Hei,
Vi har en Cockapoo som er 3,5 år og nå en baby på 7 måneder. Vi har en del utfordringer jeg gjerne trenger tips på og håper på å få noen gode råd.
Vi har hatt mye opp og nedturer med hunden vår. Hun er nok litt skeptisk i natur og det tar lang tid før hun stoler på mennesker (føler det er litt fordi hun er vokst opp under korona hvor hun ble lite eksponenter ovenfor mennesker og andre hunder). Vi har noen perioder hvor hun er suuuper flink og andre perioder hvor det klikker totalt for henne. Her er noen av problemområdene
1. De periodene vi føler hun er ekstra stresset så kan hun reagere fra sekundet vi går utenfor døren. Hver minste lukt får henne til å spurte rundt og bjeffe selv om man ikke ser noen på lang avstand. De periodene utagerer hun også mye mer ovenfor hunder og mange ganger får hun helt bjeffeattack og bjeffer i flere minutter. I gode perioder bryr hun seg ikke om noen hunder bortsett fra 1-2 hunder som hun alltid klikker på i nabolaget. Når hun skal hilse på hunder er det full spurt opp til nesen til dem før hun snuser som også er ubehagelig for andre hunder. Det vi har prøvd for å rette på dette er passering med «på plass», mye øyenkontakt og godbiter rundt andre hunder. Vi har også øvd på mye øyenkontakt og godbiter i gangen og utenfor huset for få henne til å stresse ned. Problemet er at hun er flink til å gå på plass når hun er rolig (gjerne nesten hele turen hvis hun er i godt humør), men hvis hun blir stresset får vi ikke kontakt med henne i det hele tatt.
2. Hunden er eiersyk med mat, ben og nå ser det også ut som hun er eiersyk med babyen ovenfor hunder. Hun har aldri glefset eller vært eiersyk med mennesker, men det er hun altså ovenfor hunder. Etter vi har fått baby har hun blitt mer eiersyk ovenfor hunder. Hun gikk til angrep mot svigermor sin hund da hun spiste og hunden til svigermor var 10m unna (de har kunnet spise ved siden av hverandre uten problem tidligere). I tillegg har hun flydd på to andre hunder som har nærmet seg lille gutten vår. Vi har ikke sett noen bitt gå gjennom, men det ser voldsomt ut.
3. Hunden vår har aldri vært noe flink med barn. Vi har ikke hatt noen venner i nærme omkrets med barn, og igjen vært lite eksponert under korona. Barn har jo mye uforutsigbare bevegelser så er ikke rart det er litt uvant og skummelt. Vi har alltid passet på henne rundt barn. Et par ganger har barn snudd ryggen sin mot henne og da har hun hoppet på de som er ubehagelig. Vi var derfor veldig nervøse før vi skulle få barn selv. Det ser ut til at det går bra og at hunden vår er veldig glad i han. Likevel føler vi av og til at hun stirrer veldig på den lille babyen som jeg synes er litt ubehagelig. Hun har rykket frem mot han et par ganger, men da går hun for å slikke øret. Likevel føler jeg at slikkingen kan være så intens at jeg ikke er sikker på hensikten hennes. Noen erfaringer her?
Beklager mye tekst her, men er veldig frustrert og lei meg over at jeg ikke føler meg trygg med hunden. Vi elsker henne så høyt og vil bare det beste for henne, men av og til så ser det ikke ut som hun har det bra med alt stresset. Det skal sies at inne er hun som oftest helt avslappet og verdens mest kosete hund. Vi kan gjøre hva enn vi vil med henne uten at hun bryr seg. For eksempel neglklipping og klipping av pels hater hun, men hun godtar det med oss. Men jeg er redd for at hvis vi ikke tar tak i det nå at det plutselig kan skje noe mellom hunden og babyen. Det er min værste frykt. Vi har vært på mange hundekurs, men ser ikke ut til å fungere. Vi tenker nå å få tak i en privattime, men tenkte jeg ville se om der er noen som har samme erfaringer eller kan komme med tips her først. All tilbakemelding setter jeg stor pris på.
