Gå til innhold
Hundesonen.no

Agility med dachs


Minadachs

Recommended Posts

Jeg veit så utrolig godt at alle hunder kan gå agility. Fikk vite dette på sonen her en gang for lenge siden. Men nå er jeg ikke så sikker lenger. Jeg vil så gjerne drive agility med dachsen min: MEN. Var ei som kritiserte meg skikkelig og kalte meg dyreplager fordi jeg vurderte å drive agility med dachsen min. Og da fikk jeg dårlig samvittighet etterpå. Men som jeg har sett er det noen få dachser som driver med ag. Og har ei i klubben som har strihåret dachs som meg, og hun går visst klasse 1 tror jeg. Men det er kun det problemet med forkalkninger og skiveprolapser i ryggen. Men burde jeg prøve? Bare for å se om liker det? Alle hunder kan få problemer etter ag? Så, ikke bli sint om jeg virkelig vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes vel egentlig ikke dachser burde gå agility, uten at jeg har noe god statestikk å vise til så kan jeg ikke tro at det er bra for dem å hoppe på den måten med den ryggen. Har sett flere dachser gå agility klasse 1, og de gjør det jo også ganske bra, men jeg må innrømme at jeg synes det er på kanten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes vel egentlig ikke dachser burde gå agility, uten at jeg har noe god statestikk å vise til så kan jeg ikke tro at det er bra for dem å hoppe på den måten med den ryggen. Har sett flere dachser gå agility klasse 1, og de gjør det jo også ganske bra, men jeg må innrømme at jeg synes det er på kanten...

Akkurat det jeg tenker også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg ikke synes de er helt anatomisk korrekt oppbygd, og at jeg antar det vil bli en stor belastning både for en veldig lang rygg og små, korte ben med selve hopphinderne.. Men det går jo sikkert an å aktivisere litt med AG, og kun bruke hinderne som ikke er fullt så belastende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg ikke synes de er helt anatomisk korrekt oppbygd, og at jeg antar det vil bli en stor belastning både for en veldig lang rygg og små, korte ben med selve hopphinderne.. Men det går jo sikkert an å aktivisere litt med AG, og kun bruke hinderne som ikke er fullt så belastende?

Jeg trenger ikke konkurrere, men kan jo bare hoppe litt for å aktivisere henne, og stimulerer henne litt :D hehe.. ikke sånn, veeeldig ofte, men litt iblandt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :D

Har selv dachs nå, og har trenet agility med min forrige hund som var en dalmatiner, utrolig morro!

Men dalmatineren elsket fart og morro, lydig til tusen og gjorde alt for at vi skulle jobbe sammen og ha det gøy på banen. Man kunne se at hun elsket det :(

Men : kunne ikke tenkte meg det med dachsen min.... både pga ryggen og fordi hun er en helt annen type hund.

Vil du stimulere og aktivisere henne så prøv med blodspor! det er noe som er topp for dachs, de får brukt kroppen og hjernen til tusen, eller la henne spore opp deg i skogen. Da kommer jakthundinstinktet inn og dachsen får virkelig brukt seg på noe de syns er gøy og som passer til rasen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg må si jeg er litt enig i at det er litt på kanten på grunn av den lange ryggen og belastningen hoppehinderene gir. Men på den andre siden har jeg trent agility sammen med en som hadde tre dach (to dverg og en dach). Hun konkurrerte og trente aktivt med sine fra de var ett år til de ble "pensjonert". Og ingen av dem hadde noen gang noen problemer av den grunn, men jeg tror ikke jeg ville gjort det. Men å kalle det dyreplageri var vel å ta litt hardt i. Hvis du skal trene ag med dach tror jeg det er ekstra viktig at den har god muskulatur som kan ta av for belastningen i hoppene (gjelder forsovet alle hunder som trene ag). Men ja... jeg ville nok heller funnet en aktivitet som passer bedre for rasen som f.eks. blodspor, bruks osv. eller lp for den saks skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, artig! Dette kom faktisk opp på handling kurset jeg var på forrige helg. En av deltakerne har en dachs i tillegg til tolleren sin. Og vi spurte intruktøren.

Det er visst flere som løper ag med dachsen sin, så sånn sett så tror jeg nok at man kan finnen endel informasjon ute på nettet.

Når hinderet er på det laveste, så hoppet hun galant over. Og for en sofahund som hun vitterlig er, så fikk hun nærmest "blod på tann" ;) Hun stortrivdes (av det lille hun fikk forsøke da, hun var jo bare "besøkende" liksom ;))

Men jeg ville undersøkt jeg, fordi det er som sagt ikke "uvanlig" at de også går ag. Og hvis hund og eier har det artig, så trenger vi jo ikke snakke om "Landslaget" liksom. Men som en hobby som binder hund og eier mye mer sammen !

Hold oss oppdatert da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke noe problem i at du kan trene agillity med dachsen din for bare aktiviseringens sin del. Men du bør være ops på ryggen, og bør unngå øvelser som kan være belastendes på ryggen (hinder).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jepp, jeg veit jeg bør holde meg unna slik som hinderene. Men pølsa, mønet og vippa kan vel ikke være så farlig ? :)

Selvfølgelig ikke! De er da ment for å bevege seg de også!

Vippa skal man være oppmerksom på at kan være belastende ved at den smeller ned. Men jeg bare nevner det når vi først er inne på belastninger i agility. Man skal ikke være overhysterisk heller i forhold til agility, men ettersom det er like øvelser som gjentas ofte skal man ha det i bakhodet, spesielt hvis hunden har noen skader eller plutselig får vondt noe sted e.l. Kan jo slenge med at slalomen også kan være belastende på ryggen siden det er veldig statiske bevegelser fra side til side, men den er værst for større hunder. Men igjen, hunder har bare godt av å bevege seg!

Ikke vær for redd, kos deg på agilitybanen! Ellers står jeg for det jeg skrev sist om dach og agility :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Selv har jeg en dachs og en dalmis. har gått litt ag med begge bare for lek.

Dalmisen kan jo gjøre alt, og dachsen, Titti, for lov å gjøre alt hun også, så lenge hun liker. Ser det veldig fort på henne hvis hun ikke synes det er noe kult, men hun gjør jo alt jeg ber henne om så må være litt ops.

Bare spør Lill her på sonen, hun har sett at Titti elsker å hoppe! Hun synes det er kjempegøy, og jeg ser ikke noe problem i det så lenge hun gjør det av egent initiavtiv og ikke har det vondt!

Setter selvfølgelig hopphinderne på dt laveste.

Hvis man skal forsikre seg om at ryggen til dachsen ikke blir ødelagt, må den ha muskler, og for å få muskler må man bevege seg.

En dachs som ikke får trenet musklene, tror jeg, mye raskere får dårlig rygg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...