Gå til innhold
Hundesonen.no

Pomeranian


Jeampi

Recommended Posts

Jeg har da en pomeranian tispe og siden jeg ikke har lagt ut noe her om rasen så tenkte jeg at jeg kunne legge ut litt info :)

Rasebeskrivelse av pomeranian

Vekt: ca 1,5 – ca 3 kg

Størrelse: 18-22 cm

Aktivitetsbehov: Middels

Pels: Langhåret med rikelig underull

Pelsstell: Middels

Historie:

Pomeranian har sin opprinnelse fra den pommerske spisshunden, en variant som kom fra grenseområdene mellom Tyskland og Polen. Den pommerske spetsen hadde en mankehøyde på rundt 50 cm, altså betraktelig høyere enn våre dagers Pomeranian. Malerier fra 1700-tallet viser at den fantes i alle mulige farger, noe som våre Pomeranians har fått med seg. Selv om Pomeranian regnes for en tysk rase, var det engelskmennene som renavlet og videreutviklet rasen. Dronning Victoria må få æren av også å ha gjort denne rasen kjent og populær i England.

Med årene har størrelsen på rasen gått betraktelig ned. I dag skal en typisk pomeranian veie rundt 2 kg. Oppdretterne har også fremelsket en kraftigere pels, og selv om standarden tillater de fleste fargevarianter, er det ensfarget orange som er det vanligste.

Til vårt land kom pomeranian allerede før den andre verdenskrig, og den har faktisk vært her siden. De siste årene har rasen økt i popularitet, men fortsatt er den relativt fåtallig. Kullene er små, en til to valper er normalt. For øvrig er rasen svært så sunn. At en pomeranian når en såpass høy alder som 14-15 år er ikke uvanlig.

Gemytt:

Pomeranianen skal være oppmerksom,livlig og hengiven ovenfor sin eier.

Meget lærevillig og lett å oppdra.

De er reservert ovenfor fremmede men skal på ingen måter være aggressive eller engstelige.

Utsagnet ”Liten men tøff” passer denne rasen svært godt.

Det er en svært robust rase som på grunn av sin tykke pels tåler allslags vær.

De har en svært høy levealder.

Det er en aktiv rase som er livlig både innen og utendørs.

Rasen kan ha lett for å bli noe ”løsmunnet” men dette går an å venne av hunden hvis man er konsekvent fra den er liten.

På grunn av sin lille størrelse kan hunden bli reservert ovenfor barn og man skal alltid passe på. Ikke la barn løfte og bære hunden som de vil, ettersom at hunden lett kan knekke en fot hvis den faller.

Pomeranian går fint sammen med andre dyr hvis de vokser opp sammen.

Utseende:

Rasen virker svært tiltrekkende på grunn av sin vakre pels, som på grunn av den rike underullen står rett ut fra kroppen. Spesielt påfallende er den manlignende kraven rundt halsen og den buskete halsen som bæres kjekt over ryggen. De reveaktige hodet med de kvikke øynene, og de spisse små tettstillte ørene gir rasen sitt karakteristiske kjekke utrykk.

Nesebrusken skal være sort (brun på brune hunder) og snutepartiet skal ikke være for langt, verken grovt eller snipete men i proporsjon med skallen.

Leppene skal være godt sluttede uten folder med munnviken, og skal være hel sort (mørkebrun hos brune hunder)

Øynene skal være middels store og mandel formede,lett skråstillte, mørke. Sort øyelokksrand hos alle fargevarianter men mørkebrun hos brune hunder.

Potene skal være så små som mulig, runde og sluttede, såkalte kattepoter. Klør og tredeputer skal være sort hos alle fargevarianter, dog mørkebrun hos brune hunder.

Ryggen skal være kort og rett med den buskete halen som tildels dekker halen og avrunder siluetten.

Baklemmene skal være medet muskuløse med kraftige bukser ned til haseleddet.

Bevegelsene skal være flytende og spenstige med godt fraspark.

Pelsen er i dobbelt hårlag med lange rette utstående dekkhår og kort, tett, vattlignende underull. Pelsen skal ikke være kruset,ragget eller bølget og skal ikke ha skill langs ryggen.

Diskvalifiserende feil på utstilling:-Ikke lukket fontanell

-over eller underbitt

-innrullede eller løse, og hengede nedre øyelokk

-Kippører

-Tydelige hvite flekker på ikke hvite hunder

-Aggresivitet

-Mangel på testikkel

Pelsstell:

Pelsen er kraftig og stri, og krever en del stell for å holdes i orden.

Den bør børstes skikkelig minst en gang i uken. Begynn ved ørene,

og børst mot hårene helt ned til halen.

Halen børstes grundig, og eventuelle floker fjernes. Når hunden røyter,

kreves det at du er nøye med å fjerne døde hår.

Den skal ikke bades for ofte, det kan ødelegge pelskvaliteten.

Et bad hver tredje måned, og når hunden røyter, er tilstrekkelig.

Pelsen skal være klippet i form som en ”ball”

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hvilke oppdretter du skal ha fra om de har lange lister eller ikke.

Noen opererer ikke med lister men velger person utfra hvem valpen vil passe best med. Mens andre har lister. Du må nesten kontakte den oppdretteren du ønsker valp fra og høre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hvilke oppdretter du skal ha fra om de har lange lister eller ikke.

Noen opererer ikke med lister men velger person utfra hvem valpen vil passe best med. Mens andre har lister. Du må nesten kontakte den oppdretteren du ønsker valp fra og høre :D

skal si det til henne, ;) men hun har lite peiling liksom.. så trur kanskje det blir meg som tar kontakt for henne :P noen du vil anbefale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååå, jeg elsker pommer :P

De er så nydelig og søte.

Har litt lyst på en slik liten rakker :P

Hermer du??

Det var den rasen jeg skulle ha!...før allergien tok meg :P

Hadde funnet 3 oppdrettere jeg kunne tenke meg pomme fra før jeg måtte endre kurs.

Er femdeles STOR fan av rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermer du??

Det var den rasen jeg skulle ha!...før allergien tok meg :P

Hadde funnet 3 oppdrettere jeg kunne tenke meg pomme fra før jeg måtte endre kurs.

Er femdeles STOR fan av rasen :)

Hehe, stilig :o

Men når du sier det nå, så mener jeg å huske at du liker dem godt ja :P

Jeg er også stor fan.

Og vet om en oppdretter som har meget fine hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...