Gå til innhold
Hundesonen.no

Frisbee

Medlemmer
  • Innholdsteller

    609
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Frisbee

  1. Jeg leser det forskjellig avhengig av konteksten. I utgangspunktet tenker jeg at det er hunder som gjør mye ut av seg, krever mye og har mye drifter.

    Så hører jeg selskapshundefolk sier "Det er mye hund i disse små", vinklet på en positiv måte. Da tenker jeg at de mener at på tross størrelsen har de utholdenhet til turer, er robuste nok til lek og morro, og evne til å lære/trene. At det er mye hund - lite håndveskemateriale. Eller noe i den duren :P

  2. Har en Abyssiner gutt.

    blogg3_zpsd7d8e14c.jpg

    bloggdios1.jpg

    Skal jeg ha flere rasekatter, skal det være en Devon Rex. Tror jeg. Med mindre jeg forelsker meg i et individ av en helt annen rase (for det skjer rett som det er). De andre jeg har, er husatter. Har stilt ut både Aby'en og huskattene :)

    • Like 5
  3. Vi har holdt igjen én valp med bilyd på hjertet, ett par med diare, og en valp som klarte å skade seg og få vondt i foten rett før avhenting. Den vonde foten ordnet seg etter en ukes tid, valpen med diare ble jo også helt fin noen dager senere. Hadde inntrykk av at valpekjøperne så det som en trygghet at vi ville alt skulle være i orden. Valpen med bilyd på hjertet ga vi etterhvert til tanta mi, fordi vi ikke følte oss komfortable med å selge en hund med "hjertefeil" til fremmede. Den hunden er nå nesten ni år, og har ikke hatt noen problemer med det.

    Man må ha plass og mulighet til å la valper gå igjen for en periode. Etterhvert som valpen vokser seg til, får man kanskje bedre oversikt over omfanget av problemet, slik at man kan gi en evt ny eier god informasjon om hva h*n tar på seg. Hadde ikke holdt tilbake en valp, selvom testiklene ikke var på plass ved leveringsalder, med mindre valpekjøper "trengte dem". Eksem o.l. ville jeg fått utredet før evt salg. Det ville nok blitt en individuell vurdering av valpen, feilen, og hvor stor innvirkning denne sansynligvis ville komme til å ha på livet til valpen. Jeg hadde nok forhørt meg med dyrlege og evt andre med erfaring med samme feil/sykdom/skade.

    Jeg kunne aldri solgt en valp hvor noe tydelig var galt, men vi ikke visste hva/hvorfor. Rene kosmetiske feil mener jeg er greit å selge, dersom kjøper er godt informert.

    Er sjansene store for at det blir mye hjertesorg og utgifter for ny eier, ville jeg nok behlodt valpen selv.


    Som valpekjøper har jeg to ganger blitt tilbudt valp med "feil".

    Frisbee hadde et ganske stort navlebrokk, som oppdretter opplyste om. Jeg valgte å kjøpe valpen likevel. Mener å huske at vi fikk et prisavslag på tusen kroner. Brokket gjorde nok at Frisbee følte seg en del kvalm og uvel, da han var valp. Han ble operert da han var seks måneder, og fikk lukket brokket.

    Andre gangen var i fjor, hvor hanvalpen jeg skulle ha, ikke hadde testklene på plass ved fire måneders alder. Da takket jeg pent nei. Jeg har jo et ønske om å bruke hunden til både det ene og det andre. Det hadde oppdretter full forståelse for.

    • Like 1
  4. Jeg ville nok sjekket opp det meste du nevner her på forhånd. Ikke noe i veien for å ta det opp med oppdretter, men jeg hadde følt det mere allright å kunne ha en samtale om det, i stedet før "jeg spør - oppdretter svarer". Dessuten er det jo en trygghet å sitte med slik viktig kunskap selv.

    Det første møte med oppdretter kan dere prate om løst og fast, danne deg et inntrykk av vedkommede og hundeholdet, spørre om hennes/hans hunder og valper osv.

  5. Jeg har nok alltid vært "overvektig". Det er en litt ekkel tanke at enkelte tenker at jeg derfor ikke tar vare på hundene mine, at jeg derfor ikke gir de det de trenger. Vekt er liksom sårt nok, uten at akkurat denne tanken hadde streifet meg noen gang.

    Jeg klarer fint å dra med meg både kroppen og bikkjene på skogsturer, skiturer, sykkelturer og toppturer. Vi går både korte turer, og turer på flere timer. Er jeg på ski eller sykkel, får bikkjene trave. Ikke setter min "kroppsfasong" noen stopper for mental trening heller. Jeg var overvektig da jeg trengte agility 2-3 ganger i uka, og konkurrerte i helgene. Jeg kommer nok også til å være overvektig når lille valpen blir stor nok til å trene agility. Jeg gleder meg til å begynne igjen!

    Jeg tror faktisk ikke det kommer til å stoppe meg denne gangen heller :)

    • Like 8
  6. Noen lillehamringer her som kunne tenke seg en lekekompis/turkompis? Vi går mye tur, alltid uten andre hunder, noe junior synes er litt kjedelig :) Og så har vi testet hundeparken til Plantasjen, men også der har vi vært alene, noe som vel var enda kjedeligere :P

    Jeg blir gjerne med på tur :)

    Visste ikke at det var hundepark ved Plantasjen en gang, jeg. Må sjekkes ut!

  7. å nommin så nydelig<3 (å,..han heter Nommin også? hehe)

    syns navnet ditt så så kjent ut, så kom jeg jo på det! For the horde! ;)

    min kommer om 2 mnd nå,

    Hei du :D Ja han skal hete Nommin :wub:

    Tenkte på deg for ikke så lenge siden, og lurte på om du hadde fått valp enda. Artig å høre at valpen "din" endelig er født. Det blir stor stas :heart:

  8. Jeg har søkt etter min gamle tråd, men jeg har ikke funnet den. Den er vel uansett godt over ett par år gammel. Jeg har også mistet Tinka'en min, siden den gang (post i minnelunden), og vil helst ha en ny tråd. Håper det er greit for moderatorene her inne :)

    Jeg har to Bearded Collier: Frisbee (8) og Carlisha (Isha-bikkja, Isha, Ish) (5). De er selvsagt verdens beste Bikkjetroll.

    ablogg2_zpse346dac4.jpg


    ablogg3_zps0b8ae361.jpg


    Frisbee har jeg hatt siden han var den herligste saken på åtte uker, som jeg noen gang hadde sett. Carlisha kom hit da hun var omtrent 2,5 år gammel. De er bestevenner :)



    ablogg1_zpsb5f27273.jpg

    ablogg4_zps321327b2.jpg

    Frisbee:

    ablogg7_zps40664066.jpg


    Frisbee er for tiden nedklipt (og har vært det ett års tid mer eller mindre). Jeg som ALDRI skulle klippe ned beardisen min blir likevel litt nyforelsket hver gang jeg ser på han :wub:

    ablogg3_zps8609f9a0.jpg

    Carlisha:

    ablogg2_zps54f99d26.jpg

    ablogg1_zps869ab1db.jpg

    Fra tid til annen har vi ei lita sheltiefrøken på besøk. Pia (12) eier jeg sammen med min mor. Selvom hun bor hos Mamma til daglig, må hun jo få litt spalteplass :)

    ablogg3_zps2ab62a73.jpg

    Forhåpentligvis kommer det snart valp i hus. Det gleder jeg meg enormt mye til :jump: :jump: ! Vi krysser fingrene for at helsesjekken og øyelysningen går fint, og at moderatorene snart må fikse litt på tittelen til tråden. Legge til et navn og en rase :)

    • Like 5
  9. Den ene katten min hopper, spretter, henger rundt halsen på bikkja, og er helt fra seg av lykke, hvis jeg og bikkjene har vært borte i flere timer. Hun er jeg veldig knyttet til, men hun har jo ingen forventninger om å få være med, slik bikkjene har. Hun er med av og til, men det er jo heller untaket enn regelen. Å bli gått i fra, opplever hun nesten hver dag. Og hver dag kommer vi tilbake. Hverdag.

    Frisbeebikkja har enda ikke, i en alder av åtte år, forstått at JEG KOMMER JO TILBAKE !

    De andre kattene hadde ikke merket av jeg var borte, før matskåla hadde blitt tom... "Du... hadde ikke vi et sånt menneske??"

×
×
  • Opprett ny...