmest "blod på tann" ;) Hun stortrivdes (av det lille hun fikk forsøke da, hun var jo bare "besøkende" liksom ;))

Men jeg ville undersøkt jeg, fordi det er som sagt ikke "uvanlig" at de også går ag. Og hvis hund og eier har det artig, så trenger vi jo ikke snakke om "Landslaget" liksom. Men som en hobby som binder hund og eier mye mer sammen !

Hold oss oppdatert da!

Skrevet

Ser ikke noe problem i at du kan trene agillity med dachsen din for bare aktiviseringens sin del. Men du bør være ops på ryggen, og bør unngå øvelser som kan være belastendes på ryggen (hinder).

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jepp, jeg veit jeg bør holde meg unna slik som hinderene. Men pølsa, mønet og vippa kan vel ikke være så farlig ? :)

Selvfølgelig ikke! De er da ment for å bevege seg de også!

Vippa skal man være oppmerksom på at kan være belastende ved at den smeller ned. Men jeg bare nevner det når vi først er inne på belastninger i agility. Man skal ikke være overhysterisk heller i forhold til agility, men ettersom det er like øvelser som gjentas ofte skal man ha det i bakhodet, spesielt hvis hunden har noen skader eller plutselig får vondt noe sted e.l. Kan jo slenge med at slalomen også kan være belastende på ryggen siden det er veldig statiske bevegelser fra side til side, men den er værst for større hunder. Men igjen, hunder har bare godt av å bevege seg!

Ikke vær for redd, kos deg på agilitybanen! Ellers står jeg for det jeg skrev sist om dach og agility :D

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har ei i hundeklubben som går agility med dachs.. Den er litt sta men.. <_< Ellers ser den ut til å like det..

Jeg synes egentlig dachs passer best som selskaps hund.. :)

Men du kan jo prøve :lol:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Selv har jeg en dachs og en dalmis. har gått litt ag med begge bare for lek.

Dalmisen kan jo gjøre alt, og dachsen, Titti, for lov å gjøre alt hun også, så lenge hun liker. Ser det veldig fort på henne hvis hun ikke synes det er noe kult, men hun gjør jo alt jeg ber henne om så må være litt ops.

Bare spør Lill her på sonen, hun har sett at Titti elsker å hoppe! Hun synes det er kjempegøy, og jeg ser ikke noe problem i det så lenge hun gjør det av egent initiavtiv og ikke har det vondt!

Setter selvfølgelig hopphinderne på dt laveste.

Hvis man skal forsikre seg om at ryggen til dachsen ikke blir ødelagt, må den ha muskler, og for å få muskler må man bevege seg.

En dachs som ikke får trenet musklene, tror jeg, mye raskere får dårlig rygg!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...