Har ikke en beauceron selv eller noen spesiell erfaring med rasen så all info er hentet fra Norsk Beauceron gruppe!
Beauceron
Den allsidige gjeterhunden fra Frankrike, med sitt spesielle kjennetegn i form av doble sporer på bakbenene.
Denne franske sjarmøren er langt ifra noen ny rase, men er lite kjent utenfor hjemlandet. Det er en stor og kraftig brukshund som passer best hos aktive eiere.
Historie
På 1800-tallet var beauceronen, eller "båserånen" som det uttales i Norge og Sverige, en gjeter og vakthund på franske gårder. Rasen hadde to pelsvarianter, korthåret og langhåret.
De tidligste noteringene om en rase kalt beauceron finnes i et renessanse manuskript fra 1578. I 1809 skrev abboten Rozier en bok "hundene fra slettene" hvor han nevnte en hund med lang pels (berger de brie) og en med kort pels (berger de beauce). Den første offisielle fremvisningen av rasen var på en utstilling i Paris i 1863. Men ikke før i 1896 fikk rasen med kort pels offisielt navnet Berger de Beauce (gjeteren fra Beauce, beauceron), og den med lang pels Berger de Brie (briard). Etter dette kom de første standardene og i 1897 ble den franske gjeterhundklubben stiftet. På denne tiden ble briard och beauceron ansett som samme rase med to ulike pelsvarianter. Først i 1911 ble de to rasene delt og den franske beauceronklubben ble stiftet.
Under verdenskrigen var rasen nær utryddelse, men etter andre verdenskrig ble rasen bygget opp fra rundt 50 utvalgte individer.
Rasen i Norge
Den første beauceronen kom til Norge i 1992 og den er ennå svært fåtallig.
Vi har totalt i overkant av 140 registrerte beauceroner i Norge.
Helse
Helsetilstanden er lite kartlagt på rasen enda. Men beauceronen ser ut til å være en sunn og frisk rase med få rasetypiske problemer.
HD er den mest utbredte lidelsen hos beauceron og ser ut til å ha middels utbredelse (varierer på linjene og det er vanskelig å vite sikker statistikk, da mange beauceroner ikke røntges og ikke alle resultater registreres). AA/AD har også vært påvist hos enkelte beauceroner, her er det få hunder som røntges og statistikken er vanskelig å si.
Øyelidelser er lite utbredt, og det er ikke vanlig å øyelyse beauceroner i Europa. I Sverige har det vært rapportert tilfeller av epilepsi og ryggproblemer på enkelte individer og linjer. Men om det kan regnes som typisk for rasen eller om dette bare dreier seg om enkeltindivider, vet vi lite om enda.
Som mange store raser er de disponert for trommesyke/magedreinig. Ellers er det ingen spesielt utbredte sykdommer innen rasen som det er kjennskap til for øyeblikket. Jeg vil så ofte jeg er oppdatert, skrive det jeg vet om helsetilstanden i rasen! Jeg jobber også med å lage en spørreundersøkelse for å få kartlagt helsetilstanden i rasen som kommer til å legges ut på siden her etterhvert.
Beauceron er en generelt sunn rase med høy levealder, 12-15 år er ikke uvanlig.
Opplæring, familieliv, bruk
Beauceron er en herlig hund med mange gode egenskaper.
Det er allsidige hunder som kan brukes til det meste, de har bl.a. blitt brukt innen søk og redningsarbeid, som politi og narkotikahund, førerhund for blinde, servicehund og terapihund. De har konkurrert fremgangsrikt i bruks, lydighet, agility, skydds, ringsport m.m. såvel som deres opprinnelige bruksområde gjeting. Til og med som jakthund på bjørn og villsvin har jeg hørt at beauceronen har blitt brukt.
Rasen er kjent for sin ekstreme intelligens (altså evne til å lære, assosiere, finne løsninger osv.) og er uten tvil en av de mest intelligente hunderasene. De husker utrolig godt, og deres hovedsaklige kvalitet er lydighet, vaktsomhet, ro, mot, hardhet og deres vilje til å være sin flokkleder til lags. Det er følsomme hunder og de har en utrolig god evne til å kjenne sin eiers humør og ønsker. Det kan noen ganger virke som de er tankelesere, men det er de selvfølgelig ikke, bare veldig oppmerksom på signaler fra deg.
Det er en avbalansert hund som bjeffer lite. Den viser ansvar og tar initiativ når det trengs å handle. Beauceronen lærer svært lett, fort og mye. Dette på grunn av sin evne til assosiasjon og gode hukommelse. Derfor er det lurt å ha tenkt litt gjennom hva du vil den skal lære og hva du ikke vil den skal lære på forhånd. Ha klare regler før den nye hunden kommer i hus og vær konsekvent.
Den har et ærlig blikk og en røff holdning. På tross av det tøffe ytre, er den en stor kjælegris som elsker alle kjærtegn. Med sine 35-45 kg blir den som en kjempebaby i disse kosestundene, og vil gjerne sitte på fanget og kose.
Den er hard utenpå, og myk inni. Den har karakter. En sterk og stolt natur, og et stort hjerte!
Hardfør og motstandsdyktig tåler den både varme og stor kulde. Det er en dynamisk og aktiv hund som trenger å få bruke energien sin. Den elsker å leke og å gå lange turer. Rasen har stor arbeidsglede og samarbeidsvilje.
Beauceronen er en flott hund, men det sies at det ikke er en hund for nybegynneren. Jeg kan ikke anbefale beauceron som førstegangshund, men en nybegynner kan fint klare en beauceron med riktig veiledning og forberedelser. Kunnskap er viktig. Det er viktig å vite hva som er typisk for beauceron og hvordan man skal forholde seg til hunden. Det er lurt å ha en god oppdretter/rasekjenner å rådføre seg med. Beauceronen behøver en dedikert og engasjert eier som tar seg tid og har tålmodighet til å trene en slik hund. Om beauceronen ikke blir riktig håndtert kan den bli veldig motarbeidende og vanskelig.
Beauceron er en rase som gjerne blir dominant, spesielt hannhunden, og den har en naturlig autoritet som gjør at den lett tar over bestemmelsene for en svak og nølende leder.
En beauceron liker ikke å bli undertrykt. Det hele dreier seg om en balanse mellom fasthet og mildhet. Den må domineres uten å kveles, og den må få utvikle og uttrykke seg uten at det utarter seg. Det krever kunnskap og konsekvens fra eierens side.
Rasen krever tidlig trening og sosialisering. Den er beskyttende og tålmodig med barn, men man må huske på at det er en stor hund som lett kan bli voldsom i lek. Barn og hund bør alltid være under oppsyn og aldri alene sammen. En beauceron må lære å omgås barn under oppveksten, dette hører til sosialiseringen. Da dette er en stor og kraftig hund bør den lære at i omgang med barn, små hunder og dyr skal den oppføre seg rolig. Det er en god regel å kun la barn få kose med hunden og leke i rolige former. La aldri barna leke og herje voldsomt med valpen! Med riktig behandlig er beauceron en veldig herlig familiehund.
En veloppdragen beauceron er ikke overaktiv, sett bort fra opptil 2-3 års alder da de kan være veldig aktive og krever en del aktivisering. Samtidig er det viktig at hunden ikke utsettes for store belastinger på ledd og skjelett i vekstperioden. Det er viktig at hunden får riktig mosjon, har oppgaver og noe å jobbe med - dette er en brukshund og ingen hund for sofasliteren. Vær klar over at ensomhet og mangel på sysselsetting er beauceronens værste fiende. Hunden må gradvis vennes til å være alene hjemme og bør få være aktivt med på ting og oppleve noe den tiden den ikke er alene.
Beauceronen er generelt en hund som holder seg i nærheten av deg/flokken på tur og de er ofte ukompliserte å ha løse, det er heller ikke typiske hunder som streifer eller stikker av på egne turer. Men mange beauceroner har et jaktinnstinkt som lett kan ta overhånd. Derfor må du være konsekvent på at hunden ikke får lov til å jage (løpe etter dyr e.l). Den skal helst aldri få sjansen - ha hunden i bånd/langline til du har en god innkalling på hunden og den ikke viser interesse for katter o.l. Er det først igang kan du lett få problemer med innkallingen og det kan bli vanskelig å ha den løs. En god innkalling er det viktigste du lærer din hund.
