Luggen

Tusen takk for svar!? Det er helst størrelsen som gjør at Cocker blir vurdert fremfor Field og E.Springer spaniel. (Vi er relativt sosiale tobeinte som ofte er med venner/familie på båtturer og hytteturer, og jeg er bekymret for at det kan bli et irritasjonsmoment for de andre hvis en blaut hund opptar en halv sitteplass eller hele båtgulvet eller bare får lov til å ligge på hyttegangen fordi den blir for "omfattende") Så størrelsemessig er vi ute etter en "fang-hund", men med god nok fysikk til å tåle sykkelturer/dagsmarsjer på fjell/skiturer, med gemytt nærliggende en labrador. Andre raser som vurderes er mellompuddel og dvergschnauzer, men er ikke heeelt klar for å utelukke Cocker spaniel uten å sjekke muligheten for å finne gode hunder i den rasen.

Håper på litt hjelp her :) Etter 10 år som hundeløs begynner jeg så smått å bli klar for ny hund. Tidligere hatt en Labrador som var verdens nydeligste og kaotiske og morsomste (men fra useriøst "oppdrett" og som kom med en rekke utfordringer grunnet det) Pga størrelse og røyting så utgår Labrador denne gangen. Jeg vurderer sterkt Engelsk Cocker Spaniel, men er skeptisk til det jeg leser om vokting og fryktaggresjon. Samt antall Cockere dom ligger ute til omplassering. (Grunnet samboer og hans familie som er helt ukjent med hunder ville nok knurring eller voldsomme utfall oppleveles som skremmende og gjort at de kunne følt avstand til hunden, noe jeg ikke ønsker da det er viktig for meg at hunden er en selvfølge og velkommen på hytteturer og julefeiringen etc.) Så spørsmålet er; er det realistisk å lete etter gode, mentale linjer og oppdrettere i Norge eller Sverige? Hvor begynner man i såfall ? Er det forskjell på tispe/hannhunder? Dyrelegen jeg brukte nevnte en gang at røde Cocker var spesielt utsatt, er det noe hold i dette i dag?