Aksjeladden

Vi har to barn, en på fem og en på et år. Valpen i huset elsker unga, og skal helst sleike de rene så fort den får muligheten. Det er jo koselig det sikkert, men mest ekkelt ?? Valpen spiser rått kjøtt - og andre ting som jeg helst ikke ønsker at skal bli "delt" med unga. Eldstemann har kronisk alvorlig sykdom, og redusert immunforsvar. Så er det noen måte å unngå dette på? Eller i det minste minske det, på noen måte? ?

Det er vel egentlig det jeg også har konkludert med ?

Problemet er bare at personen ikke forstår at det ikke er greit, for det er jo sånn h*n gjør det hjemme. For barnas del velger jeg bare å ignorere det, og la h*n gjøre som h*n føler for, selvom jeg muligens angrer nå i ettertid.. Personen det gjelder er dritsær, og blir fornærmet for det meste. Jeg er tante til personen, og h*n reiser langt for å "henge" med unga, så ofte velger jeg heller å svelge noen kameler og holde kjeft. Jeg er glad i å diskutere, men ikke foran unga. Men som du sier: gjort er gjort.. Jeg vurderer egentlig å bare kaste alt sammen

Vi hadde for noen uker siden besøk av et familiemedlem som syntes det er vanskelig å gå de lange meteren til utgangsdøra for å la hunden sin gjøre fra seg - og hunden har derfor brukt verandaen vi har i 2. etg når hunden har måttet på do. Vi har en lang historie med uenigheter knyttet til hundehold. Personen har en liten hunderase, og har fått for seg at hunden ikke tåler verken kulde eller lange gåturer. Hunden blir behandlet som en baby og blir kledd i kjoler finere enn de jeg selv har i skapet. Jeg prøver å la mine meninger ligge når personen er besøk for fredens skyld, og det har jo som sagt gjort at hunden har brukt verandaen i 2. etg som toalett Problemet er bare at vi har oppbevart utemøblene til "vinterlagring" under verandaen, noe jeg ikke helt tenkte på, før i dag. Sola skinte, og jeg ville ut i hagen med hundene og nyte sola i solveggen. Jeg tok ned sofaen (rotting), og med en gang fikk jeg smelt tidenes urinstank rett i fleisen... Helt krise! Så er det noen som har tips om hvordan jeg skal fjerne tiss og lukt fra møblene? Jeg er litt sær på bakterier, lukt og "flekker", så jeg stod nesten på gråten når jeg oppdaget det Det har fått tre uker til å sette seg, og at sola nå har stått på i noen dager gjør nok ikke saken så mye bedre...

Vi har en husky på fem år som er litt ukul å gå tur med. Når hun var valp var jeg veldig nøye på at vi ikke skulle hilse på verken mennesker eller hunder på tur. Vi var ofte i hundeparken hvor hun fikk løpe fritt med andre hunder, men når vi gikk tur ønsket jeg ikke at hun skulle ha en forventning om å skulle få hilse på andre. Problemet var bare at min samboer ikke fulgte opp dette, og når de gikk tur fikk hun hilse på absolutt alle de møtte. Han er en veldig sosial type, og var ikke så nøye på dette. Det var riktignok hans første hund, og jeg hadde nok litt for store forventninger til hva han skulle skjønne var greit og ikke greit. Nå har vi derimot fått et problem med passering på tur, hvor hun gjerne legger seg ned og nekter å flytte på seg. Når de vi møter passerer, hopper hun frem, og mot hunden som går forbi. Hun knurrer ikke, og virker ikke aggressiv. Jeg vet ikke om hun er frustrert fordi hun ikke får hilse, eller hva som kan være grunnen - men det er absolutt ikke en grei oppførsel. Det gjør også at vi må legge treningene til sent på kvelden, da jeg ikke ønsker å risikere full stans når hun trekker med meg bak, om vi skulle møte på noen. Nå har vi I tillegg fått valp i hus, og fordi hun har problemer med passering må de luftes hver for seg, noe som krever mye ekstra tid og planlegging. De to siste årene har det vært min samboer som har gått de fleste turene med henne fordi jeg hadde et tøft svangerskap, med kroppslige plager i ettertid. Nå har jeg kommet meg på beina igjen, og går nå de alle fleste turene med eldstehunden. Jeg opplever at hun har blitt enda verre etter de to årene, og skjønner ikke helt hvordan det har skjedd, og hva jeg skal gjøre for å vende på de dårlige vanene. Jeg vet at samboeren min prøver så godt han kan, men med mye å gjøre på jobb så hender det ofte at han velger den enkle løsningen - som jeg tror er grunnen til at hun har blitt som hun har blitt. Derfor har jeg nå sagt at det kun er jeg som skal gå med henne, og at han heller etterhvert får gå turene sammen med meg, så han kan følge det jeg gjør. Men så er jo spørsmålet: hva gjør jeg egentlig? ? Jeg er på jakt etter en hundetrener som kan sette meg litt i gang, men jeg ønsker gjerne å finne en som virkelig kan dette når jeg først skal få hjelp. Vi bor i Drammen, og tar gjerne i mot tips om flinke hundetrenere. Dette ble en mye lenger tekst enn jeg hadde planlagt, men jeg skal komme meg til poenget... Jeg har kjøpt en grime, som jeg har tatt i bruk i to dager nå med god effekt. God effekt i den forstand at hun er lettere å kontrollere. Jeg prøver å legge turene til steder hvor det er mulig å holde god avstand hvis vi skulle møte på noen, men det er ikke alltid det lar seg gjøre. I dag gikk vi på en tursti hvor bredden er litt bredere enn en traktor. Litt lenger fremme så jeg at det kom to personer med fire hunder. Med en gang min hund så de la hun seg ned. Jeg koblet på grima, og hun reiste seg opp med en gang, og jeg kunne lede henne forsiktig inn på en sti inn i skogen hvor jeg etterhvert koblet over på selen igjen. Vi tok en runde på stien, og gikk tilbake på veien etterhvert. Rett før vi kom ned på veien passerte det tre hunder, og jeg brukte muligheten til å bare stå på avstand, følge med, og rose fordi hun var rolig. Når de hadde gått gikk vi ned på veien. Men plutselig stod vi midt mellom to hunder på vei i vår retning. Jeg koblet igjen på grima, men når jeg reiser meg opp igjen, er alle hundene borte. Jeg mistenker at grime kanskje kan virke litt skremmende for noen, og at det var derfor de valgte en annen vei - ikke vet jeg, men vi fikk kommet oss videre. Rett før vi kom oss hjem møtte vi på en hund som bor litt lenger nede i gata (grima var fortsatt på), og for første gang på lenge var det nå min hund som gikk forbi, mens hun måtte stå å dra for harde livet for å få med seg sin egen hund videre. Jeg er mest opptatt nå i starten av at hun skal bli vandt med grima, og derfor tar jeg den av og på under turen, også utenom at vi møter noen. Men så lurer jeg på... Har det egentlig noen effekt? Hunden min nekter å spise godbiter (jeg har prøvd ALT) og jeg kan derfor ikke rose med noe annet enn "positiv tilbakemelding". Vil det da bare bli at det funker mens grima er på, mens når den er av, så vil det være like ille igjen? Jeg tenker så klart et godt stykke frem i tid. Og er det andre måter vi kan øve på passering, uten bruk av godbiter? Vi jobber med å øke verdien av godbiter, men jeg vet ikke helt hvordan jeg best mulig kan gå frem for å gjøre det. Beklager lang tekst.... ?

Jeg var på dyrebutikken nå og plukket ut litt tyggebein til hundene. Når jeg kommer hjem ser jeg at det står "stekt okseben" på den ene.... Vi har jo råforet en del, og vet at man ikke skal gi varmebehandlet ben til hundene. Men hvorfor i alle dager selges da denne i butikken? Jeg har jo ikke lyst til å gi denne til hundene

Jeg respekterer selvfølgelig at de tar visse forhåndsregler. Det var bare veldig kjedelig, og ikke minst trist, at enkelte raser ikke er velkomne. Men jeg hadde aldri valgt en annen rase uansett - så jeg får bare godta at det er sånn. Men det var skikkelig nedtur, uten tvil..

Tusen takk for tips! Vi trenger sjeldent hundepass - men det er fint å ha et sted hvor man føler at hundene er i de beste hender, når man først ikke har muligheten til å ta de med.

Vi har hatt vår husky på en gård fra tid til annen, helt siden hun var valp. Når vi har vært bortreist, eller på sykehuset over lengre perioder, har hun fått være der. Det er det eneste stedet vi føler trygghet i å la hunden vår være over lenger tid. De løper ute hele dagen på store jorder, og har det rett og slett skikkelig bra! Men så har vi jo da fått ny hund - en rottweiler. Og vi hadde store planer om å begynne tilvenning hos de i tidlig alder, også for henne. Vår husky har uten tvil blitt påvirket til det positive av å være der ute. Vi brukte det også på dagtid en periode, før hun var trygg nok til å være en hel arbeidsdag hjemme alene. Uansett, i går sendte jeg mail til dette stedet med spørsmål om hvordan vi best skulle venne henne til å være der. Skulle hun komme på besøk allerede nå? Hvor ofte burde hun være der i starten? Ja, egentlig bare høre hvordan de mente, av erfaring, at de var best å løse. Jeg ble utrolig skuffet da jeg åpnet mailen min i dag. Jeg kan godt forstå at ikke alle rottweilere går godt i flokk, men er det virkelig sånn med alle rottweilere? Det er så kjedelig at hun skal bli nektet adgang kun fordi hun er den rasen hun er... Jeg skjønner det, men samtidig så skjønner jeg det ikke. Det stedet har vært til stor redning for oss flere ganger. Vi har en datter født med alvorlig hjertefeil, og vi har måttet tilbringe flere uker og måneder på sykehuset (hun har hatt tre operasjoner), og da har vi hatt henne av og på - litt på gården og litt hos svigers. Men nå får vi jo ikke brukt det stedet lenger.. Vi skal forhåpentligvis ikke ha lange perioder på sykehuset de første årene, men det hadde bare vært så fint å ha et sted. Men sånn ble det jo ikke..

Tusen takk for mange gode tips! Vi prøvde å gjøre akkurat det du sa, og det fungerte utmerket. Verre var det altså ikke Det er over fem år siden vi hadde valp sist, så det blir litt som å ha valp for første gang igjen. Men hun er jo tross alt bare 3 måneder - så det blir nok ikke siste gangen jeg stikker hodet innom for å få litt veiledning Men igjen, tusen takk

Hei igjen. Ny dag, nytt problem Så vi har jo da som tidligere nevnt to hunder. Den ene voksen, den andre valp. Vi har jo støtt på litt begynnende utfordringer her og der, som vi har fått veldig god hjelp med her inne til å finne løsninger på. Men så har vi altså fått et nytt problem som jeg håper at dere kan hjelpe meg med Vi begynte først å gå tur med hundene sammen, bortsett fra de gangene jeg trente valpen ute. Mens etter at passeringen til eldstehunden viste seg å være noe vi ikke ville valpen skulle lære av, valgte vi å ta en og en på tur (de får fortsatt leke og herje sammen i hagen). Men nå er da altså problemet at valpen markerer inne når den eldste skal ut på sin tur. I dag hadde vi vært en tur på dyrebutikken, når de kom hjem var vi ute i hagen å lekte en god stund (begge to). Når vi kom inn skilte vi hundene fordi eldstehunden ville slappe av, mens valpen ville herje. Jeg tok derfor med valpen inn i stua og trente. Når vi var ferdig å trene lekte vi, og etter det gikk vi tur (hun gjorde både nummer en og nummer to). Når vi kom hjem fikk hun mat, så la hun seg i senga si og sov. Max 20 minutter etter at vi kom hjem fra tur. Rett etterpå tar mannen med seg eldstehunden i gangen, og så begynner pipinga. Hun piper, uler og river i grinda. Jeg sitter i samme rom som henne, men hun skal ut! Med det samme de går ut marsjerer hun rett bort til eldstehunden sin seng og tisser. Dette har skjedd hvertfall tre ganger før. Hva kan man gjøre?

Jeg tenkte vel også at det skulle ha gått fint med 30 minutter så lenge bilen var godt varmet opp, og valpen lå på både fleece og ull. Mannen hadde heldigvis litt tid til over på jobb, så han kjørte bort og satt seg i oppvarmet bil med bikkjene mens jeg var inne. Vi har prøvd å ha de på hver sin side av grinda, og i hver sitt rom/etasje, men valpen klarer ikke helt å finne roen når ikke hun kan være i nærheten av eldstehunden. Den gangen de var hjemme mens vi var ute lå de ved siden av hverandre, i hver sin seng.

Bilen hadde selvfølgelig vært godt oppvarmet før jeg skrudde av tenninga,men noe parkeringshus finnes dessverre ikke i nærheten. Eldstemann er husky, hun er jeg ikke bekymret for. Men valpen derimot, tre måneder gammel rottweiler...

Jeg skal på kontroll med minstemann (tobeint) i dag, og lurer på hva jeg skal gjøre med hundene. Eldstehunden kan fint være både hjemme, og med i bil - men det er litt verre med valpen. Vi har ikke kommet godt i gang med hjemmealene trening med valpen enda, og jeg har ikke veldig lyst til å la henne være alene hjemme. Vi var på butikken en rask tur en dag, og da lå hun og sov hele tiden - men hvis vi er nede kan hun begynne å pipe. Så jeg er litt redd for at hun skal stå å pipe i ett, om jeg lar henne være hjemme - og det har vel litt negativ effekt på treningen videre. Hun har gått to turer i dag, og hun har fått løpt fra seg skikkelig i hagen - men jeg tror ikke at hun er daff nok til at hun kommer til å sove mens vi er borte. Det er også - 14 grader ute i dag. Hadde hun klart seg 30 minutter i bilen? Hun har fleeceunderlag i buret, og ullpledd - men det blir jo fort kaldt i bilen. Jeg kan bli hjemme om begge alternativene er like dårlig, men det hadde vært fint å høre hva dere her tenker? Det hadde jo vært fint å kunne dratt på den timen i dag

Frem til nå har vi prøvd å gå med begge fordi jeg ser at begge har stor glede av det. Valpen går også mye lenger når eldstehunden er med. Men jeg ser jo nå at det kan ha en negativ påvirkning på valpen, så i dag har vi tatt hundene på tur hver for seg. De får leke i hagen når de ikke er på tur, så det går sånn sett greit.