Gå til innhold
Hundesonen.no

Pomeranian


Jeampi

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har da en pomeranian tispe og siden jeg ikke har lagt ut noe her om rasen så tenkte jeg at jeg kunne legge ut litt info :)

Rasebeskrivelse av pomeranian

Vekt: ca 1,5 – ca 3 kg

Størrelse: 18-22 cm

Aktivitetsbehov: Middels

Pels: Langhåret med rikelig underull

Pelsstell: Middels

Historie:

Pomeranian har sin opprinnelse fra den pommerske spisshunden, en variant som kom fra grenseområdene mellom Tyskland og Polen. Den pommerske spetsen hadde en mankehøyde på rundt 50 cm, altså betraktelig høyere enn våre dagers Pomeranian. Malerier fra 1700-tallet viser at den fantes i alle mulige farger, noe som våre Pomeranians har fått med seg. Selv om Pomeranian regnes for en tysk rase, var det engelskmennene som renavlet og videreutviklet rasen. Dronning Victoria må få æren av også å ha gjort denne rasen kjent og populær i England.

Med årene har størrelsen på rasen gått betraktelig ned. I dag skal en typisk pomeranian veie rundt 2 kg. Oppdretterne har også fremelsket en kraftigere pels, og selv om standarden tillater de fleste fargevarianter, er det ensfarget orange som er det vanligste.

Til vårt land kom pomeranian allerede før den andre verdenskrig, og den har faktisk vært her siden. De siste årene har rasen økt i popularitet, men fortsatt er den relativt fåtallig. Kullene er små, en til to valper er normalt. For øvrig er rasen svært så sunn. At en pomeranian når en såpass høy alder som 14-15 år er ikke uvanlig.

Gemytt:

Pomeranianen skal være oppmerksom,livlig og hengiven ovenfor sin eier.

Meget lærevillig og lett å oppdra.

De er reservert ovenfor fremmede men skal på ingen måter være aggressive eller engstelige.

Utsagnet ”Liten men tøff” passer denne rasen svært godt.

Det er en svært robust rase som på grunn av sin tykke pels tåler allslags vær.

De har en svært høy levealder.

Det er en aktiv rase som er livlig både innen og utendørs.

Rasen kan ha lett for å bli noe ”løsmunnet” men dette går an å venne av hunden hvis man er konsekvent fra den er liten.

På grunn av sin lille størrelse kan hunden bli reservert ovenfor barn og man skal alltid passe på. Ikke la barn løfte og bære hunden som de vil, ettersom at hunden lett kan knekke en fot hvis den faller.

Pomeranian går fint sammen med andre dyr hvis de vokser opp sammen.

Utseende:

Rasen virker svært tiltrekkende på grunn av sin vakre pels, som på grunn av den rike underullen står rett ut fra kroppen. Spesielt påfallende er den manlignende kraven rundt halsen og den buskete halsen som bæres kjekt over ryggen. De reveaktige hodet med de kvikke øynene, og de spisse små tettstillte ørene gir rasen sitt karakteristiske kjekke utrykk.

Nesebrusken skal være sort (brun på brune hunder) og snutepartiet skal ikke være for langt, verken grovt eller snipete men i proporsjon med skallen.

Leppene skal være godt sluttede uten folder med munnviken, og skal være hel sort (mørkebrun hos brune hunder)

Øynene skal være middels store og mandel formede,lett skråstillte, mørke. Sort øyelokksrand hos alle fargevarianter men mørkebrun hos brune hunder.

Potene skal være så små som mulig, runde og sluttede, såkalte kattepoter. Klør og tredeputer skal være sort hos alle fargevarianter, dog mørkebrun hos brune hunder.

Ryggen skal være kort og rett med den buskete halen som tildels dekker halen og avrunder siluetten.

Baklemmene skal være medet muskuløse med kraftige bukser ned til haseleddet.

Bevegelsene skal være flytende og spenstige med godt fraspark.

Pelsen er i dobbelt hårlag med lange rette utstående dekkhår og kort, tett, vattlignende underull. Pelsen skal ikke være kruset,ragget eller bølget og skal ikke ha skill langs ryggen.

Diskvalifiserende feil på utstilling:-Ikke lukket fontanell

-over eller underbitt

-innrullede eller løse, og hengede nedre øyelokk

-Kippører

-Tydelige hvite flekker på ikke hvite hunder

-Aggresivitet

-Mangel på testikkel

Pelsstell:

Pelsen er kraftig og stri, og krever en del stell for å holdes i orden.

Den bør børstes skikkelig minst en gang i uken. Begynn ved ørene,

og børst mot hårene helt ned til halen.

Halen børstes grundig, og eventuelle floker fjernes. Når hunden røyter,

kreves det at du er nøye med å fjerne døde hår.

Den skal ikke bades for ofte, det kan ødelegge pelskvaliteten.

Et bad hver tredje måned, og når hunden røyter, er tilstrekkelig.

Pelsen skal være klippet i form som en ”ball”

Skrevet

pommer = de små bjørnene:)

de er kjempe skjønne altså :) søssa mi har lyst på sånn når hu flytter ut, så tips til oppdretter mottas med takk :)

Skrevet

Det kommer helt an på hvilke oppdretter du skal ha fra om de har lange lister eller ikke.

Noen opererer ikke med lister men velger person utfra hvem valpen vil passe best med. Mens andre har lister. Du må nesten kontakte den oppdretteren du ønsker valp fra og høre :D

Skrevet

Det kommer helt an på hvilke oppdretter du skal ha fra om de har lange lister eller ikke.

Noen opererer ikke med lister men velger person utfra hvem valpen vil passe best med. Mens andre har lister. Du må nesten kontakte den oppdretteren du ønsker valp fra og høre :D

skal si det til henne, ;) men hun har lite peiling liksom.. så trur kanskje det blir meg som tar kontakt for henne :P noen du vil anbefale?

Skrevet

ååå, jeg elsker pommer :P

De er så nydelig og søte.

Har litt lyst på en slik liten rakker :P

Hermer du??

Det var den rasen jeg skulle ha!...før allergien tok meg :P

Hadde funnet 3 oppdrettere jeg kunne tenke meg pomme fra før jeg måtte endre kurs.

Er femdeles STOR fan av rasen :)

Skrevet

Hermer du??

Det var den rasen jeg skulle ha!...før allergien tok meg :P

Hadde funnet 3 oppdrettere jeg kunne tenke meg pomme fra før jeg måtte endre kurs.

Er femdeles STOR fan av rasen :)

Hehe, stilig :o

Men når du sier det nå, så mener jeg å huske at du liker dem godt ja :P

Jeg er også stor fan.

Og vet om en oppdretter som har meget fine hunder :P

Skrevet

[quote

Men når du sier det nå, så mener jeg å huske at du liker dem godt ja :)

Jeg er også stor fan.

Og vet om en oppdretter som har meget fine hunder :o

Skrevet

Helt enig med at Eva har flott pommer.

Men jeg visste ikke at Solveig Olsen hadde pommer også :)

Det har hun hatt ganske lenge :o

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...