Aksjeladden

Vi har to barn, en på fem og en på et år. Valpen i huset elsker unga, og skal helst sleike de rene så fort den får muligheten. Det er jo koselig det sikkert, men mest ekkelt ?? Valpen spiser rått kjøtt - og andre ting som jeg helst ikke ønsker at skal bli "delt" med unga. Eldstemann har kronisk alvorlig sykdom, og redusert immunforsvar. Så er det noen måte å unngå dette på? Eller i det minste minske det, på noen måte? ?

Det er vel egentlig det jeg også har konkludert med ?

Problemet er bare at personen ikke forstår at det ikke er greit, for det er jo sånn h*n gjør det hjemme. For barnas del velger jeg bare å ignorere det, og la h*n gjøre som h*n føler for, selvom jeg muligens angrer nå i ettertid.. Personen det gjelder er dritsær, og blir fornærmet for det meste. Jeg er tante til personen, og h*n reiser langt for å "henge" med unga, så ofte velger jeg heller å svelge noen kameler og holde kjeft. Jeg er glad i å diskutere, men ikke foran unga. Men som du sier: gjort er gjort.. Jeg vurderer egentlig å bare kaste alt sammen

Vi hadde for noen uker siden besøk av et familiemedlem som syntes det er vanskelig å gå de lange meteren til utgangsdøra for å la hunden sin gjøre fra seg - og hunden har derfor brukt verandaen vi har i 2. etg når hunden har måttet på do. Vi har en lang historie med uenigheter knyttet til hundehold. Personen har en liten hunderase, og har fått for seg at hunden ikke tåler verken kulde eller lange gåturer. Hunden blir behandlet som en baby og blir kledd i kjoler finere enn de jeg selv har i skapet. Jeg prøver å la mine meninger ligge når personen er besøk for fredens skyld, og det har jo som sagt gjort at hunden har brukt verandaen i 2. etg som toalett Problemet er bare at vi har oppbevart utemøblene til "vinterlagring" under verandaen, noe jeg ikke helt tenkte på, før i dag. Sola skinte, og jeg ville ut i hagen med hundene og nyte sola i solveggen. Jeg tok ned sofaen (rotting), og med en gang fikk jeg smelt tidenes urinstank rett i fleisen... Helt krise! Så er det noen som har tips om hvordan jeg skal fjerne tiss og lukt fra møblene? Jeg er litt sær på bakterier, lukt og "flekker", så jeg stod nesten på gråten når jeg oppdaget det Det har fått tre uker til å sette seg, og at sola nå har stått på i noen dager gjør nok ikke saken så mye bedre...

Vi har en husky på fem år som er litt ukul å gå tur med. Når hun var valp var jeg veldig nøye på at vi ikke skulle hilse på verken mennesker eller hunder på tur. Vi var ofte i hundeparken hvor hun fikk løpe fritt med andre hunder, men når vi gikk tur ønsket jeg ikke at hun skulle ha en forventning om å skulle få hilse på andre. Problemet var bare at min samboer ikke fulgte opp dette, og når de gikk tur fikk hun hilse på absolutt alle de møtte. Han er en veldig sosial type, og var ikke så nøye på dette. Det var riktignok hans første hund, og jeg hadde nok litt for store forventninger til hva han skulle skjønne var greit og ikke greit. Nå har vi derimot fått et problem med passering på tur, hvor hun gjerne legger seg ned og nekter å flytte på seg. Når de vi møter passerer, hopper hun frem, og mot hunden som går forbi. Hun knurrer ikke, og virker ikke aggressiv. Jeg vet ikke om hun er frustrert fordi hun ikke får hilse, eller hva som kan være grunnen - men det er absolutt ikke en grei oppførsel. Det gjør også at vi må legge treningene til sent på kvelden, da jeg ikke ønsker å risikere full stans når hun trekker med meg bak, om vi skulle møte på noen. Nå har vi I tillegg fått valp i hus, og fordi hun har problemer med passering må de luftes hver for seg, noe som krever mye ekstra tid og planlegging. De to siste årene har det vært min samboer som har gått de fleste turene med henne fordi jeg hadde et tøft svangerskap, med kroppslige plager i ettertid. Nå har jeg kommet meg på beina igjen, og går nå de alle fleste turene med eldstehunden. Jeg opplever at hun har blitt enda verre etter de to årene, og skjønner ikke helt hvordan det har skjedd, og hva jeg skal gjøre for å vende på de dårlige vanene. Jeg vet at samboeren min prøver så godt han kan, men med mye å gjøre på jobb så hender det ofte at han velger den enkle løsningen - som jeg tror er grunnen til at hun har blitt som hun har blitt. Derfor har jeg nå sagt at det kun er jeg som skal gå med henne, og at han heller etterhvert får gå turene sammen med meg, så han kan følge det jeg gjør. Men så er jo spørsmålet: hva gjør jeg egentlig? ? Jeg er på jakt etter en hundetrener som kan sette meg litt i gang, men jeg ønsker gjerne å finne en som virkelig kan dette når jeg først skal få hjelp. Vi bor i Drammen, og tar gjerne i mot tips om flinke hundetrenere. Dette ble en mye lenger tekst enn jeg hadde planlagt, men jeg skal komme meg til poenget... Jeg har kjøpt en grime, som jeg har tatt i bruk i to dager nå med god effekt. God effekt i den forstand at hun er lettere å kontrollere. Jeg prøver å legge turene til steder hvor det er mulig å holde god avstand hvis vi skulle møte på noen, men det er ikke alltid det lar seg gjøre. I dag gikk vi på en tursti hvor bredden er litt bredere enn en traktor. Litt lenger fremme så jeg at det kom to personer med fire hunder. Med en gang min hund så de la hun seg ned. Jeg koblet på grima, og hun reiste seg opp med en gang, og jeg kunne lede henne forsiktig inn på en sti inn i skogen hvor jeg etterhvert koblet over på selen igjen. Vi tok en runde på stien, og gikk tilbake på veien etterhvert. Rett før vi kom ned på veien passerte det tre hunder, og jeg brukte muligheten til å bare stå på avstand, følge med, og rose fordi hun var rolig. Når de hadde gått gikk vi ned på veien. Men plutselig stod vi midt mellom to hunder på vei i vår retning. Jeg koblet igjen på grima, men når jeg reiser meg opp igjen, er alle hundene borte. Jeg mistenker at grime kanskje kan virke litt skremmende for noen, og at det var derfor de valgte en annen vei - ikke vet jeg, men vi fikk kommet oss videre. Rett før vi kom oss hjem møtte vi på en hund som bor litt lenger nede i gata (grima var fortsatt på), og for første gang på lenge var det nå min hund som gikk forbi, mens hun måtte stå å dra for harde livet for å få med seg sin egen hund videre. Jeg er mest opptatt nå i starten av at hun skal bli vandt med grima, og derfor tar jeg den av og på under turen, også utenom at vi møter noen. Men så lurer jeg på... Har det egentlig noen effekt? Hunden min nekter å spise godbiter (jeg har prøvd ALT) og jeg kan derfor ikke rose med noe annet enn "positiv tilbakemelding". Vil det da bare bli at det funker mens grima er på, mens når den er av, så vil det være like ille igjen? Jeg tenker så klart et godt stykke frem i tid. Og er det andre måter vi kan øve på passering, uten bruk av godbiter? Vi jobber med å øke verdien av godbiter, men jeg vet ikke helt hvordan jeg best mulig kan gå frem for å gjøre det. Beklager lang tekst.... ?

Jeg var på dyrebutikken nå og plukket ut litt tyggebein til hundene. Når jeg kommer hjem ser jeg at det står "stekt okseben" på den ene.... Vi har jo råforet en del, og vet at man ikke skal gi varmebehandlet ben til hundene. Men hvorfor i alle dager selges da denne i butikken? Jeg har jo ikke lyst til å gi denne til hundene

Jeg respekterer selvfølgelig at de tar visse forhåndsregler. Det var bare veldig kjedelig, og ikke minst trist, at enkelte raser ikke er velkomne. Men jeg hadde aldri valgt en annen rase uansett - så jeg får bare godta at det er sånn. Men det var skikkelig nedtur, uten tvil..

Tusen takk for tips! Vi trenger sjeldent hundepass - men det er fint å ha et sted hvor man føler at hundene er i de beste hender, når man først ikke har muligheten til å ta de med.

Vi har hatt vår husky på en gård fra tid til annen, helt siden hun var valp. Når vi har vært bortreist, eller på sykehuset over lengre perioder, har hun fått være der. Det er det eneste stedet vi føler trygghet i å la hunden vår være over lenger tid. De løper ute hele dagen på store jorder, og har det rett og slett skikkelig bra! Men så har vi jo da fått ny hund - en rottweiler. Og vi hadde store planer om å begynne tilvenning hos de i tidlig alder, også for henne. Vår husky har uten tvil blitt påvirket til det positive av å være der ute. Vi brukte det også på dagtid en periode, før hun var trygg nok til å være en hel arbeidsdag hjemme alene. Uansett, i går sendte jeg mail til dette stedet med spørsmål om hvordan vi best skulle venne henne til å være der. Skulle hun komme på besøk allerede nå? Hvor ofte burde hun være der i starten? Ja, egentlig bare høre hvordan de mente, av erfaring, at de var best å løse. Jeg ble utrolig skuffet da jeg åpnet mailen min i dag. Jeg kan godt forstå at ikke alle rottweilere går godt i flokk, men er det virkelig sånn med alle rottweilere? Det er så kjedelig at hun skal bli nektet adgang kun fordi hun er den rasen hun er... Jeg skjønner det, men samtidig så skjønner jeg det ikke. Det stedet har vært til stor redning for oss flere ganger. Vi har en datter født med alvorlig hjertefeil, og vi har måttet tilbringe flere uker og måneder på sykehuset (hun har hatt tre operasjoner), og da har vi hatt henne av og på - litt på gården og litt hos svigers. Men nå får vi jo ikke brukt det stedet lenger.. Vi skal forhåpentligvis ikke ha lange perioder på sykehuset de første årene, men det hadde bare vært så fint å ha et sted. Men sånn ble det jo ikke..

Tusen takk for mange gode tips! Vi prøvde å gjøre akkurat det du sa, og det fungerte utmerket. Verre var det altså ikke Det er over fem år siden vi hadde valp sist, så det blir litt som å ha valp for første gang igjen. Men hun er jo tross alt bare 3 måneder - så det blir nok ikke siste gangen jeg stikker hodet innom for å få litt veiledning Men igjen, tusen takk

Hei igjen. Ny dag, nytt problem Så vi har jo da som tidligere nevnt to hunder. Den ene voksen, den andre valp. Vi har jo støtt på litt begynnende utfordringer her og der, som vi har fått veldig god hjelp med her inne til å finne løsninger på. Men så har vi altså fått et nytt problem som jeg håper at dere kan hjelpe meg med Vi begynte først å gå tur med hundene sammen, bortsett fra de gangene jeg trente valpen ute. Mens etter at passeringen til eldstehunden viste seg å være noe vi ikke ville valpen skulle lære av, valgte vi å ta en og en på tur (de får fortsatt leke og herje sammen i hagen). Men nå er da altså problemet at valpen markerer inne når den eldste skal ut på sin tur. I dag hadde vi vært en tur på dyrebutikken, når de kom hjem var vi ute i hagen å lekte en god stund (begge to). Når vi kom inn skilte vi hundene fordi eldstehunden ville slappe av, mens valpen ville herje. Jeg tok derfor med valpen inn i stua og trente. Når vi var ferdig å trene lekte vi, og etter det gikk vi tur (hun gjorde både nummer en og nummer to). Når vi kom hjem fikk hun mat, så la hun seg i senga si og sov. Max 20 minutter etter at vi kom hjem fra tur. Rett etterpå tar mannen med seg eldstehunden i gangen, og så begynner pipinga. Hun piper, uler og river i grinda. Jeg sitter i samme rom som henne, men hun skal ut! Med det samme de går ut marsjerer hun rett bort til eldstehunden sin seng og tisser. Dette har skjedd hvertfall tre ganger før. Hva kan man gjøre?

Jeg tenkte vel også at det skulle ha gått fint med 30 minutter så lenge bilen var godt varmet opp, og valpen lå på både fleece og ull. Mannen hadde heldigvis litt tid til over på jobb, så han kjørte bort og satt seg i oppvarmet bil med bikkjene mens jeg var inne. Vi har prøvd å ha de på hver sin side av grinda, og i hver sitt rom/etasje, men valpen klarer ikke helt å finne roen når ikke hun kan være i nærheten av eldstehunden. Den gangen de var hjemme mens vi var ute lå de ved siden av hverandre, i hver sin seng.

Bilen hadde selvfølgelig vært godt oppvarmet før jeg skrudde av tenninga,men noe parkeringshus finnes dessverre ikke i nærheten. Eldstemann er husky, hun er jeg ikke bekymret for. Men valpen derimot, tre måneder gammel rottweiler...

Jeg skal på kontroll med minstemann (tobeint) i dag, og lurer på hva jeg skal gjøre med hundene. Eldstehunden kan fint være både hjemme, og med i bil - men det er litt verre med valpen. Vi har ikke kommet godt i gang med hjemmealene trening med valpen enda, og jeg har ikke veldig lyst til å la henne være alene hjemme. Vi var på butikken en rask tur en dag, og da lå hun og sov hele tiden - men hvis vi er nede kan hun begynne å pipe. Så jeg er litt redd for at hun skal stå å pipe i ett, om jeg lar henne være hjemme - og det har vel litt negativ effekt på treningen videre. Hun har gått to turer i dag, og hun har fått løpt fra seg skikkelig i hagen - men jeg tror ikke at hun er daff nok til at hun kommer til å sove mens vi er borte. Det er også - 14 grader ute i dag. Hadde hun klart seg 30 minutter i bilen? Hun har fleeceunderlag i buret, og ullpledd - men det blir jo fort kaldt i bilen. Jeg kan bli hjemme om begge alternativene er like dårlig, men det hadde vært fint å høre hva dere her tenker? Det hadde jo vært fint å kunne dratt på den timen i dag

Frem til nå har vi prøvd å gå med begge fordi jeg ser at begge har stor glede av det. Valpen går også mye lenger når eldstehunden er med. Men jeg ser jo nå at det kan ha en negativ påvirkning på valpen, så i dag har vi tatt hundene på tur hver for seg. De får leke i hagen når de ikke er på tur, så det går sånn sett greit.

Tusen takk for tips! Belønning i seg selv er ikke et problem. Alt av godbiter går ned på høykant. Jeg pleier å bruke pølsebiter når jeg skal fokusere på trening når vi går tur, og det er det beste hun vet. Men i stressede situasjoner, eller situasjoner hvor hun har noe annet som fanger hennes oppmerksomhet, så vil hun ikke ha noen ting - heller ikke pølse. Hun har alltid vært en stresset hund - fra vi hentet henne. Vi har trent mye, og vi har kommet utrolig langt - men nå føler jeg ikke at vi kommer noe lenger.. I hvert fall ikke uten hjelp. Alt det andre er ikke noe problem sånn egentlig, men den passeringen hadde jeg blitt glad for om vi fikk til. Men igjen, takk for tips. Jeg skal få kontaktet en trener som kan hjelpe oss.

Vi har en husky på fem år. Hun er verdens snilleste og roligste hund, og oppfører seg eksemplarisk på de aller fleste områder. Da vi hentet henne som valp viste hun tydelig tegn til stress og usikkerhet. Vi kjøpte henne fra en "oppdretter" som jeg ser nå i ettertid ikke var den mest seriøse. Hun har to søsken som jeg utifra sosiale medier opplever som trygge hunder, og mistenker at det kan ha skjedd noe med vår hund før vi fikk henne. Hun var minst i flokken. Uansett... Det har vært krevende å få henne trygg, men vi har i dag en relativt trygg hund vil jeg si - bortsett fra i noen situasjoner. Bilturer for eksempel pleide å være en drøm, men etter at kalipperen(?) røk, og det kom et høyt smell mens vi var ute å kjørte, har hun også blitt usikker der. Vi har prøvd alt, men har egentlig bare slått oss til ro med at hun er sånn. Hun er også utrygg hos veterinæren da hun hadde en dårlig opplevelse som valp. Kort fortalt så ringte jeg inn å fortalte dyrlegen at vi hadde en usikker hund, og at hun måtte ta det rolig. Når vi kom til timen ga hun blanke f i det vi hadde fortalt, og tok ikke hensyn til hunden i det hele tatt. Jeg hadde sikkert ikke trengt å fortalt alt dette, men jeg tenker også det er greit med en litt bakgrunnsinformasjon. I stressede situasjoner er det ingenting som får hun til å høre etter. Jeg kunne servert den diggeste maten i hele verden, og hun hadde fortsatt ikke brydd seg. Og det er der litt av problemet kommer inn. Fordi hun i noen situasjoner ikke bryr seg om godbiter i det hele tatt, så er hun vanskelig å trene. Jeg brukte mye tid med henne når hun var liten til bla. å gå pent i bånd. Min samboer derimot, som var helt ny med hunder tenkte ikke på dette, og lot hunden trekke og gå som hun ville. Jeg lot henne heller ikke hilse på andre hunder mens hun var i bånd, mens min samboer er en sosial mann og tok en prat med alle han møtte på, og lot henne hilse på alle. Vi har henne på en gård fra tid til annen (siden hun var valp) hvor hun løper fritt hele dagen med 20 andre hunder (forskjellige hunder hver gang - med noen faste). Vi har hatt veldig god nytte av å ha henne der, da det har gjort at hun går sammen med absolutt alle hunder hun har hilst på. De har også hester, katter mm. og dette har også gjort at hun er flink med alle dyr. Men på tur opplever jeg henne litt umulius. Til vanlig er ikke dette et problem, men nå som vi også skal ha med oss en til hund, så skulle jeg gjerne ønske at hun fungerte litt bedre. Det siste året har jeg jobbet mye med turgåing. Hun går nå pent i bånd, fot når jeg ber henne, og bak når jeg går ned bakker f.eks. Hun er ganske lærevillig, så fremt vi er alene. Jeg bruker både sele og halsbånd på tur, slik at jeg kan bytte over etter behov. Hun er jo tross alt en husky, og å trekke er en naturlig ting for henne, selvom hun stort sett bare trekker på gåtur frem til hun har gått nummer to Når vi møter andre hunder på tur har hun litt varierende oppførsel. Noen ganger går hun rett forbi uten å bry seg i det hele tatt, andre ganger legger hun seg ned og blir liggende til hunden har passert, og noen ganger ligger hun nede til hunden går rett ved siden av før hun hopper mot hunden. Hun glefser ikke, eller virker truende på noen måte, men hun tar sats og skal fram. I går var jeg ute med begge hundene. Vi møtte en dame med to store huskyer. Min husky la seg ned, og det samme gjorde den ene av hennes huskyer. Valpen vår satt på rompa og gjorde ikke stort ut av seg, men hun er nysgjerrig og har et stort ønske om å hilse på alle, og rykker seg derfor ikke av flekken når det kommer andre. Når jeg har henne alene kan jeg lett avlede med godteri, men det er vanskelig når jeg også har en hund som har låst seg i liggende stilling. Jeg tror vi begge fort skjønte at det var hun som måtte passere. Det var en ganske smal sti, men med stor nok avstand til at hundene ikke kom nære hverandre. Når hun passerer oss hopper begge hundene hennes mot oss på samme måte som min hund noen ganger gjør, og hun sliter med å holde de igjen. De knurrer og er helt gale. Min husky tar også sats mot de, og begynner å knurrer etter at de begynner å knurrer. Når de har passert så er det som at ingenting har hendt, og min hund tar sats den andre veien. Hun blir også litt boffete på valpen, som bare vil leke. Hvordan skal jeg klare å gjøre noe med dette når min hund ikke bryr seg om godbiter av noe slag? Dette er jo i det store og det hele ikke et problem for meg, men jeg ønsker jo en hund som kan passere andre hunder uten å bli helt kokko. Også med tanke på valpen, som jeg ikke ønsker at skal lære seg at det er riktig oppførsel i møte med andre hunder. Jeg opplever også at den eldste hunden har blitt litt beskyttende mot valpen - at hun hele tiden skal passe på, og at denne oppførselen har forverret seg. Ikke mye, men litt. Er det noe jeg kan gjøre? Eller er det evt. verdt å ta kontakt med en hundetrener av noe slag?

Den eldste hunden vår er en Alaska husky og brukes aktivt i trekk (ski, kickbike). Vi er ofte på tur i skogen og telter, og heldigvis har jeg en snill mann som er veldig flink med ungene, og lar meg bruke god tid med hundene. Vi har jo som sagt en aktiv hund fra før av, så vi viste hva vi gikk til og hvor tidskrevende det er. Og det er nettopp derfor vi valgte å få valp nå - nå som jeg har god tid til å følge opp og trene valpen. Vi kunne nok ha fått oss en liten chihuahua, men for våres del så hadde det ikke hatt særlig hensikt da vi syntes det å bruke hundene aktivt nettopp er det som gjør det gøy å ha hund. Fordi vi har en husky fra før av hadde det nok vært "naturlig" å få oss en hund som kan brukes på samme områder som den (selvom en rottweiler også vil kunne være med på mye), men jeg er oppvokst med rottweiler og har drømt om å få min egen siden jeg var liten. Vi ønsket ikke rottweiler som første rase, fordi vi vet at det er lurt å sitte på litt mere kunnskap om hund med en slik rase - og det føler vi at vi har nå, selvom denne valpetiden er like "ny" som den første. Mannen begynte på jobb igjen etter endt permisjon sist uke, så at jeg er hjemme alene med resterende (to hunder og en baby) er nytt, og vi prøver bare å finne ut av hvordan vi skal løse det best mulig, sånn at alle kan være fornøyde og føle at sine behov er dekket. Jeg har også funnet ut at det er best å ta begge hundene på tur, så det kommer jeg absolutt til å fortsette med. Forhåpentligvis vil det bli litt mindre snø fremover, og da vil så klart alt bli mye lettere for alle. Vi har også lagt opp til at svigermor skal komme å passe litt på babyen et par ganger i uken, sånn at jeg kan forflytte meg litt lenger også på dagtid. Jeg forklarte det kanskje litt dårlig dette med lekingen. Jeg leker med henne når minsten får mat - da er jeg også avhengig av å følge med på babyen og gi mat, men istedenfor å bare sitte med henne for å gi mat, så gjør jeg heller begge deler. Vi trener også mye inne - på basic lydighet, apport (hun er ram på å stjele ting barna legger fra seg, så vi prøver å gjøre det gøy å gi tingene tilbake) osvosvosv. Mannen kommer hjem 15:00, da skifter han og går med hundene med en gang. Jeg er ganske sikker på at det ikke er turene det står på, men heller kanskje den delen hvor hun får herjet ordentlig fra seg. Vi har inngjerdet hage, men det er som nevnt helt nedsnødd og snøen en like høy som gjerdene. Vi har måkt frem en god del av hagen nå, sånn at jeg kan ta den i bruk i morgen - fårhåpentligvis vil begge hundene få stor glede av det.

Valpen får tur 07:00, 10:00 (11:00 hvis jeg tar det når baby sover), 16:00, 19:00 og rett før leggetid. Og med tur mener jeg da altså ut å gå. Mellom turer er vi ofte ute på dotur. Jeg syntes egentlig fem turer er ganske mange, flere enn vi til daglig går med vår andre hund. Jeg kan ikke tvinge med meg hunden på lange turer når den ikke vil gå lenger. Det vil jo bare gjøre hele turen til en negativ opplevelse. På morningen tar mannen med begge hundene ut. Valpen vil som oftest ikke gå så veldig langt, og de får derfor leke ute etter en liten tur til valpen går til døra - deretter tar han med den andre hunden på lengre tur. Hun må jo også få sine turer selv om valpen ikke vil være med. Vi tilpasser turer etter hva valpen selv klarer, og ikke hva vi ønsker. Om hun hadde kunnet være med på langturer med den eldste så hadde det vært kjempefint, men igjen så kan jeg ikke tvinge henne med når hun tydelig viser at hun ikke vil mer. Vi motiverer med godbiter og lek for å øke lengden på tur, men hun er tydelig på når hun ikke vil mer. Den eldste hunden blir ikke brukt for å aktivisere valpen. Valpen syntes at det er gøy å leke med den eldste, og er derfor mer interessert i å løpe og herje når de to leker sammen. Ergo valpen får mere utløp for energi når de to leker sammen. Vi skal på kurs i starten av Februar. Hvorfor skulle vi ikke ha kapasitet til å ha to hunder (kun den ene er rottweiler)? Vi har da mye mere tid å bruke på hundene våre enn veldig mange andre. Baby begynner i barnehagen i Mars, og jeg er selv hjemme helt til August. Problemer ligger absolutt ikke i hvorvidt tiden strekker til, men hvordan jeg skal aktivisere valpen best mulig. Det normale er da er hundene er hjemme mens eieren er på jobb. Vil det da si at de egentlig ikke har kapasitet til å ha hund? Fordi hunden kun får luftetur før og etter jobb? Hvor mange turer mener du en valp bør få i tidsrommet 07:00-16:00? Valpen skal brukes til akkurat det den er laget for, på lik linje som vår andre hund brukes til det den er laget for. Treningene er på kvelden, så det er da absolutt ikke et problem. Du spør om vi egentlig har kapasitet til å ha to hunder... Hvordan mener du et hundehold skal være? Kan ikke familier med barn ha hund? Hadde jeg bodd alene (uten mann) så hadde jeg kanskje hatt forståelse for hvorfor du spurte. Men da er da ingenting som tilsier at vi ikke har kapasitet til å ha to hunder?

Nærmeste familie bor dessverre to timer unna. Naboene jobber, det samme med de få vi har rukket å blitt kjent med. Hundepassere er det også dårlig med her ute, så det er nok ikke mulig å få hjelp på dagtid. Svigermor er den eneste i nærheten, men hun er redd for hunder Det vil nok være mulig å la hundene være inne mens jeg gjør klar barn og vogn - men det vil ta tid. Babyen våkner 09:00, og skal sove igjen 11:00. Da sover hun til ca. 13:00. Eldstemann må hentes i barnehagen 16:00. I mellomtiden skal jo babyen ha mat, hundene må ha mat. Og dette tar jo også tid. Så jeg hadde håpet på å kunne gjøre noe her, eller i nærheten, sånn at vi fikk litt mer ut av det vi skulle gjøre. Vi har halvannen meter snø i hele hagen, men vi skal ut å måke et området i dag. Eldstehunden er veldig flink til å slite ut valpen, men hun kan være litt vimsete, så det har ikke vært mulig å slippe den eldste løs med valpen i langline på dagtid. Og de to i vært sitt bånd er bare et stort kaos Jeg kunne nok ha satt begge to i langline, men jeg har dårlig erfaring med to hunder i langline - så det er ikke noe jeg ønsker å gjøre. Men vi skal som sagt måke et stort område til de i hagen i dag, også skal vi dra å kjøpe ny sele til minstehunden - så kan de få lov til å herje litt fra seg der i tillegg til tur. Valpen får mange turer hver dag, og vi prøver å dra henne med oss så langt vi klarer. Turene jeg tar med henne alene er enten for å trene kontakttrening, spor eller bare fordi det er umulig å ha begge hundene med når jeg også har med vogn. Jeg tror også det hadde vært krevende med begge to om jeg skulle brukt bæremeis. Nå venter vi også en ny tid med opptil -20 grader, og da vil det ikke lenger være mulig å ta med babyen ut. Når det gjelder tyggebein så har jeg kun gitt det når jeg ser at hun gir utrykk for at det klør i tennene - når hun for eksempel ligger og tygger på bordbeina. Eldstehunden får servert tyggebein samtidig, men hun kan finne på å tygge litt for så å legge det fra seg og gå - og da er valpen rask med å plukke med seg også hennes tyggebein. Jeg plukker opp alle tyggebein jeg ser, men noen ganger kan det ligge litt for ofte tilgjengelig. Jeg bruker ikke tyggebein fordi jeg tror det aktiviserer hunden på noe vis, kun når hun gir uttrykk for at det klør. Har du forslag til hinderløype i hagen? Hva jeg kan bruke, og hvordan jeg kan sette det opp?

Jeg ønsker ikke å tvinge valpen til å være rolig. Ofte er det jo nettopp fordi valpen ikke er sliten nok, at den ikke klarer å roe seg ned. Men så blir man jo hele tiden fortalt at valper kan bli overstimulerte, så da blir jeg jo igjen litt usikker på om jeg bare gjør vondt verre, om jeg fortsetter og fortsetter. Valpen er litt over tre måneder, så det er vel ikke tid for tannfelling helt enda(?) - men det er tydelig at det klør i tennene. På kveldstid kan vi fint gå nye steder, men på dagtid har jeg bare to alternativer. Enten så må jeg ta med vogn og valp - og siden vi bor et sted med kun én vei og mye stier, og fordi det er såppas mye snø og lite vognvennlig overalt, så blir mulighetene ganske få. Det andre alternativet er å ta med begge hundene ut når babyen sover, men da kan jeg heller ikke gå så langt at vi får gått nye steder - da må jeg nesten holde meg i nærheten. Men vi trener ofte spor på kveldstid, og "utforsker" nye steder. Da er det også flere mennesker her hjemme, og med på tur. Så det er jo klart at det kan bli litt kjedelig på dagtid, men det må jo også valpen kunne lære seg etter hvert. Godbitball har vi, men slikkematte var et veldig godt tips Jeg smurte leverpostei på kluter til hundene i dag, og knøt de sammen - det falt veldig i smak.

Jeg er alene på dagtid med en baby og to hunder (den ene en valp på noen måneder). Dagene går stort sett veldig bra, men noen dager virker det som at valpen aldri helt finner roen. Jeg vet at det er mulig at valper også kan bli overstimulerte, og motsatt - men så er det jo dette med å finne en mellomting. Dagen ser vanligvis ut som dette : Mannen lufter begge hundene før jobb. Valpen vil ofte ikke bevege seg så veldig langt utenfor tomta på morgenen, så hun får vært ute til hun vil inn, også lufter han den eldste litt til mens valpen er inne. Når jeg og babyen våkner ligger som regel hundene i stua og slapper av. Jeg lar valpen tisse før jeg gir babyen mat, som gjerne tar en halvtime/times tid, og deretter kler jeg på meg og tar valpen med ut når jeg skal på trilletur. Det er som regel valpen som styrer lengden på tur (hun snur og vil hjem etterhvert), og vi går aldri lenger enn rundt i gatene i nærheten, sånn at det er kort vei hjem. Når vi kommer inn holder babyen på litt på gulvet, mens jeg leker med valpen på den andre siden (vi har delt stua i to (50/50) da valpen gjerne skal stjele alle babylekene). Etter litt legger jeg babyen, og valpen får et tyggebein mens jeg tar den eldste hunden ut på dotur. Når jeg da kommer inn igjen setter jeg meg ned for å jobbe med skolearbeid hvis hundene ligger rolig i senga, med noen pauser for å underholde hundene ved behov. Hvis ikke det er ro prøver jeg å aktivisere valpen, eller bare sette meg ned for å kose med den. Dagene er ganske flytende, og jeg prøver å se behovet til valpen selv om det ofte er vanskelig. Stort sett treffer jeg veldig bra. De har tilgang til hele stuen så lenge ikke babyen ligger på gulvet, og ingen av bikkjene ligger alene på den andre siden. Ofte kan jeg sitte på dems side også når babyen leker på gulvet, sånn at de ikke føler at jeg gir de mindre oppmerksomhet. Jeg vet ikke om dette er dumt. Valpen har også muligheten til å gå ut på verandaen, da døra kun står inntil, og kan dyttes opp (det vet hun). Stort sett går dette veldig fint, men noen dager kan det virke som at hun enten har for mye energi, eller rett og slett bare sliter med å finne roen. Disse dagene kan være litt krevende da jeg ofte ikke får tid til annet enn å "løpe frem og tilbake" . Vi har MASSE aktivitetsleker, og jeg har også gjemt pølsebiter i kluter, fryst vom i kong ++ Jeg sliter litt med å forstå når hun er over- eller understimulert. Hun blir jo eldre, og aktivitetsnivået vil jo endre seg med alderen, men hun trenger jo også mye søvn(?) Så det jeg egentlig lurer på er hvordan man skal kunne forstå om valpen må aktiviseres mindre, eller mer? Hva burde jeg gjøre annerledes for at dagen skal gå litt mer "smooth" for alle? Hvordan kan jeg eventuelt øve med henne på å finne roen? Og hvis hun trenger med aktivitet så tas alle tips imot. Det er lenge siden vi hadde valp sist, så det er litt som å få valp for første gangen igjen. Helt til slutt vil jeg nevne at det er vanskelig å reise nye steder på dagtid da vi ikke har mere plass i bilen, og å få vogna opp i takboksen mens man i tillegg skal ha kontroll over tre individer, for så å ta den ut, og inn igjen - er vanskelig. Sikkert mulig, men da har jeg ikke tid til til alt annet jeg må få gjort... Beklager lang og rotete tekst.