Jeg vil bare si at det faktisk finnes seriøse oppdrettere av rasen som ikke har valpekullene sine på hjemmesiden til norsk buhundklubb. Jeg har holdt på med norsk buhund i over 25 år og var den første som HD-røntget mine buhunder før jeg brukte dem i avl. Øyelyser gjør jeg også
Det enkleste er å spørre hver enkelt oppdretter om de har sjekket foreldrene til valpene.
Har skrevet litt info om rasen på hjemmesiden min:
Norsk buhund er som en potet, den kan brukes til alt. Den tilpasser seg de fleste miljøer, også en leilighet på 44 kvm!
Det viktigste for en buhund er å få være sammen med familien. Det er ikke noe problem å la en buhund være alene noen timer, men den trives best hvis den får være sammen med menneskene sine.
Buhunden elsker å gå på tur, men selvsagt må den bli utvokst før den kan tas med på lange fjellturer. Buhunden har utrolig mye mellom ørene og hvis ikke vi lar den få lov til å bruke hodet, kan den godt finne på å lage seg oppgaver som vi ikke vil trives med. Man trenger absolutt ikke å konkurrere i lydighet eller noe sånn for å ha en buhund, men man bør la den få lov til å løse noen oppgaver av og til. Det kan være at mor eller far gjemmer seg i
skogen, og så må hunden bruke nesa for å finne den som har gjemt seg.
Hvis valpen får lov til å treffe snille hunder i oppveksten, så vil aldri en buhund ha problemer med andre hunder. Heller ikke andre dyr.
Nå har jeg vært buhundeier i over 20 år, og jeg er veldig fornøyd med rasen.
Som oppdrettere er vi veldig nøye med å selge valper til mennesker som vil ha hunden som et familiemedlem. Vi selger aldri en valp til noen som er borte hele dagen. Så da må de som kjøper hund av oss enten være hjemmeværende eller ha mulighet til å ha valpen med på jobb (eller ha dagmamma).
Noen buhunder har jaktinstinktet, dette KAN være et minus. Men det finnes jo selvsagt buhunder som IKKE bryr seg om det springer et rådyr rett foran nesen.
Buhunden er normalt ikke noe gneldrebikkje (mange tror det), men det er også forskjellig fra hund til hund, og hvordan den vokser opp.
Men bor den på landet der det ikke kommer besøk så ofte, så vil den nok varsle. Men buhunden er ikke på noen måte aggressiv mot folk. Mange buhunder blir så lykkelig når det kommer besøk at den prater
oooooooooåååååååååå))
Ellers så må dere regne med at det i røyterperider (vår og høst) dukker opp buhundhår i leverposteiboksen FØR dere har åpna den.
STORT PLUSS: Det lukter IKKE hund av buhunden!
Det enkelt å stelle pelsen, den drar ikke med seg halve skogen hjem:) Det holder med å tørke med en hund-duk hvis den er våt og skitten på beina, etter det kan du ta den rett i senga.
Mange ganger når det ringer folk som vil ha norsk buhund, har jeg foreslått andre raser som kanskje ikke krever så mye. Buhunden er en aktiv hund, men den er også et stykke kulturhistorie som er verd å ta vare på. Og så er den NORSK!
En liten viking!
Vennlig buhundhilsen fra Bjørg, Cascilius Pernille Pavarotti (svart) og Cascilius Guri Malla (blakk)
http://www.cascilius.com
