Gå til innhold
Hundesonen.no

Agility med dachs


Minadachs

Recommended Posts

Skrevet

Jeg veit så utrolig godt at alle hunder kan gå agility. Fikk vite dette på sonen her en gang for lenge siden. Men nå er jeg ikke så sikker lenger. Jeg vil så gjerne drive agility med dachsen min: MEN. Var ei som kritiserte meg skikkelig og kalte meg dyreplager fordi jeg vurderte å drive agility med dachsen min. Og da fikk jeg dårlig samvittighet etterpå. Men som jeg har sett er det noen få dachser som driver med ag. Og har ei i klubben som har strihåret dachs som meg, og hun går visst klasse 1 tror jeg. Men det er kun det problemet med forkalkninger og skiveprolapser i ryggen. Men burde jeg prøve? Bare for å se om liker det? Alle hunder kan få problemer etter ag? Så, ikke bli sint om jeg virkelig vil.

Skrevet

Jeg synes vel egentlig ikke dachser burde gå agility, uten at jeg har noe god statestikk å vise til så kan jeg ikke tro at det er bra for dem å hoppe på den måten med den ryggen. Har sett flere dachser gå agility klasse 1, og de gjør det jo også ganske bra, men jeg må innrømme at jeg synes det er på kanten...

Skrevet

Jeg synes vel egentlig ikke dachser burde gå agility, uten at jeg har noe god statestikk å vise til så kan jeg ikke tro at det er bra for dem å hoppe på den måten med den ryggen. Har sett flere dachser gå agility klasse 1, og de gjør det jo også ganske bra, men jeg må innrømme at jeg synes det er på kanten...

Akkurat det jeg tenker også.

Skrevet

Må innrømme at jeg ikke synes de er helt anatomisk korrekt oppbygd, og at jeg antar det vil bli en stor belastning både for en veldig lang rygg og små, korte ben med selve hopphinderne.. Men det går jo sikkert an å aktivisere litt med AG, og kun bruke hinderne som ikke er fullt så belastende?

Skrevet

Må innrømme at jeg ikke synes de er helt anatomisk korrekt oppbygd, og at jeg antar det vil bli en stor belastning både for en veldig lang rygg og små, korte ben med selve hopphinderne.. Men det går jo sikkert an å aktivisere litt med AG, og kun bruke hinderne som ikke er fullt så belastende?

Jeg trenger ikke konkurrere, men kan jo bare hoppe litt for å aktivisere henne, og stimulerer henne litt :D hehe.. ikke sånn, veeeldig ofte, men litt iblandt?

Skrevet

Hei :D

Har selv dachs nå, og har trenet agility med min forrige hund som var en dalmatiner, utrolig morro!

Men dalmatineren elsket fart og morro, lydig til tusen og gjorde alt for at vi skulle jobbe sammen og ha det gøy på banen. Man kunne se at hun elsket det :(

Men : kunne ikke tenkte meg det med dachsen min.... både pga ryggen og fordi hun er en helt annen type hund.

Vil du stimulere og aktivisere henne så prøv med blodspor! det er noe som er topp for dachs, de får brukt kroppen og hjernen til tusen, eller la henne spore opp deg i skogen. Da kommer jakthundinstinktet inn og dachsen får virkelig brukt seg på noe de syns er gøy og som passer til rasen ;)

Skrevet

Hvis du skal aktivisere henne med agility så er jo hoppehinderne noe jeg ville holdt meg langt unna! Ha det gøy med rør, tunell pølse, bommen og sånne ting, og dropp hoppehinderne..

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg må si jeg er litt enig i at det er litt på kanten på grunn av den lange ryggen og belastningen hoppehinderene gir. Men på den andre siden har jeg trent agility sammen med en som hadde tre dach (to dverg og en dach). Hun konkurrerte og trente aktivt med sine fra de var ett år til de ble "pensjonert". Og ingen av dem hadde noen gang noen problemer av den grunn, men jeg tror ikke jeg ville gjort det. Men å kalle det dyreplageri var vel å ta litt hardt i. Hvis du skal trene ag med dach tror jeg det er ekstra viktig at den har god muskulatur som kan ta av for belastningen i hoppene (gjelder forsovet alle hunder som trene ag). Men ja... jeg ville nok heller funnet en aktivitet som passer bedre for rasen som f.eks. blodspor, bruks osv. eller lp for den saks skyld.

Skrevet

Hm, artig! Dette kom faktisk opp på handling kurset jeg var på forrige helg. En av deltakerne har en dachs i tillegg til tolleren sin. Og vi spurte intruktøren.

Det er visst flere som løper ag med dachsen sin, så sånn sett så tror jeg nok at man kan finnen endel informasjon ute på nettet.

Når hinderet er på det laveste, så hoppet hun galant over. Og for en sofahund som hun vitterlig er, så fikk hun nærmest "blod på tann" ;) Hun stortrivdes (av det lille hun fikk forsøke da, hun var jo bare "besøkende" liksom ;))

Men jeg ville undersøkt jeg, fordi det er som sagt ikke "uvanlig" at de også går ag. Og hvis hund og eier har det artig, så trenger vi jo ikke snakke om "Landslaget" liksom. Men som en hobby som binder hund og eier mye mer sammen !

Hold oss oppdatert da!

Skrevet

Ser ikke noe problem i at du kan trene agillity med dachsen din for bare aktiviseringens sin del. Men du bør være ops på ryggen, og bør unngå øvelser som kan være belastendes på ryggen (hinder).

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jepp, jeg veit jeg bør holde meg unna slik som hinderene. Men pølsa, mønet og vippa kan vel ikke være så farlig ? :)

Selvfølgelig ikke! De er da ment for å bevege seg de også!

Vippa skal man være oppmerksom på at kan være belastende ved at den smeller ned. Men jeg bare nevner det når vi først er inne på belastninger i agility. Man skal ikke være overhysterisk heller i forhold til agility, men ettersom det er like øvelser som gjentas ofte skal man ha det i bakhodet, spesielt hvis hunden har noen skader eller plutselig får vondt noe sted e.l. Kan jo slenge med at slalomen også kan være belastende på ryggen siden det er veldig statiske bevegelser fra side til side, men den er værst for større hunder. Men igjen, hunder har bare godt av å bevege seg!

Ikke vær for redd, kos deg på agilitybanen! Ellers står jeg for det jeg skrev sist om dach og agility :D

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har ei i hundeklubben som går agility med dachs.. Den er litt sta men.. <_< Ellers ser den ut til å like det..

Jeg synes egentlig dachs passer best som selskaps hund.. :)

Men du kan jo prøve :lol:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Selv har jeg en dachs og en dalmis. har gått litt ag med begge bare for lek.

Dalmisen kan jo gjøre alt, og dachsen, Titti, for lov å gjøre alt hun også, så lenge hun liker. Ser det veldig fort på henne hvis hun ikke synes det er noe kult, men hun gjør jo alt jeg ber henne om så må være litt ops.

Bare spør Lill her på sonen, hun har sett at Titti elsker å hoppe! Hun synes det er kjempegøy, og jeg ser ikke noe problem i det så lenge hun gjør det av egent initiavtiv og ikke har det vondt!

Setter selvfølgelig hopphinderne på dt laveste.

Hvis man skal forsikre seg om at ryggen til dachsen ikke blir ødelagt, må den ha muskler, og for å få muskler må man bevege seg.

En dachs som ikke får trenet musklene, tror jeg, mye raskere får dårlig rygg!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...