Leafy

Takk for det 🙂 Ting er smooth sailing enn så lenge, men hun skal selvsagt gjennom en fase med hormoner, unghund stadie, og mye mer. Blir nok mer og mer jobb etterhvert. Har du noen tips til hvordan det bør/kan gjøres? Er det noe særlig tidspunkt jeg bør belønne?

Tenkte jeg kunne oppdatere mitt eget innlegg! Jeg endte opp med å adoptere hunden ovenfor, og det har gått kjempebra :-). Vi var to stykker som hentet hunden, slik at jeg kunne være i baksetet å klappe, kose og roe ned henne så mye som mulig. Hun pep og klagde endel i bilturen på vei hjem, men sovnet med hodet i fanget mitt etter en liten time. Hjemme piper hun litt i ny og ne, men mest rett før og etter mat og like før tur. Schæfere er jo velkjent for å pipe litt, og hun er såpass ung (4 mnd) at det ikke er noe problem men vi skal jobbe med det. Hun finner alltid roen etter noen minutter. På tur er hun helt topp. Sover fint i seng med meg om natten, og liker å sitte på terassen å kikke på folk, biler og andre hunder som kommer forbi. På tur og ellers rundtom er hun litt redd hunder bak seg, og blir nervøs og vil la de gå forbi. Ikke særlig driven på mat når hun er ute, for hun er litt stresset, dog koser hun seg rundt blokka vår innenfor inngjærdet område men utenfor er hun litt nervøs ennå. Alt i alt tror jeg det skal gå kjempbra!

Av ren nyskjerrighet, hvilken rase er det snakk om?

Om det er flere som har innspill med erfaringer eller fremgangsmåte er det bare å dele 🙂

Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)! Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne. Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst. Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.

Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren. Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene. Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende. Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker.