Løpende Tørkerull

Takk for svar til deg også. Hva tenker dere om at vi vet jo ikke helt sikkert at det er kreft. Det er en kul og det er derfor veterinærene nevner biopsi. Men de er nesten sikker på at det er det og at "uansett om det er det er det eller ikke så har han ikke lenge igjen". Jeg hører jo selv jeg egentlig mener han bør få leve så lenge jeg ser han har det bra og få slippe uten noe styr.. men det er likevel vanskelig å akseptere og å tilgi seg selv.

takk for svar! Ja, tror jeg også heller mot den konklusjonen. Han virker..annerledes, men han er veldig knyttet til meg og jeg til han, og han ser jo at jeg er et vrak om dagen. Jeg har tenkt gjennom dette mange ganger før. Hva jeg ville gjort osv og alltid konkludert med avlivning og ikke gå for langt. Men jeg vil jo ikke gå "for kort" heller.

Hei vil gjerne be om råd, meninger eller hva som helst i grunn. Jeg har en hannhund på 11 år. Han er stor 35 kg og har alltid vært sprek og frisk. To ganger den siste måneden har han hostet når han ligger på rygg og han har harket litt ute. De siste to ukene peste han litt ekstra når han ble ivrig. Ikke noe unormalt egentlig da han har en ivrig hund som lett kan blir stresset. På tirsdag tok jeg han med til dyrlege og hun sa at han virket frisk og fin. Kanskje litt hovne lymfekjertler så vi kunne ta et røntgen og se. Der så vi at det var en stor kul i lungen. Det kom så veldig brått på og jeg er overhodet ikke klar for å miste han. Han betyr alt for meg! Dyrlegen sa man kunne ta biopsi og jeg sa først nei fordi jeg synes det er for omfattende og at jeg tror det vil bli for mye for han å gå for ekstreme tiltak (operasjon, cellegift osv) Jeg bestilte time for avliving og skulle ta det med ro og nyte de siste dagene sammen med han, men jeg kverner hele tiden på om det er riktig avgjørelse. Kanskje han kan leve litt lenger og ha det fint noen måneder til? Han virker kvikk. Går først i båndet, velger seg den lange runden på tur (tissetur, vi går ikke ordentlige turer nå). I hundeparken løper han rundt og leker litt. Som vanlig (vi er der alltid alene). Han klatrer opp snøfonner for å lukte på ting osv. Han går på smertestillende nå, og han blir kanskje litt sløv av det for jeg merker nå at han er en gammel hund jeg hører at han anstrenger seg litt for å puste ordentlig noen ganger. Inne sover han stort sett og blir kost med. Han får lov til "alt" nå og har blitt en skikkelig dilt (han blir alltid det når man f.eks får lov til å sove i sengen) Jeg har kvernet frem og tilbake på dette og kommer ikke frem til hva jeg skal gjøre. Har konsultert med til sammen tre veterinærer og har bestilt time for biopsi på mandag (det er to timer å kjøre hver vei). For noen timer siden var jeg helt sikker på at dette var riktig Men nå tviler jeg på det igjen. Alle de gamle familiemedlemmene jeg har mistet (de menneskelige) har sagt at de har villet dø når de har blitt eldre og sykdom har rammet de. Kan noen fortelle meg hva de ville ha gjort? Og hvilket resonnement som ligger bak?