Litt om Rasens Opprinnelse og alder
Det sies at shar pei stammer fra Guangdongprovinsen i det sørlige Kina, der den skal ha eksistert i flere århundrer, men mange mener det er mer korrekt å plassere den til kystprovinsene som ligger ved Sørkinahavet. Noen hevder at rasen kan være så gammel som 2 000 år eller mer, og dette støttes nå av en studie publisert i Science den 21. mai 2004[1]. Rasen viser seg å være nært beslektet med ulv. Den har blåsvart tunge, noe som klart indikerer et felles opphav med chow-chow. Studien viser imidlertid også at shar pei har molosserblod i årene, om enn i langt mindre grad enn ventet.
Hunderasen ble forbudt i Kina i 1974, men noen hunder ble eksportert fra Hong Kong til USA i 1970, og til Europa i 1980. Disse hundene har så dannet stammen i vestlig oppdrett av rasen, som klart har undergått endel forandringer i eksteriøret etter at den kom til vesten. Rasen har således blant annet fått flere og større hudfolder enn den opprinnelig hadde, noe som blant annet har ført til problemer med eksem.
Utseende, anatomi og fysikk
Shar pei er en kompakt og kraftig molosserhund med en kvadratisk profil, kraftig lend, kort pels og masser av løshud og hudfolder på framparten av kroppen og hodet. Hodet er forøvrig massivt og typisk molosser. Ansiktet er fullt av hudfolder, slik at øynene av og til kan være vanskelige å se - spesielt hos valper. Ørene er små og høyt ansatte, ganske tykke, og hengende. Halsen er kraftig, men hudfolder som kan strekke langt ut på ryggen, som er kort. Den har meget kraftig benstamme og kompakte labber. Halen er middels lang og bæres som regel i en oppreist bue over ryggen.
Pelsen er svært kort og føles ekstremt stiv ved berøring. Kun ensfargede hunder anerkjennes, i fargene sort, tan, brun, beige og gulbrun (ostebrun). Idealhøyden er 44-51 cm målt på skuldrene. Hannene er gjerne litt større enn tispene, men standarden sier ingen ting om vekten. Det er imidlertid vanlig at shar pei veier ca. 18-25 kg.
Bruksområde
Hunderasen har i Kina vært benyttet til såvel kamphund og vakthund, som til jakthund på villsvin og vokterhund for bufe. Man kan derfor slutte at den en gang i tiden må ha vært allsidig, og det er ingen ting som peker mot at den ikke fortsatt skulle være nettopp det.
Shar pei passer nok allikevel best som familiehund, men den har også en rekke egenskaper som brukshund. Den vil naturlig bli en god vakthund og kan godt brukes som kløvhund, men da må man ta hensyn til at hudfoldene som gjerne finnes utover ryggen kan skape problemer og sårskader. Forøvrig kan den brukes til en rekke former for hundesport, samt som utstillingshund.
Lynne og væremåte
Shar pei skal være en ypperlig familiehund, men den er ofte svært dominant ovenfor andre hunder. Den trenger derfor tidlig dressur og mye sosialisering med andre hunder i tidlig alder. Den passer derfor også best som familiehund for folk med erfaring. Som familiehund er den gjerne rolig, nærmest makelig anlagt, og lojal. Den skal være svært flink med barn, men som alle rovdyr skal man aldri la den omgås barn uten tilsyn fra voksne. Rasen trenger ellers daglig mosjon.
Annet
På grunn av de mange hudfoldene trenger rasen ettersyn jevnlig (også for øregangene), slik at det ikke oppstår eksem som ikke blir behandlet. Det er også kjent at rasen kan ha stoffskiftesykdommer og bittfeil.
Kilde: wikipedia
RASEBESKRIVELSE FOR SHAR PEI
Opprinnelsesland: Kina
Hjemland: FCI
Helhetsinntrykk
Aktiv, kompakt. Godt samlet og kvadratisk bygget, middels
stor. Rynker over skallen og manken, små ører og et
”flodhest-liknende” snuteparti som gir et særpreget utseende.
Hannhunder større og kraftigere enn tisper.
Viktige proporsjoner:
Kroppslengden (fra brystbenspissen til sittebensknuten)
nesten lik mankehøyden, spesielt hos hannhunder. Snutelengden
lik skallelengden.
Adferd/temperament
Rolig, uavhengig, lojal og hengiven.
Hode:
Ganske stort i forhold til kroppen. Folder i pannen og kinn danner løs halshud.
Skalle: Flat, bred.
Stopp: Moderat.
Nesebrusk: Stor, bred. Sort farge foretrekkes, men enhver farge tilpasset pelsfargen tillatt. Vide og åpne nesebor.
Snuteparti: Meget rasetypisk. Bred fra ansatsen til snutespissen uten antydning til å avsmalne. Lepper og neserygg godt utfylt. Bulk på snuteansatsen tillatt.
Lepper: Blåsort tunge, tannkjøtt og lepper foretrekkes, rosa flekket tunge tillatt. Rosa tunge meget uønsket. Lysere farget hunder har ensfarget lavendelfarget tunge.
Kjever/tenner: Kraftige kjever. Perfekt, jevnt saksebitt, rette tenner. Overleppens folder ikke så tykke at de hindrer bittet.
Øyne: Mørke, mandelformede med et spesielt uttrykk. Lysere øyne tillatt hos lysere hunder. Øyelokk og syn skal ikke forstyrres av omliggende hud, rynker eller pels. Alle tegn på irritasjon av øynene er høyst uønsket. Ikke entropion.
Ører: Meget små, ganske tykke, formet som en likesidig trekant, lett rundet i tuppen. Høyt ansatte, tuppene peker forover mot øynene. Bredt plassert, ligger tett til skallen. Stående ører meget uønsket.
Hals: Middels lang, kraftig, godt ansatt mot skuldrene. Den løse halshud må ikke være overdrevent.
Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Rette, moderat lange, god benstamme. Ikke rynker på forbena.
Skulder: Muskuløs, godt tilbakelagt, skråstilt.
Mellomhånd: Lett skråstilt, kraftig og smidig.
Poter: Middels store, kompakte, ikke sprikende. Godt knyttede.
Kropp: Overdrevent hud på kroppen hos voksne hunder er meget uønsket, bortsett fra moderate folder på manken og
haleansatsen.
Overlinje: Lett markert dip, svak lendebue.
Rygg: Kort, sterk.
Lend: Kort, bred, lett hvelvet.
Kryss: Ganske flatt.
Bryst: Bredt og dypt. Rekker til albuene.
Underlinje: Lett opptrukket under lenden.
Hale: Tykk og rund ved ansatsen, avsmalnende til en fin tupp. Karakteristiskt meget høyt ansatt. Kan bæres høyt og bøyet, tett rullet eller bøyet over til en av sidene av ryggen. Høyst uønsket med helt eller delvis manglende hale.
Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Kraftige og muskuløse. Moderat vinklet. Sett bakfra rette og parallelle. Uønsket med hudfolder på lår, underlår og haser, samt tykk hud på hasene.
Haser: Lavt ansatt.
Poter: Som forpotene. Ikke sporer.
Bevegelser:
Trav foretrekkes. Frie og harmoniske, energiske, med god
steglengde i fronten og godt driv bak. Tendens til å snore når farten øker. Stive bevegelser uønsket.
Pels:
Hårlag:
Rasetypiskt kort, hardt og stritt på kroppen, vanligvis flatere på ekstremitetene. Ingen underull. Lengden kan variere fra 1cm til 2,5 cm. Aldri trimmet.
Farge:
Alle ensfargete akseptert, bortsett fra hvit. Halen og baksiden av lårene vanligvis lysere. Tillatt med mørkere
avskygninger ned langs ryggen og på ørene.
Størrelse og vekt:
Mankehøyde: 44 - 51 cm
Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
Grove feil:
- Avvikelser fra saksebitt (lett overbitt tillatt).
- Snipete snute.
- Flekket tunge (unntatt rosa flekket).
- Store ører.
- Lavt ansatt hale.
- Pels lenger enn 2,5 cm.
Diskvalifiserende feil:
Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske
defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
- Flat snute med stort overbitt; underbitt.
- Ensfarget rosa tunge.
- Innrullet underleppe som forstyrrer bittet.
- Runde, utstående øyne. Entropion, ektropion.
- Hud, folder eller pels som irriterer øyet.
- Stående ører.
- Manglende hale, stumphale.
- Store hudfolder på kropp (bortsett fra manke og haleansats)
og ben.
- Ikke ensfarget (albino, brindle, flekket, black-and-tan, markert sadel)
NB
Ethvert inngrep gjort for å endre rasen (spesielt lepper og øyelokk) eliminerer hunden
fra konkurranse.
OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.
Hentet fra nkk sine sider.
Horsecoat Shar pei
Bearcoat Shar pei
