Jeg har 2 såkalt hundebarnebarn som jeg elsker å tilbringe tid med, det er en belgisk fårehund og en blanding av dachs og yorkskireterrier. Begge er tisper og det er bare et halvt å mellom de. De har kjent hverandre fra den belgiske fårehunden som ble født sist, og er alltid glad for å treffe hverandre. De er nå 2 år og 2,5 år.
Jeg liker å ha de sammen, fårehunden er veldig snill, blandingshunden er veldig tilpasningsdyktig og snill.
Problemet er at fårehunden liker å plage, den minste, tror hun egentlig vil leke, men blandingshunden oppfatter det som plaging. Blandingshunden er mer voksen, og ikke så leken lengre. De har vært mye sammen hele tiden, men dette tar ikke slutt, og noen ganger braker de sammen, og da er jeg redd fårehunden som har et mye større tannsett/ kjeve skal drepe den lille, selv om den lille absolutt klarer å slå fra seg, har den ingenting å stille opp med hvis fårehunden blir skikkelig sint.
Har vel trodd dette skulle gå over, og er etterhvert blitt engstelig for å ha de sammen. Hvis den store tar livet av den lille, må vel også den avlives.
Men de er alltid glad for å se hverandre, så er litt rart. Jeg har dessverre ikke så mye peiling på hunder og poster dette innlegget i håp om at noen kan gi meg et godt råd, siden jeg ofte har de sammen alene.
Det er ikke noe problem hvis vi går tur, dette er kun et innendørs problem?
Takknemlig om noen kan gi meg noen gode råd, siden disse hundene sannsynligvis skal være mye sammen i årene som kommer.
Det er såklart fortrinnsvis fårehunden som må lære seg å la vær å plage den lille, er dette noe den vil vokse av seg, eller vil det fortsette resten av livet?
