AndreaK

Min samboer og jeg overtok for noen uker (3 uker) ei nydelig samojed tispe på 3 år, fra hans foreldre. Hun bodde før i Trøndelag, mens vi bor på Sørlandet, så det har vært en klimaendring for henne. Vi har passet henne en del før, så vi er ikke ukjente for Mira. Siden vi er friluftsmennesker så har vi gledet oss masse til å få hund, og vi dedikerer mye tid til tur, ski og trening - noe hun selvfølgelig elsker! Vi har også brukt en del tid på å trene grunnleggende lydighet, da hun er sta og helst vil gjøre det hun selv ønsker, som en ekte samojed (; her har vi likevel sett stor fremgang på tur. I tillegg er hun veldig sjelden alene, vi er stort sett alltid med henne, tross at hun er vandt til å være en del hjemme alene. Jeg vil derfor tro at endringen i adferd ikke skyldes at hun er understimulert. Det er også viktig å nevne at den endrede adferden hovedsaklig gjelder når vi er hjemme og ikke ute på tur. Mira er generelt sett en veldig rolig og avbalansert hund, som tross rasen sjelden bjeffer eller synger. Hjemme har hun alltid pleid å være veldig rolig, og hun er en svært høflig hund som er veldig «enkel» å ha med å gjøre. Så til problemet - hun har begynt å bjeffe og ule mye mer enn hva som er vanlig for henne, selv på natten. Hun virker rastløs og piper også mer enn vanlig. Hun sliter med å komme til ro, og mest bekymringsverdig av alt så spiser hun nesten ikke. Vi har ikke skiftet fôr, så her er alt likt (ønsker heller ikke å skifte da hun har en sensitiv mage). Hun har løpetid, så noe av problemene kan nok skyldes dette. Da jeg snakket med svigers nevnte de at det var vanlig at hun blir rastløs og oppmerksomhetssøkende eller pipete, men ikke at hun slutter å spise og begynner å bjeffe/ule. Legg merke til at vi har hatt henne i 3 uker, og at adferden begynte å endre seg for 1 uke siden, så trolig er ikke problemet at hun har flyttet? Vi ønsker likevel å gjøre denne overgangen så enkel og bra som mulig for henne, og viktigst av alt; at hun skal spise som vanlig. Har noen her tips til hva dette kan skyldes, eller hva vi bør gjøre? Evt om vi bør oppsøke veterinær?

Tusen takk for godt svar! Da skal jeg sjekke disse ut ?

Hoved målet er vell å ha en hund som er robust nok til litt friluftsliv. Trenger ikke en hund som nødvendigvis er kjempe flink på lydighet, men at man kan trene den opp til det grunnleggende og er velloppdragen. Vi er begge også selvfølgelig innstilt på å fokusere mye på mental stimuli. Grunnen til at feks samojed er opp til vurdering er pga de kan trekke og de tåler litt vær. Jeg har tidligere hatt både flatcoated, spaniel og golden, og da opplevde jeg at både spaniel og golden var litt «late», mens flatcoated var litt vell mye durasell. Spørsmålet er vell om de andre alternativene som blir nevnt her kan passe til det? Og evt om man kan kompansere for å være førstegangshund med at man tar tilstrekkelig med kurs og veiledning?

Meg og min samboer har lenge tenkt på å skaffe oss en valp. Vi har lest oss opp en del og det ser ut til at valget koker ned til Eurasier, Keeshond eller Samojed. Vi bor for tiden i et leilighetskompleks og kan derfor ikke ha en hund som bjeffer for mye, og må kunne roe seg ned inne. vi er aktive og ønsker gjerne en hund som kan være med på alt fra toppturer til ski eller en tur på stranda. Det er også ønskelig at den skal være lærevillig og lydig, samt en hengiven og lojal familiehund. Vi har begge tidligere erfaring med hund, men har aldri drevet valpeoppdragelse før. Vi har også passet samojed fra tid til annen, og vi begge er forsåvidt veldig glad i denne rasen, men forstår at den kan være litt vell sta for en førstegangshund? Har noen erfaringer med disse rasene eller andre innspill? ?