nå har det gått 1,5 år siden vi avlivet hunden vår. den ble 8 år og jeg sliter altså med verdens dårligste samvittighet, drømmer om natten og gråter flere ganger i uken. den har alltid slitt med pels og ører, men de siste 3 årene økte det på med øreoperasjon for trange øreganger, det rant verk fra brystet hennes/helt seig fra haka og nedover. vi fant aldri ut hva hva slags allergi, men ved store doser medisin klarte vi nesten holde d i sjakk. den var også alltid litt stressset. jeg skjønte rett før vi tok avgjørelsen at dette stresset,uroen i kroppen og masingen kanskje hang sammen med at hun hele tiden var plaget i pelsen...?
sammen med at jeg er syk ble alt bare for mye...hun kunne sikkert levd mange år til med mye medisiner og medisinske bad opptil 2g.pr uke, men jeg orket ikke mere. følte ikke at jeg klarte følge d opp og det å ha en hund som hele tiden stresses i alle situasjoner...
verdens verdens snilleste mest kosete hund med enorm personlighet..tror d er derfor d gjør så ekstra vondt enda...at hun bare var så fin. ...at hun fortjente mere enn jeg klarte gi...
måtte bare få dette ut et eller annet sted:)
nå har vi en pus men jeg kjenner bare at jeg savner denne hunden...
