Gjest O

Hei! Dette har gått over ja, det var nok normal valpeoppførsel, men han var nok mer "ekstrem" enn vi har vært borti tidligere. Det at han skulle "angripe", og knurret og glefset gikk seg til etterhvert, men jeg husker ikke helt når. Han har vært langt i fra en enkel valp, men er nå 1 år, og er en fryd sammenlignet med valpeperioden, selv om også unghundperioden merkes veldig godt ? Det med turgåingen løste seg også sakte men sikkert når han var rundt 6 mnd, før det ville han ikke bli med. Vi løste det med å kjøre til ulike steder isteden og ta det gradvis. Nå er tur det beste han vet.

Hei dere! Vi har en herlig olde english bulldogge/dorset old tyme bulldog blanding på 10 mnd. Nå som unghundperioden er godt i gang dukker det stadig opp nye utfordringer som vi er litt uenig og/eller usikre på hvordan vi håndterer. Det nyligste nå er at han har begynt å bite/nafse etter hender om han blir litt gira. Biter da ikke hardt, men virker som at han blir litt for ivrig og kan bite hardere innimellom. Vi liker ikke helt at han ikke har lagt dette helt av seg enda, til tross for at vi har vært konsekvent fra første stund om at biting ikke er lov. Situasjoner dette kan oppstå i er hvis en av oss kommer hjem, og hunden blir veldig glad/gira. Da kan han begynne å hoppe og bite etter hendene våre, og leker er da totalt uinteressant. Hvordan ville dere håndtert en slik situasjon?

Hørtes veldig lurt ut. Vi har nå prøvd ut litt forskjellig, men bor dessverre slik til at vi ikke kommer oss ut bort til bilen uten at han hører eller ser oss, og jeg tror han reagerer ekstra på det ja. Tidligere har han kost seg med en fryst kong den første tiden, men forrige gang slapp han den og gikk bort til døren og begynte å bjeffe med en gang vi dro. Rørte ikke kong’en før vi kom tilbake. Prøvde også å ha han på soverommet med lukket dør, gikk fint en gang, neste gangen var det bare bjeffing. Vi er nå tilbake til start. I går gikk jeg litt inn og ut av verandadøren for å teste litt. Så fort jeg var ute av synet begynte han å bjeffe. Passet på og ikke vise meg igjen før han var stille såklart. Så sto jeg litt ute på en plass hvor han kunne se meg, da er han stille men står i vinduet og følger med. Vi må nok prøve å få dekket til vinduene på et vis ser vi. Men vi begynner å bli rimelig stresset for dette her da samboer skal ut i ny jobb snart Jeg greier ikke å identifisere om han bjeffer fordi han kjeder seg og vil bli med, eller om det er usikkerhet. Men bjeffingen er voldsom, og vedvarer til vi kommer tilbake. Han har ingen problemer med å være alene i bil over lengre tid, og heller ikke om vi er i andre rom, feks i dusjen. Lurer på at vi kjører på med litt intensiv trening på å gå korte turer inn og ut flere ganger i løpet av dagen, uten å gjøre så mye ut av at vi kommer inn igjen.

Kan også legge til at i bilen kan han være alene en god stund nå, da legger han seg bare ned å sover.

Hei! Vi har en liten valp på snart 6 mnd i hus. Samboeren har til nå vært hjemme og vi var nok litt seint i gang med å trene på å være hjemme alene, noe vi får igjen for nå. Samboer skal også snart ut i ny jobb, og vi synes dette er veldig vanskelig. Vi startet ganske tidlig med å la han være inne alene mens vi hentet post, søppel, var i garasjen en tur osv. Dette gikk helt fint. Å la han være alene mens vi gikk på do, dusjet osv var heller ikke et problem. Etterhvert som vi prøvde å øke tiden fikk jeg tak i et kamera for å følge mer med på hunden når han var alene. Vi startet så med å dra på butikken mens han var hjemme alene (15-20 min), og han så fort at han ikke roet seg. Det har vært mye bjeffing, uling og syting. Går frem og tilbake mellom versndadøren og gangdøra. Han går fritt på stua, som ikke er så stor, og som er det rommet han er mest vant med. Han får som regel en fryst kong før vi drar ut for å ha noe å trøye seg med, men så fort han er ferdig med den så er det i gang igjen med bjeffing. Har noen noe tips til oss kanskje? Bor i et sameie så bjeffingen er jo ikke heldig, og vi ønsker jo at hunden skal føle seg trygg selv når vi ikke er her. Og det kommer jo en dag at begge to er på tidligvakt. Vi ser jo selvfølgelig alt "feil" vi gjorde da han var mindre nå, men man kan jo dessverre ikke gå tilbake

Det høres kjent ut ja, han her ligger gjerne å drar deg til både 11 og 12 om formiddagen hvis han kan det, vil helst ikke stå opp, ut å tisse er det heller ikke noe hast med ? Igår formiddag gikk jeg min første tur alene med han hvor han ble med fra første stund, det var en befrielse og jeg trodde at jeg endelig hadde knekt koden, men neida. Kveldsturen var samme som alltid, så da ble han med sine 17 kg bært i noen etapper til han skjønte at vi var på vei hjem igjen ??

Tusen takk for et godt og utfyllende svar. Bjeffingen er garantert kun mas og kjedsomhet når han ikke får viljen sin, og vi er konsekvent på å ikke gi han noe form for oppmerksomhet når han holder på. Det høres nok ut som at vi bare får stålsette oss og fortsette som vi gjør. Han går fint fra første stund om både jeg og samboeren er med, så det ligger nok mye i at han muligens ikke ønsker å gå fra den av oss som sitter igjen inne. Ekstremt matglad av seg ja, så jeg må nok finne frem noe ekstra godt å ha på lur fremover ? Samboeren min er nok en smule mer sta og bestemt enn meg, og får han med seg uansett, og der ser ut til at det allerede har løsnet litt når de går alene, men det sitter langt inne for meg å "dra" han med meg og ikke la han sette seg i frykt for å skape dårlige assosiasjoner til tur, er nok veldig delte meninger om det.

Hei! Dette er en olde english bulldog/dorset old tyme bulldog, så at de kan være sta er vi godt kjent med men dette virker nesten som usikkerhet, og noe jeg ikke har vært borti tidligere. Vi starter på valpekurs neste uke, litt sent ute men slik er det å bo på små plasser. Når det gjelder bjeffingen så ignorerer vi, snur oss og går, gjør noe annet istede. Han har et tykt og varmt dekken som sitter godt, har sett at han liker bedre å være ute med det på, sælen sitter også fint på de rette stedene. Vi har et kortere kobbel, men vi har også brukt ei langline for å prøve det du sier, nemlig å bare gå. Kommer jeg for langt unna begynner han å pipe og kommer etter, men setter seg like fort ned igjen. Går vi tilbake og er ute på eiendommen er det ingen problem, da kan han være ute og kose seg lenge.. Jeg har prøvd å belønne når han går ved siden av oss, gjøre ulike lydighetsøvelser som han kan godt og som får han til å komme etter oss, bruke leker, bruke oss selv og være veldig interessant, ulike tempo, men han setter seg ned igjen uansett. Vanskelig å vite hvordan man angriper dette riktig, da han fint blir med dersom vi går alle tre. Da elsker han det, går og snuser og er veldig oppmerksom på omgivelsene.

Hei! Vi har en valp på 5 mnd, hvor dette med tur har vært litt vanskelig ei stund. Han elsker å være ute, men helst kun på eiendommen, eller hvis vi kjører et stykke og går i skogen. Så snart vi prøver å ta han med oss ut for å gå en snuserunde setter han seg ned og nekter å bli med videre. Da han var litt mindre prøvde jeg å bære han et lite stykke, for å se om det hjalp å komme seg litt unna hjemmet, og da kunne vi gå et lite stykke før han snudde og ville gå hjem. Det å kjøre et stykke hver gang vi skal ut lar seg nok heller ikke gjøre dessverre. Vi har egentlig tenkt at det er noe som vil gå seg til med alderen, og at han enda er veldig liten. Nå blir han gjerne med hvis både jeg og samboeren går sammen, men ikke hver for oss. Og nå tenker vi ikke på tur som i ren mosjon, men for at hunden skal få snuse litt rundt og få brukt litt av energien sin på det, da vi ser at det er noe som faktisk funker når vi først får gjort det. jeg jobber turnus, og det gjør det vanskelig at begge er hjemme samtidig, og han bør vel kunne gå med bare en av oss også ? Vi ser til tider tendenser på at han er understimulert, han har blant annet begynt å bjeffe en del, dog kun på oss, og vi har enda ikke greid å finne en annen årsak og er litt usikre på hvordan vi skal håndtere akkurat den biten(gjerne kom med råd her og hvis noen har noe innspill). Han reagerer feks ikke på lyder og diverse ute. Vi er mye ute på plenen, men nå har det vært utrolig dårlig vær ei stund, og det er ikke særlig populært selv med klær. Vi bruker også slikkematter, kong, og har flere korte treningssesjoner hver dag hvor vi bytter på hva vi gjør. Noen som har noen tips?

Dette var vel litt det jeg også tenkte selv når jeg kom hjem og lot det synke inn. Det var samboeren min som var med til vetrinæren, og vetrinæren hadde visst konferert med hun som hadde ekspertise i tannhelse hos hunder, og hun mente absolutt at den måtte trekkes. Jeg ser på nettet at en brukket hjørnetann kan være en inngangsport for ulike bakterier, og forårsake bl.a. tannrotbetennelse og stivkrampe, og evt irreversible skader på den permanente tannen og jeg ble derfor veldig usikker på om det er sjanse vi skal ta med å vente? Jeg har ingen erfaring på akkurat dette punktet, så greit å få høre deres meninger. Mulig at jeg skal ta en telefon til en annen dyrlege på mandag da.

Hei! I dag har vi vært hos dyrlegen for å få vaksine. De så også på en knekt hjørnetann, som de mente at burde trekkes for å unngå problemer med den nye hjørnetannen som skal komme ut og vi fikk time til dette allerede den 6/12. Har lest litt på nettet nå og bekymrer meg litt for narkose på en så ung valp, og ser at mange andre har fått råd av vetrinæren sin til å ikke gjøre noe med en knekt melketann siden de snart skal ut likevel. Hvilke tanker har dere om dette? Vi har forsikring, så det er ikke pengene det står om her. Det er en olde english bulldog/dorset old tyme bulldog blanding dersom det har noe å si.

Muligens dårlig ordlegging ser jeg nå. Tur i form av ren mosjon tenkte jeg på. Vi er altså ute på snuseturer hver dag, vi gjør som du sier, kjører et stykke og lar han gå fritt og snuse, og tar gjerne korte økter med trening og lek samtidig, i tillegg til økter både ute og inne ellers om dagen. Måltider gir vi gjerne i form av søk, på plenen, snusematte, godbitball. Han har både leker og tyggebein tilgjengelig, og vi har alltid noen i nærheten for å prøve å avlede, men når han får disse øktene blir de helt uinteressante og han går kun etter oss. Dette med rotrening er nok det vi sliter mest med, gode råd der hadde vært gull. For øyeblikket er det ingen som holder valpekurs i nærheten, var mange like før vi fikk valpen, men vi er på utkikk.

Hei! Vi har en nydelig valp på 12 uker i hus, en flott bulldog mix som vi er veldig fornøyd med. Veldig glad i kos og nærhet, og som regel veldig grei å ha med å gjøre. Likevel har jeg et spørsmål angående valpebiting, som muligens er på sitt verste nå. Han kan få noen perioder i løpet av dagen hvor han angriper bein og armer, og biter da veldig hardt. Dersom vi da løfter han opp og setter han i senga si, reagerer han med å bli verre. Glefser og kommer etter på nytt. Dersom vi setter oss i sofaen så han ikke når tak i oss, setter han i gang med ei voldsom til bjeffing og ser nesten litt aggressiv ut. Ikke den vanlige "sytingen" som han ellers har dersom han ikke får det som han vil. Vi prøver å ignorere dette, og det resulterer som regel i en skikkelig raptus rundt på stua, og alt vi gjør ser ut til å forverre denne tendensen. Den "aggressive" bjeffingen er noe som først har startet nå den siste uken, og er det som muligens bekymrer meg litt. Er dette kun normal velpeoppførsel, eller hva tenker dere? Tips og råd tas imot med en stor takk, vi er veldig konsekvent med å sette han på plassen sin dersom han biter. Føler at vi har en ganske fin balanse på aktivisering og hvile også. Går enda ikke særlig med tur, da han er vanskelig å få med. Setter seg ofte ned og piper og vil hjem igjen, men vi er ellers mye ute på steder hvor han kan gå fritt å snuse, trener på hverdagslydighet, hjernetrim m.m. Har også noen dager i uken hvor vi har korte møter med andre hunder i familien mtp sosialisering.