Jeg husker så godt dagen, jeg gikk i 5klasse tror jeg, vi hadde hatt hund siden jeg var 4 eller 5, Joker hadde vært min beste venn, den jeg snakket med når jeg var lei meg, han var en del av oppveksten min.
Han hadde vært skikkelig dårlig i helgen da vi var i Bergen, siste dagen måtte pappa bære ham ut for og tisse, det er ikke særlig flat akkurat. Mandag da jeg kom hjem fra skolen var han borte, mamma og pappa hadde vært hos dyrlegen og avlivet ham. Etterpå hadde de åpnet han, han hadde hatt kreft og hadde nesten ikke lunger, og en svulst i ryggen som presset og kunne derfor nesten ikke gå...
Det var så uffattelig tomt og trist etter det...
Syntes fremdeles det er vondt og tenke på hvordan han led på slutten, men han fikk det godt, og han ser vel ned på meg av og til, for nå har han det godt...
