Gå til innhold
Hundesonen.no

Agility med dachs


Minadachs

Recommended Posts

Jeg veit så utrolig godt at alle hunder kan gå agility. Fikk vite dette på sonen her en gang for lenge siden. Men nå er jeg ikke så sikker lenger. Jeg vil så gjerne drive agility med dachsen min: MEN. Var ei som kritiserte meg skikkelig og kalte meg dyreplager fordi jeg vurderte å drive agility med dachsen min. Og da fikk jeg dårlig samvittighet etterpå. Men som jeg har sett er det noen få dachser som driver med ag. Og har ei i klubben som har strihåret dachs som meg, og hun går visst klasse 1 tror jeg. Men det er kun det problemet med forkalkninger og skiveprolapser i ryggen. Men burde jeg prøve? Bare for å se om liker det? Alle hunder kan få problemer etter ag? Så, ikke bli sint om jeg virkelig vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes vel egentlig ikke dachser burde gå agility, uten at jeg har noe god statestikk å vise til så kan jeg ikke tro at det er bra for dem å hoppe på den måten med den ryggen. Har sett flere dachser gå agility klasse 1, og de gjør det jo også ganske bra, men jeg må innrømme at jeg synes det er på kanten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes vel egentlig ikke dachser burde gå agility, uten at jeg har noe god statestikk å vise til så kan jeg ikke tro at det er bra for dem å hoppe på den måten med den ryggen. Har sett flere dachser gå agility klasse 1, og de gjør det jo også ganske bra, men jeg må innrømme at jeg synes det er på kanten...

Akkurat det jeg tenker også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg ikke synes de er helt anatomisk korrekt oppbygd, og at jeg antar det vil bli en stor belastning både for en veldig lang rygg og små, korte ben med selve hopphinderne.. Men det går jo sikkert an å aktivisere litt med AG, og kun bruke hinderne som ikke er fullt så belastende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg ikke synes de er helt anatomisk korrekt oppbygd, og at jeg antar det vil bli en stor belastning både for en veldig lang rygg og små, korte ben med selve hopphinderne.. Men det går jo sikkert an å aktivisere litt med AG, og kun bruke hinderne som ikke er fullt så belastende?

Jeg trenger ikke konkurrere, men kan jo bare hoppe litt for å aktivisere henne, og stimulerer henne litt :D hehe.. ikke sånn, veeeldig ofte, men litt iblandt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :D

Har selv dachs nå, og har trenet agility med min forrige hund som var en dalmatiner, utrolig morro!

Men dalmatineren elsket fart og morro, lydig til tusen og gjorde alt for at vi skulle jobbe sammen og ha det gøy på banen. Man kunne se at hun elsket det :(

Men : kunne ikke tenkte meg det med dachsen min.... både pga ryggen og fordi hun er en helt annen type hund.

Vil du stimulere og aktivisere henne så prøv med blodspor! det er noe som er topp for dachs, de får brukt kroppen og hjernen til tusen, eller la henne spore opp deg i skogen. Da kommer jakthundinstinktet inn og dachsen får virkelig brukt seg på noe de syns er gøy og som passer til rasen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg må si jeg er litt enig i at det er litt på kanten på grunn av den lange ryggen og belastningen hoppehinderene gir. Men på den andre siden har jeg trent agility sammen med en som hadde tre dach (to dverg og en dach). Hun konkurrerte og trente aktivt med sine fra de var ett år til de ble "pensjonert". Og ingen av dem hadde noen gang noen problemer av den grunn, men jeg tror ikke jeg ville gjort det. Men å kalle det dyreplageri var vel å ta litt hardt i. Hvis du skal trene ag med dach tror jeg det er ekstra viktig at den har god muskulatur som kan ta av for belastningen i hoppene (gjelder forsovet alle hunder som trene ag). Men ja... jeg ville nok heller funnet en aktivitet som passer bedre for rasen som f.eks. blodspor, bruks osv. eller lp for den saks skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, artig! Dette kom faktisk opp på handling kurset jeg var på forrige helg. En av deltakerne har en dachs i tillegg til tolleren sin. Og vi spurte intruktøren.

Det er visst flere som løper ag med dachsen sin, så sånn sett så tror jeg nok at man kan finnen endel informasjon ute på nettet.

Når hinderet er på det laveste, så hoppet hun galant over. Og for en sofahund som hun vitterlig er, så fikk hun nærmest "blod på tann" ;) Hun stortrivdes (av det lille hun fikk forsøke da, hun var jo bare "besøkende" liksom ;))

Men jeg ville undersøkt jeg, fordi det er som sagt ikke "uvanlig" at de også går ag. Og hvis hund og eier har det artig, så trenger vi jo ikke snakke om "Landslaget" liksom. Men som en hobby som binder hund og eier mye mer sammen !

Hold oss oppdatert da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke noe problem i at du kan trene agillity med dachsen din for bare aktiviseringens sin del. Men du bør være ops på ryggen, og bør unngå øvelser som kan være belastendes på ryggen (hinder).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jepp, jeg veit jeg bør holde meg unna slik som hinderene. Men pølsa, mønet og vippa kan vel ikke være så farlig ? :)

Selvfølgelig ikke! De er da ment for å bevege seg de også!

Vippa skal man være oppmerksom på at kan være belastende ved at den smeller ned. Men jeg bare nevner det når vi først er inne på belastninger i agility. Man skal ikke være overhysterisk heller i forhold til agility, men ettersom det er like øvelser som gjentas ofte skal man ha det i bakhodet, spesielt hvis hunden har noen skader eller plutselig får vondt noe sted e.l. Kan jo slenge med at slalomen også kan være belastende på ryggen siden det er veldig statiske bevegelser fra side til side, men den er værst for større hunder. Men igjen, hunder har bare godt av å bevege seg!

Ikke vær for redd, kos deg på agilitybanen! Ellers står jeg for det jeg skrev sist om dach og agility :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Selv har jeg en dachs og en dalmis. har gått litt ag med begge bare for lek.

Dalmisen kan jo gjøre alt, og dachsen, Titti, for lov å gjøre alt hun også, så lenge hun liker. Ser det veldig fort på henne hvis hun ikke synes det er noe kult, men hun gjør jo alt jeg ber henne om så må være litt ops.

Bare spør Lill her på sonen, hun har sett at Titti elsker å hoppe! Hun synes det er kjempegøy, og jeg ser ikke noe problem i det så lenge hun gjør det av egent initiavtiv og ikke har det vondt!

Setter selvfølgelig hopphinderne på dt laveste.

Hvis man skal forsikre seg om at ryggen til dachsen ikke blir ødelagt, må den ha muskler, og for å få muskler må man bevege seg.

En dachs som ikke får trenet musklene, tror jeg, mye raskere får dårlig rygg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...