Gjest O

4 timer siden, nyhundeeier skrev:

Hei! Dette er en stund siden - men hvordan har det gått? Jeg er i en lignende situasjon med min valp på 4 måneder, som hele tiden «angriper» meg og knurrer og biter. Sliter også med å få henne til å gå frivillig på tur (i hvert fall når samboer og jeg prøver å gå alene). Gikk det over? I så fall når?

Hei! Dette har gått over ja, det var nok normal valpeoppførsel, men han var nok mer "ekstrem" enn vi har vært borti tidligere. Det at han skulle "angripe", og knurret og glefset gikk seg til etterhvert, men jeg husker ikke helt når. Han har vært langt i fra en enkel valp, men er nå 1 år, og er en fryd sammenlignet med valpeperioden, selv om også unghundperioden merkes veldig godt ? 

Det med turgåingen løste seg også sakte men sikkert når han var rundt 6 mnd, før det ville han ikke bli med. Vi løste det med å kjøre til ulike steder isteden og ta det gradvis. Nå er tur det beste han vet. 

Hei dere!
 

Vi har en herlig olde english bulldogge/dorset old tyme bulldog blanding på 10 mnd. Nå som unghundperioden er godt i gang dukker det stadig opp nye utfordringer som vi er litt uenig og/eller usikre på hvordan vi håndterer.
Det nyligste nå er at han har begynt å bite/nafse etter hender om han blir litt gira. Biter da ikke hardt, men virker som at han blir litt for ivrig og kan bite hardere innimellom. Vi liker ikke helt at han ikke har lagt dette helt av seg enda, til tross for at vi har vært konsekvent fra første stund om at biting ikke er lov.  
 

Situasjoner dette kan oppstå i er hvis en av oss kommer hjem, og hunden blir veldig glad/gira. Da kan han begynne å hoppe og bite etter hendene våre, og leker er da totalt uinteressant. Hvordan ville dere håndtert en slik situasjon? 

På 2/3/2023 at 12:56 PM, Krøllebølle skrev:

Vi hadde også en del problemer med dette.

Hadde lest et sted at mange hunder har stress-triggere rundt ytterdøren, sånn som at vi tar på oss sko, jakke, henter nøkler, tar i ytterdøren. Vi fant ut at vår hund begynte å reagere når vi tok i ytterdøren, og at det var derfor best å trene på å være alene hjemme uten at han ble eksponert for disse stress-triggerne. Derfor begynte jeg å gå ut ytterdøren som er i kjelleren, i tillegg til at jeg innførte et ord før jeg gikk ned. Ble tipset om at dette burde være et ord man ikke kan si stresset, f.eks "ha en fin dag", eller "smil til verden" eller noe lignende.

Viste seg at jeg har, uten å selv vite det, trent på at det er helt ok å være alene i gangen når jeg går ned i kjelleren, for det er der jeg har vaskerommet. Og har i starten når vi fikk han stått synlig i vaskeromsdøra slik at han akkurat så meg, men jeg så ikke han, og til slutt tenkte jeg at han vet jo at jeg er på vaskerommet, er ikke så nøye om han syter litt over det.

Etter vi begynte med å gå ut døra fra kjelleren så viste det seg at han allerede klarte fint å være alene opptil 1 time, og deretter var det bare å utvide det i jevnt tempo. Hadde kamera på hele tiden slik at jeg kunne høre om han bjeffa fordi han kjeda seg eller fordi han var redd. 

Hørtes veldig lurt ut. Vi har nå prøvd ut litt forskjellig, men bor dessverre slik til at vi ikke kommer oss ut bort til bilen uten at han hører eller ser oss, og jeg tror han reagerer ekstra på det ja. Tidligere har han kost seg med en fryst kong den første tiden, men forrige gang slapp han den og gikk bort til døren og begynte å bjeffe med en gang vi dro. Rørte ikke kong’en før vi kom tilbake. Prøvde også å ha han på soverommet med lukket dør, gikk fint en gang, neste gangen var det bare bjeffing. 
 

Vi er nå tilbake til start. I går gikk jeg litt inn og ut av verandadøren for å teste litt. Så fort jeg var ute av synet begynte han å bjeffe. Passet på og ikke vise meg igjen før han var stille såklart. Så sto jeg litt ute på en plass hvor han kunne se meg, da er han stille men står i vinduet og følger med. Vi må nok prøve å få dekket til vinduene på et vis ser vi. Men vi begynner å bli rimelig stresset for dette her da samboer skal ut i ny jobb snart  Jeg greier ikke å identifisere om han bjeffer fordi han kjeder seg og vil bli med, eller om det er usikkerhet. Men bjeffingen er voldsom, og vedvarer til vi kommer tilbake. Han har ingen problemer med å være alene i bil over lengre tid, og heller ikke om vi er i andre rom, feks i dusjen.

Lurer på at vi kjører på med litt intensiv trening på å gå korte turer inn og ut flere ganger i løpet av dagen, uten å gjøre så mye ut av at vi kommer inn igjen. 

Kan også legge til at i bilen kan han være alene en god stund nå, da legger han seg bare ned å sover.

Hei! Vi har en liten valp på snart 6 mnd i hus. Samboeren har til nå vært hjemme og vi var nok litt seint i gang med å trene på å være hjemme alene, noe vi får igjen for nå. Samboer skal også snart ut i ny jobb, og vi synes dette er veldig vanskelig. 

Vi startet ganske tidlig med å la han være inne alene mens vi hentet post, søppel, var i garasjen en tur osv. Dette gikk helt fint. Å la han være alene mens vi gikk på do, dusjet osv var heller ikke et problem. 
 

Etterhvert som vi prøvde å øke tiden fikk jeg tak i et kamera for å følge mer med på hunden når han var alene. Vi startet så med å dra på butikken mens han var hjemme alene (15-20 min), og han så fort at han ikke roet seg. Det har vært mye bjeffing, uling og syting. Går frem og tilbake mellom versndadøren og gangdøra. Han går fritt på stua, som ikke er så stor, og som er det rommet han er mest vant med. Han får som regel en fryst kong før vi drar ut for å ha noe å trøye seg med, men så fort han er ferdig med den så er det i gang igjen med bjeffing. 
 

Har noen noe tips til oss kanskje? Bor i et sameie så bjeffingen er jo ikke heldig, og vi ønsker jo at hunden skal føle seg trygg selv når vi ikke er her. Og det kommer jo en dag at begge to er på tidligvakt. Vi ser jo selvfølgelig alt "feil" vi gjorde da han var mindre nå, men man kan jo dessverre ikke gå tilbake  

På 1/6/2023 at 10:15 PM, Gåsa skrev:

Jeg har ei gordon setter tispe som var lik som valp?Jeg har ikke lappen så jeg gikk nå løftet rundt på hun for komme oss plasser lenge☺️Hun er 3 hunden min og første som har vært sånn. Fra var rundt 6 mnd fant hun ut at var greit gå andre plasser enn «sine plasser» Tross i rasen og at hun får langt over gjennomsnittet med mosjon daglig( krever fint lite selv) men,jeg føler hun fortjener  bli brukt masse så har hun hatt ekstremt høy dørstokkmil fra var valp. Blir 6 år nå. Responderer ikke på ut på tur og viser aldri glede for gå ute?Da hun var ung og var hjemme alene i 7 timer og jeg kom hjem fra jobb sto jeg ofte i bakgården med dørene på vid gap ropte på hun som fremdels lå gjenn i sofaen og ikke hadde det noe travelt med komme seg ute. Trives svært godt inne på 39 kvadrat uten hage si?Hun er litt raseutypisk ja. Når først har kommet seg ute er det full fart da?

Det høres kjent ut ja, han her ligger gjerne å drar deg til både 11 og 12 om formiddagen hvis han kan det, vil helst ikke stå opp, ut å tisse er det heller ikke noe hast med ?  

Igår formiddag gikk jeg min første tur alene med han hvor han ble med fra første stund, det var en befrielse og jeg trodde at jeg endelig hadde knekt koden, men neida. Kveldsturen var samme som alltid, så da ble han med sine 17 kg bært i noen etapper til han skjønte at vi var på vei hjem igjen ??

46 minutter siden, Pingeling skrev:

Bjeffing på eier er nesten alltid masing. Buller er vanligvis ganske stødige i hodet, og de er ikke spesielt bjeffete, men masebjeffing...det kan de! Det er snakk om en skarp lyd, og vanligvis et bjeff, pause, et bjeff mens hunden ser rett på personen (eller hunden) den maser på. Her må dere være stae. Gi tydelige signaler om at når han bjeffer så vil dere ikke være sammen med han, eller stopper med matlaging  og går en meter unna benken dersom han bjeffer på det.

Saken er den at en bulle som oppdager at han er mer sta enn eier i visse situasjoner, raskt vil prøve å overføre dette f.eks. fra tur-nekting til stahet/masing inne. Eller omvendt. Ingen poeng i å bli irriterte, bare vær bestemt og sta.

Det høres ut som dørstokkmila med turen. Noen valper vil ikke forlate eiendommen, og da bærer man dem et stykke før man kan gå, men det fungerer bare når man fremdels klarer å bære dem.  Men altså, det kan være en vane som har blitt igjen fra han var bitteliten, eller at han ikke vil gå fra den som er hjemme. Han høres ikke usikker ut når han har det fint på tur så lenge dere kommer dere litt unna. 

Dette ville jeg lagt mye arbeid i, i håp om at det går raskt over. Problemet er at han aldri må vinne. Dersom han setter seg så MÅ den han går med løfte han eller få han med. Om det er langband hvor han piper, setter seg, piper, setter seg så får det være. Hvor langt unna huset slutter han med det?

Dersom det er alt for vanskelig i starten, så ville jeg rett og slett kjørt 5-10 min gange unna huset, så gått tilbake til der dere bor, men IKKE gå inn. Gå forbi  og snu etter noen minutter. Sånn at dere prøver å venne han til området utenfor eiendommen når han allerede er i siget. 

Hva motiverer han mest? Leker eller mat? Dersom han er like matglad som de fleste bullehunder, så ville jeg funnet noen supergode godbiter, enten det er leverpostei, ost, fiskekake, smøreost på tube, osv. Noe ekstra godt dere bare bruker på tur. Og når dere trener på å gå utenfor huset, så får han godbit hver gang han har klart å gå forbi innkjørsel. Øk lengden etterhvert.

Tusen takk for et godt og utfyllende svar. Bjeffingen er garantert kun mas og kjedsomhet når han ikke får viljen sin, og vi er konsekvent på å ikke gi han noe form for oppmerksomhet når han holder på.
 

Det høres nok ut som at vi bare får stålsette oss og fortsette som vi gjør. Han går fint fra første stund om både jeg og samboeren er med, så det ligger nok mye i at han muligens ikke ønsker å gå fra den av oss som sitter igjen inne. Ekstremt matglad av seg ja, så jeg må nok finne frem noe ekstra godt å ha på lur fremover ? 

Samboeren min er nok en smule mer sta og bestemt enn meg, og får han med seg uansett, og der ser ut til at det allerede har løsnet litt når de går alene, men det sitter langt inne for meg å "dra" han med meg og ikke la han sette seg i frykt for å skape dårlige assosiasjoner til tur, er nok veldig delte meninger om det. 

2 timer siden, simira skrev:

Du sier ikke noe om rase, det er jo litt relevant. Men jeg tenker at en 5 mnd gammel valp skal ha både mosjon og mental aktivisering.

Har dere gått valpekurs eller grunnkurs? Dette er slikt dere får hjelp til der, både bjeffingen og turutfordringen.

Hvis han bjeffer på dere er det mest sannsynlig fordi han har lært at da skjer det noe. Dere reagerer. Har dere prøvd å ignorere det? Eventuelt gå til et annet rom og lukke døren? Nok aktivisering, både fysisk og mentalt, er uansett en forutsetning.

Når dere går tur, hvordan er rutinene? Bruker dere godbiter?

Har hunden en komfortabel sele som sitter godt, og evt. klær som ligger godt utenpå selen? Hva slags bånd bruker dere? Hva skjer hvis dere har på en langline og bare går?

Hei! Dette er en olde english bulldog/dorset old tyme bulldog, så at de kan være sta er vi godt kjent med men dette virker nesten som usikkerhet, og noe jeg ikke har vært borti tidligere. Vi starter på valpekurs neste uke, litt sent ute men slik er det å bo på små plasser. Når det gjelder bjeffingen så ignorerer vi, snur oss og går, gjør noe annet istede. 
 

Han har et tykt og varmt dekken som sitter godt, har sett at han liker bedre å være ute med det på, sælen sitter også fint på de rette stedene. Vi har et kortere kobbel, men vi har også brukt ei langline for å prøve det du sier, nemlig å bare gå. Kommer jeg for langt unna begynner han å pipe og kommer etter, men setter seg like fort ned igjen. Går vi tilbake og er ute på eiendommen er det ingen problem, da kan han være ute og kose seg lenge.. Jeg har prøvd å belønne når han går ved siden av oss, gjøre ulike lydighetsøvelser som han kan godt og som får han til å komme etter oss, bruke leker, bruke oss selv og være veldig interessant, ulike tempo, men han setter seg ned igjen uansett. Vanskelig å vite hvordan man angriper dette riktig, da han fint blir med dersom vi går alle tre. Da elsker han det, går og snuser og er veldig oppmerksom på omgivelsene. 

Hei! 
Vi har en valp på 5 mnd, hvor dette med tur har vært litt vanskelig ei stund. Han elsker å være ute, men helst kun på eiendommen, eller hvis vi kjører et stykke og går i skogen. Så snart vi prøver å ta han med oss ut for å gå en snuserunde setter han seg ned og nekter å bli med videre. Da han var litt mindre prøvde jeg å bære han et lite stykke, for å se om det hjalp å komme seg litt unna hjemmet, og da kunne vi gå et lite stykke før han snudde og ville gå hjem. Det å kjøre et stykke hver gang vi skal ut lar seg nok heller ikke gjøre dessverre.
 

Vi har egentlig tenkt at det er noe som vil gå seg til med alderen, og at han enda er veldig liten. Nå blir han gjerne med hvis både jeg og samboeren går sammen, men ikke hver for oss. Og nå tenker vi ikke på tur som i ren mosjon, men for at hunden skal få snuse litt rundt og få brukt litt av energien sin på det, da vi ser at det er noe som faktisk funker når vi først får gjort det. jeg jobber turnus, og det gjør det vanskelig at begge er hjemme samtidig, og han bør vel kunne gå med bare en av oss også ?

Vi ser til tider tendenser på at han er understimulert, han har blant annet begynt å bjeffe en del, dog kun på oss, og vi har enda ikke greid å finne en annen årsak og er litt usikre på hvordan vi skal håndtere akkurat den biten(gjerne kom med råd her og hvis noen har noe innspill). Han reagerer feks ikke på lyder og diverse ute. Vi er mye ute på plenen, men nå har det vært utrolig dårlig vær ei stund, og det er ikke særlig populært selv med klær. Vi bruker også slikkematter, kong, og har flere korte treningssesjoner hver dag hvor vi bytter på hva vi gjør. 

Noen som har noen tips? 

8 timer siden, Pingeling skrev:

Klart det, men jeg mener at når man har en 4 mnd. gammel hund av en rase/blanding som har økt risiko for komplikasjoner ved narkose, så er det rart at de vil trekke melketannen lenge før den nye tannen er på vei ut (med mindre det er umiddlebare problemer involvert). Da bør de i såfall være veldig sikre, og det høres ikke ut som de har gitt informasjon til eier som tilsier det.

Men ja, ville absolutt fått hunden sjekket ved en annen klinikk først, dersom det er mulig. Det finnes både gode og dårlige veterinærer der ute, og forskjeller på hvor lett de tar på narkosebruk.

Dette var vel litt det jeg også tenkte selv når jeg kom hjem og lot det synke inn. Det var samboeren min som var med til vetrinæren, og vetrinæren hadde visst konferert med hun som hadde ekspertise i tannhelse hos hunder, og hun mente absolutt at den måtte trekkes. 

Jeg ser på nettet at en brukket hjørnetann kan være en inngangsport for ulike bakterier, og forårsake bl.a. tannrotbetennelse og stivkrampe, og evt irreversible skader på den permanente tannen og jeg ble derfor veldig usikker på om det er sjanse vi skal ta med å vente? 
 

Jeg har ingen erfaring på akkurat dette punktet, så greit å få høre deres meninger. Mulig at jeg skal ta en telefon til en annen dyrlege på mandag da.

Hei!

I dag har vi vært hos dyrlegen for å få vaksine. De så også på en knekt hjørnetann, som de mente at burde trekkes for å unngå problemer med den nye hjørnetannen som skal komme ut og vi fikk time til dette allerede den 6/12. Har lest litt på nettet nå og bekymrer meg litt for narkose på en så ung valp, og ser at mange andre har fått råd av vetrinæren sin til å ikke gjøre noe med en knekt melketann siden de snart skal ut likevel. 

Hvilke tanker har dere om dette? Vi har forsikring, så det er ikke pengene det står om her. Det er en olde english bulldog/dorset old tyme bulldog blanding dersom det har noe å si. 

7 minutter siden, simira skrev:

Enda ikke særlig tur? 3 måneder gammel? Hvor mye aktivisering får han? Hvordan er det dere går tur, har dere sele eller halsbånd, kort eller langt bånd? Jeg ville hatt på sele og langt bånd og latt hunden sose litt rundt i sitt eget tempo. Kjør gjerne et sted litt hjemmefra, så huset er utenfor rekkevidde.

For meg høres det ut som mer aktivisering og styring av energien kan hjelpe. Jobb med roøvelser, triks, søksaktivisering.

Jeg ville også hatt leker og tyggebein tilgjengelig så han får bruke munnen sin på i de verste biteøktene.

Går dere på valpekurs enda? En instruktør der burde også kunne hjelpe bedre med råd ut fra hvordan de oppfatter hunden.

Muligens dårlig ordlegging ser jeg nå. Tur i form av ren mosjon tenkte jeg på. Vi er altså ute på snuseturer hver dag, vi gjør som du sier, kjører et stykke og lar han gå fritt og snuse, og tar gjerne korte økter med trening og lek samtidig, i tillegg til økter både ute og inne ellers om dagen. Måltider gir vi gjerne i form av søk, på plenen, snusematte, godbitball. Han har både leker og tyggebein tilgjengelig, og vi har alltid noen i nærheten for å prøve å avlede, men når han får disse øktene blir de helt uinteressante og han går kun etter oss. 
Dette med rotrening er nok det vi sliter mest med, gode råd der hadde vært gull. 

For øyeblikket er det ingen som holder valpekurs i nærheten, var mange like før vi fikk valpen, men vi er på utkikk.

Hei! Vi har en nydelig valp på 12 uker i hus, en flott bulldog mix som vi er veldig fornøyd med. Veldig glad i kos og nærhet, og som regel veldig grei å ha med å gjøre. Likevel har jeg et spørsmål angående valpebiting, som muligens er på sitt verste nå. Han kan få noen perioder i løpet av dagen hvor han angriper bein og armer, og biter da veldig hardt. Dersom vi da løfter han opp og setter han i senga si, reagerer han med å bli verre. Glefser og kommer etter på nytt. Dersom vi setter oss i sofaen så han ikke når tak i oss, setter han i gang med ei voldsom til bjeffing og ser nesten litt aggressiv ut. Ikke den vanlige "sytingen" som han ellers har dersom han ikke får det som han vil. Vi prøver å ignorere dette, og det resulterer som regel i en skikkelig raptus rundt på stua, og alt vi gjør ser ut til å forverre denne tendensen. Den "aggressive" bjeffingen er noe som først har startet nå den siste uken, og er det som muligens bekymrer meg litt. Er dette kun normal velpeoppførsel, eller hva tenker dere? Tips og råd tas imot med en stor takk, vi er veldig konsekvent med å sette han på plassen sin dersom han biter.  
 

Føler at vi har en ganske fin balanse på aktivisering og hvile også. Går enda ikke særlig med tur, da han er vanskelig å få med. Setter seg ofte ned og piper og vil hjem igjen, men vi er ellers mye ute på steder hvor han kan gå fritt å snuse, trener på hverdagslydighet, hjernetrim m.m. Har også noen dager i uken hvor vi har korte møter med andre hunder i familien mtp sosialisering.