Ing

Tusen takk for et langt og utfyllende svar! Vi har sendt melding til oppdretter, men ikke fått noe svar enda.. Vi har startet opp på pubertetskurs, og tok problemstillingen opp der også. Har fått samme råd der som du gir, men med større fokus på å gå tur med hunder, uten å la henne hilse for å lære henne at man kan omgås andre hunder uten å leke. ...og for å ikke forsterke stresset hennes om at hvis hun bare maser og prøver lenge nok - så får hun viljen sin. Så: lære å være rolig først, så får hun lov til å leke. Det kom nok ikke tydelig frem i innlegget over - men hun har blitt irettesatt av både større og mindre hunder og akseptert det uten videre ved flere anledninger. Hvis jeg tenker meg godt om så løper hun nok ikke rett på alle heller, hun kan være veldig forsiktig i møte med flere. Så da kan det vel hende hun bare ikke forstår usikkerheten til de hundene det gjelder og da ikke forstår hva som er forventet av henne? Vi trener lydighet i mange små puljer gjennom hele dagen, og har ofte et godbitsøk i løpet av ettermiddagen/kvelden. + snusematte og aktiveringsleker dersom det har blitt litt mindre trening. Vi har nå avtalt gåturer med trygge voksne hunder, hvor hun ikke vil få lov til å hilse før hun klarer å gå rolig på tur sammen med dem. Hundene det gjelder er gode, trygge og vil også kunne si ifra under lek/hilsning dersom hun blir for mye for dem - noe vi tenker hun har godt av i en periode. Har også meldt oss inn i den lokale hundeklubben for å sitte på avstand og trene ro og kontakt mens de andre hundene trener. Så håper vi at all denne innsatsen sammenlagt vil bedre problemene etterhvert. Og som du sier: mye ro-trening over alt utenom også. Hun blir nok generelt veldig lett giret og stresset og trenger nok veldig å lære seg ro. Hundeparken utgår for alltid, og vi kommer aldri til å slippe henne løs med hunder vi ikke er helt sikre på at hun går godt med. Heldigvis har vi aldri latt henne hilse på tur, så vi håper at utageringen sakte men sikkert kan trenes vekk samtidig som hun får færre forventninger rundt andre hunder.

Hei! Vi har en 6 mnd gammel Miniature american shepherd som vi har hatt siden hun var 8 uker. Hun er en trygg og god valp med enorme mengder energi, kombinert med ganske lav terskel for å bli overstimulert. Hun har alltid elsket andre hunder, og vi har hatt henne med oss både på private hundetreff i inngjerdet område, samt. på treff i hundeparken. Hun har "LEKE!?" skrevet i panna, og vi ser at hun lett løper rett på andre hunder for å leke. Den siste måneden har vi derimot opplevd 3 ubehagelige tilfeller hvor hun "svarer" voksne hunder som sier ifra til henne. Såvidt vi (og de rundt oss) har klart å lese situasjonene så skjer dette utelukkende i tilfeller hvor den andre hunden virker usikker, skremt, ønsker mer avstand, eller prøver å komme seg unna henne. Første tilfelle trodde vi bare var tilfeldig da hendelsen skjedde under en benk, og vi antok at krangelen oppstod av mangel på plass til å komme seg unna. De to siste tilfellene har hun derimot hatt andre alternativer, men for oss ser det ut som hun svarer med å glefse mot den andre hunden. Foreløpig har dette kun hendt med hunder som er mindre enn henne i størrelse. Andre små hunder som tydelig sier ifra om at de ikke vil leke respekterer hun. Da demper hun seg tydelig og lar dem være i fred. Siste tilfellet var på besøk hos min far. De har en ganske skeptisk og forsiktig, godt voksen, chihuahua. Vi har alltid hatt vår hund i bånd for å skjerme den voksne, og kun latt dem hilse på den voksne sine premisser. Etter en stund på besøk glapp jeg båndet litt, hvor da vår hund (Alva) bevegde seg utrolig raskt mot den voksne (som da sa ifra), noe Alva svarte på med glefsing. Vi har alltid skilt hundene raskt, og vet jo ikke hva utfallet hadde vært dersom vi ikke hadde gått mellom. Rett etter ser hun like glad og leken ut som alltid og oppfører seg som om ingenting har hendt. Vi har vært på valpekurs og skal videre på pubertetskurs nå til uken. På kurs har hun fått masse skryt for godt hundespråk av instruktøren. Vi synes hele greia er skummel og ukomfortabel, og det føles jo helt forferdelig å ikke vite hva slags utfall dette kan få. Hvertfall ikke når hun er tydelig overlegen i størrelse i alle hendelser. Skal sies at vi selvfølgelig har sluttet å dra i hundeparken for å minske hennes mulighet til denne oppførselen, og at hun alltid vil være kontrollert i bånd rundt små hunder. Vi stopper også lek i en periode og fokuserer på å være rundt andre hunder uten å leke - type tur sammen, ro-trening med hunder i nærheten. Er det noen som har opplevd noe lignende? Er dette noe valpe/unghundstendender som kanskje vil gå over av seg selv når hun vokser til? Finnes det noen forsvarlig måte å trene på dette? Takker på forhånd for alle tips og svar! Ganske fortvilet over hele greia.