Saftsuse

Skjønner! da jeg reagerte på valpen bodde jeg dessverre et sted det var mugg. Sånt kan definitivt forverre allergier.

Ja, det er sant Jeg har hørt at man kan reagere på hannhunder, at de har et eller annet stoff i urinen som man kan reagere på, men vet ikke med sikkerhet. Var noe jeg leste på en puddelside. Tenkte egentlig tispe. Har kun hatt hannhunder og kunne hatt det igjen selvfølgelig, da, men jeg kan lese litt mer om kjønn og allergi Den gangen vi passet en valp, hadde jeg vært på besøk der (de hadde maange hunder) i timevis flere ganger uten reaksjon og hatt valpen i ansiktet omtrent uten reaksjon så det var veldig rart. Men noe jeg har tenkt på i ettertid er at jeg lurer på om den ble badet først og det kan være så enkelt som at jeg ikke tålte sjampoen. Tåler ikke parfyme så godt.

Hvilke tiltak gjør du mot allergien? Ja, det er en oppdretter i nærheten av meg, typ et kvarter unna ca. Hvis jeg får med mannen på det, kan vi ta kontakt der

Ja, det kan være en mulighet ! Jeg er litt skeptisk til valp fordi jeg vet at mange reagerer mer på valper enn voksne hunder av en eller annen grunn, men at det kan gå over ved 6-8 mnd alder når den får mer voksenpels. Kan bli litt sånn falske reaksjoner hvis det er valpen man reagerer på (men så går det bra med voksen hund). Hvis du skjønner Men å være avlastningshjem kan gå under visse forutsetninger

Ja, det er nok sånn vi måtte fått en eventuell hund, da og åpenhet hele veien, med en oppdretter som lar oss teste en stund. Har overnattet en helg, man-fre, hos folk som har hund (gammel schæfer/huskymix som aldri har badet før), og reagerer ikke spesielt da, men da er ikke hunden der og gulvteppene er tatt bort. Men den er jo der hver dag og det er hundehår i sofaen liksom. Så det er sånne små ting som gir meg håp. Men jeg er så glad i hunder og vil så gjerne, det er trist. Alle "hundefolk" vet vel hvordan det hadde vært å leve resten av livet uten hund. Man går ganske langt for å få til hundeholdet Det er bare en del av hvem man er. Jeg er født sånn, helt siden jeg var liten ville jeg ha hund Mannen min synes også det er skummelt å prøve, så en utfordring er å få med ham på det.

Er utredet sånn noenlunde... Stoppet litt opp. Må gjøre research selv, men det er nok noe med mastcellene ja. Trigger No. 1 er stress. Har opplevd det å omgås hunder som avstressende. Det savner jeg. Har egentlig ikke hatt så mye kontakt med andre "allergivennlige" hunderaser, men sånn i forhold til type passer nok puddel oss best. Men jeg tar hva som helst, bare jeg kan leve med den Ser at schnauzer også er en rase enkelte tåler. Men den er ganske annerledes da, puddel har jeg jo levd med tidligere. Da jeg hadde puddel var allergien på 3.8 eller noe, nå er den på 0,39, men de testene stemmer ikke alltid. Beste er nok å teste den aktuelle hunden i et par måneder og se. Da blir det i så fall bading hver uke. Gulvtepper har vi ikke. Har sentralstøvsuger. Og jeg hadde brukt petal cleanse og allergisjampo. Gjør meg ingenting med ekstra utgifter sånn sett, er vant til at ting er dyrt for meg. Jeg sitter liksom og tenker "skal jeg gå rundt og være redd for å prøve, eller skal jeg bare prøve og så får jeg et svar?". Det jeg er redd for er at ungene liker hunden og så kan jeg ikke ha den. Jeg lever med allergi mot støv og mat, det plager meg daglig. Jeg er vant til plager og er veldig medisinert. Med rette tiltak er plagene små (i alle fall støvallergien). Eneste som er testet hos legen er allergi mot flass, ikke mot spytt. Men hvis man holder pelsen kort og vasker den ofte, har jeg lest at det er bedre for allergikere. Hmm.

Har vært utredet har "vanlig allergi", men det største problemet jeg har er ikke allergisk. Dvs det er immunologisk, men symptomene er atypiske i forhold til allergi. Norge har svært lav kompetanse på mastcellesykdom dessverre, men står på medisin "mot det". Selv om de ikke fant noe tydelig. Det påvirker dog ikke hundeallergi annet enn at jeg ikke kunne brukt kraftig parfymert hundesjampo f.eks. Har ikke hørt noe om vaksine mot hundeallergi - men vet at man ikke får det for å ha egen hund. En av hovedtriggerne er stress og hundehold for meg (i alle fall slik jeg har hatt det før) er en enorm hjelp med avstressing og avkobling.

Ja, det er det... Legen min kan dessverre ikke så mye om allergi, men jeg kan jo høre med henne likevel

Takk for svar. Ja, jeg hadde jo badet den så ofte som hundehuden tåler egentlig. Dusjer selv daglig pga allergi. Hørtes lurt ut å ha hund på prøve, håper det finnes noen oppdrettere som synes det er en god idé også, da Jeg lever jo med allergi daglig. Klør av alt jeg spiser. Så sånn sett så MÅ jeg leve med allergi hver dag uansett :/

Hei! Først og fremst: Jeg er erfaren, jeg har hatt to typer hund tidligere, har levd med hund i 13 år. Det ble en del av hvem jeg er, hva jeg identifiserer meg som, og etter at hunden min måtte avlives pga epilepsi, har tomrommet i hjertet aldri blitt fylt igjen på samme måte. I 2015 måtte hunden avlives. Veterinæren anbefalte det etter lang tids sykdom som ikke kunne reguleres lenger, og forverring. I 2016, 2-3 måneder etterpå, begynte marerittet. Jeg fikk allergi(er). Jeg kjøpte ingen ny hund, så dum var jeg. Jeg hadde baby og vi ville vente til ungene var større med å skaffe hund igjen. Vel, allergi mot mat kom. Fikk anafylaksi ut av det blå. Og det ballet på seg med allergi mot mer og mer mat, parfyme, midd, støv, ull, dyr. Kort fortalt. Det er noe annet enn allergi i bunn, symptomene er ikke utelukkende allergiske. Har vært forsøkt utredet i mange år. Vel. Ja. I 2003 hadde jeg hund. Puddel. Allergitest hos legen viste 2.3 på hund. Dvs allergi. Merket ingenting til det i forhold til å leve med hund, men kan jo hende det var symptomer jeg ikke visste om/bare levde med. Har vært tett i nesa hele livet for å si det sånn. I 2010 viste testen 0,10, dvs ikke allergi. I 2011 kjøpte jeg ny hund, "vanlig"(ikke "allergivennlig") hund og det gikk fint. Levde med hunden i mange år før den måtte avlives. Merket ikke allergi. I 2021 viste testen 0,39, dvs allergi. Men mye mindre enn i 2003. Har ikke hatt hund siden 2015 - men! * Passet en voksen hund (storpuddel) en gang i en halv uke, i 2017? Merket overhodet ingenting i forhold til allergi, men hunden var nydusjet da den kom til oss. *Passet en Boston terrier valp i 1-2 dager, hovnet faktisk opp i ansiktet og kunne ikke passe den mer... jeg vet at valper kan være verst og Boston terrier er på lista over de verste hundene kan kan ha, allergimessig. *Svigermor har hund (schæfer/husky mix) og selv om hunden ikke er der når vi er der, så kan jeg fint være der selv om det er hundehår overalt. Aldri merket annet enn trøtthet der, men det er blokk og tett luft så vet ikke... *En i familien hadde en setter i mange år, reagerte aldri på den i familieselskaper. Kunne fint klappe den. Men jeg bodde ikke med den, og på den tiden var jeg ikke liiike allergisk mot ting som i dag. Men den episoden med å hovne opp i ansiktet pga valpen skremte meg. Følte det var et slag i magen i forhold til å kjøpe hund. Men jeg har et tomrom i livet som jeg merker at jeg prøver å fylle med andre ting (shopping, intenst husarbeid, håndarbeid). Barna mine har "mast" om å få hund i 4 år ca. De har så inderlig lyst på det. For dem er det jo rosenrødt, de vet ikke alt arbeidet som følger med og som barn hadde de jo heller ikke merket så mye til det ? siden det er de voksnes ansvar for det meste. Men jeg får så dårlig samvittighet, føler at JEG ødelegger for dem (og for meg selv). Jeg har en god stund akseptert tilværelsen min uten hund. Jeg liker det ikke, men måtte akseptere at akkurat nå så er det sånn. Men har mer og mer i det siste kjent at jeg har det vondt uten. Jeg går "aldri" tur mer, er stort sett inne (bortsett fra vår/sommer når jeg steller kjøkkenhage eller er på ferie). Bikkjene dro meg ut liksom! Tvang meg til å være ute, og det ga mening å gå gatelangs eller i skogen fordi jeg hadde med meg en pelskledd venn som elsket det... jaja. Jeg er heftig medisinert med allergimedisiner. 9 av 12 mnd i året er jeg ikke bra med allergi, dvs matallergi. Jeg har luftrenser og sentralstøvsuger. Midtrekk på hodeputa. Pollenet om våren er ille, må ta kortison noen ganger. Jeg er allerede syk, langt nede og det desidert verste som trigger kroppen er stress (noe hund har hjulpet meg veldig med tidligere, å "avstresse" og avkobling og slappe av). Og nå har jeg altså fått en crazy idea, griller i hodet, med at jeg kan prøve en voksen puddel, dusje den jevnlig, holde pelsen moderat kort og smøre den inn med Petal Cleanse... Virker det håpløst? Er det en komplett idiotisk ide? Vet at allergivennlige hunder ikke finnes, sånn egentlig. Alt kommer an på individet (mennesket) og individet (hunden). Men jeg har god erfaring med puddel tidligere. Vet ikke hva som er best av konge-/mellom-/dvergpuddel. Har det så mye å si? Mindre hund, mindre allergener? Mannen min savner forresten å ha hund, og vi vet begge at hvis jeg ble frisk en dag hadde vi sporenstreks kjøpt puddel. Ikke fordi den er "allergivennlig", men fordi jeg har hatt det tidligere og trives med personligheten og hva den krever av oss. Trives med pelsklipp og trening. De har et passe aktivitetsnivå også... Men føler meg gæren som i det hele tatt tenker på dette.