Gå til innhold
Hundesonen.no

Pomeranian


Jeampi

Recommended Posts

Jeg har da en pomeranian tispe og siden jeg ikke har lagt ut noe her om rasen så tenkte jeg at jeg kunne legge ut litt info :)

Rasebeskrivelse av pomeranian

Vekt: ca 1,5 – ca 3 kg

Størrelse: 18-22 cm

Aktivitetsbehov: Middels

Pels: Langhåret med rikelig underull

Pelsstell: Middels

Historie:

Pomeranian har sin opprinnelse fra den pommerske spisshunden, en variant som kom fra grenseområdene mellom Tyskland og Polen. Den pommerske spetsen hadde en mankehøyde på rundt 50 cm, altså betraktelig høyere enn våre dagers Pomeranian. Malerier fra 1700-tallet viser at den fantes i alle mulige farger, noe som våre Pomeranians har fått med seg. Selv om Pomeranian regnes for en tysk rase, var det engelskmennene som renavlet og videreutviklet rasen. Dronning Victoria må få æren av også å ha gjort denne rasen kjent og populær i England.

Med årene har størrelsen på rasen gått betraktelig ned. I dag skal en typisk pomeranian veie rundt 2 kg. Oppdretterne har også fremelsket en kraftigere pels, og selv om standarden tillater de fleste fargevarianter, er det ensfarget orange som er det vanligste.

Til vårt land kom pomeranian allerede før den andre verdenskrig, og den har faktisk vært her siden. De siste årene har rasen økt i popularitet, men fortsatt er den relativt fåtallig. Kullene er små, en til to valper er normalt. For øvrig er rasen svært så sunn. At en pomeranian når en såpass høy alder som 14-15 år er ikke uvanlig.

Gemytt:

Pomeranianen skal være oppmerksom,livlig og hengiven ovenfor sin eier.

Meget lærevillig og lett å oppdra.

De er reservert ovenfor fremmede men skal på ingen måter være aggressive eller engstelige.

Utsagnet ”Liten men tøff” passer denne rasen svært godt.

Det er en svært robust rase som på grunn av sin tykke pels tåler allslags vær.

De har en svært høy levealder.

Det er en aktiv rase som er livlig både innen og utendørs.

Rasen kan ha lett for å bli noe ”løsmunnet” men dette går an å venne av hunden hvis man er konsekvent fra den er liten.

På grunn av sin lille størrelse kan hunden bli reservert ovenfor barn og man skal alltid passe på. Ikke la barn løfte og bære hunden som de vil, ettersom at hunden lett kan knekke en fot hvis den faller.

Pomeranian går fint sammen med andre dyr hvis de vokser opp sammen.

Utseende:

Rasen virker svært tiltrekkende på grunn av sin vakre pels, som på grunn av den rike underullen står rett ut fra kroppen. Spesielt påfallende er den manlignende kraven rundt halsen og den buskete halsen som bæres kjekt over ryggen. De reveaktige hodet med de kvikke øynene, og de spisse små tettstillte ørene gir rasen sitt karakteristiske kjekke utrykk.

Nesebrusken skal være sort (brun på brune hunder) og snutepartiet skal ikke være for langt, verken grovt eller snipete men i proporsjon med skallen.

Leppene skal være godt sluttede uten folder med munnviken, og skal være hel sort (mørkebrun hos brune hunder)

Øynene skal være middels store og mandel formede,lett skråstillte, mørke. Sort øyelokksrand hos alle fargevarianter men mørkebrun hos brune hunder.

Potene skal være så små som mulig, runde og sluttede, såkalte kattepoter. Klør og tredeputer skal være sort hos alle fargevarianter, dog mørkebrun hos brune hunder.

Ryggen skal være kort og rett med den buskete halen som tildels dekker halen og avrunder siluetten.

Baklemmene skal være medet muskuløse med kraftige bukser ned til haseleddet.

Bevegelsene skal være flytende og spenstige med godt fraspark.

Pelsen er i dobbelt hårlag med lange rette utstående dekkhår og kort, tett, vattlignende underull. Pelsen skal ikke være kruset,ragget eller bølget og skal ikke ha skill langs ryggen.

Diskvalifiserende feil på utstilling:-Ikke lukket fontanell

-over eller underbitt

-innrullede eller løse, og hengede nedre øyelokk

-Kippører

-Tydelige hvite flekker på ikke hvite hunder

-Aggresivitet

-Mangel på testikkel

Pelsstell:

Pelsen er kraftig og stri, og krever en del stell for å holdes i orden.

Den bør børstes skikkelig minst en gang i uken. Begynn ved ørene,

og børst mot hårene helt ned til halen.

Halen børstes grundig, og eventuelle floker fjernes. Når hunden røyter,

kreves det at du er nøye med å fjerne døde hår.

Den skal ikke bades for ofte, det kan ødelegge pelskvaliteten.

Et bad hver tredje måned, og når hunden røyter, er tilstrekkelig.

Pelsen skal være klippet i form som en ”ball”

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hvilke oppdretter du skal ha fra om de har lange lister eller ikke.

Noen opererer ikke med lister men velger person utfra hvem valpen vil passe best med. Mens andre har lister. Du må nesten kontakte den oppdretteren du ønsker valp fra og høre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hvilke oppdretter du skal ha fra om de har lange lister eller ikke.

Noen opererer ikke med lister men velger person utfra hvem valpen vil passe best med. Mens andre har lister. Du må nesten kontakte den oppdretteren du ønsker valp fra og høre :D

skal si det til henne, ;) men hun har lite peiling liksom.. så trur kanskje det blir meg som tar kontakt for henne :P noen du vil anbefale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååå, jeg elsker pommer :P

De er så nydelig og søte.

Har litt lyst på en slik liten rakker :P

Hermer du??

Det var den rasen jeg skulle ha!...før allergien tok meg :P

Hadde funnet 3 oppdrettere jeg kunne tenke meg pomme fra før jeg måtte endre kurs.

Er femdeles STOR fan av rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermer du??

Det var den rasen jeg skulle ha!...før allergien tok meg :P

Hadde funnet 3 oppdrettere jeg kunne tenke meg pomme fra før jeg måtte endre kurs.

Er femdeles STOR fan av rasen :)

Hehe, stilig :o

Men når du sier det nå, så mener jeg å huske at du liker dem godt ja :P

Jeg er også stor fan.

Og vet om en oppdretter som har meget fine hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...