Gå til innhold
Hundesonen.no

MyrtelS

Medlemmer
  • Innholdsteller

    2
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

MyrtelS's Achievements

Newbie

Newbie (1/14)

  • First Post
  • Conversation Starter
  • Week One Done
  • One Month Later
  • One Year In

Recent Badges

0

Nettsamfunnsomdømme

  1. Takk for svar og tips. Når du sier det, kan det godt hende det er hennes egen usikkerhet som gjør det. Det virker som hun ikke helt «forstår» situasjonen, slik hun gjør når andre hunder er veldig rett fram og durer på. Vi går på rallylydighet og blodspor, og hun hilser ikke på andre hunder når hun er i bånd (vi passerer sikkert tjue stykker daglig uten stress), men det er sant at situasjonene har vært en «NÅ kan dere leke»-situasjon, som kanskje har skapt stort forventningspress til at den andre hunden vil være på hennes bølgelengde, og at hun reagerer negativt når den ikke er det. Jeg tar det til meg!
  2. Hei, jeg har en jaktlabradortispe på litt over et år som responderer på tydelig beskjed fra den andre hunden om at den er redd/usikker (klynking, forsøk på å komme unna) med aggresjon. Det har nå skjedd tre ganger i lek. Det har kommet overraskende på meg, for jeg har fortsatt holdt på å bli «kjent» med henne. Nå er jeg blitt veldig påpasselig med hvem hun får hilse på, men blir dypt bekymret og vil gjerne forstå hva grunnen er. Vanligvis vil jo en hund dempe seg når den andre signaliserer frykt/sier «ifra», men hun er altså helt omvendt. Første gang det skjedde var mot en hannvalp på bare tre måneder, som ikke klynket, men satte seg i et hjørne. Hun er i utgangspunktet godt sosialisert med andre hunder, men ikke med valper, så jeg tenkte kanskje hun ikke skjønte hva dette var for noe rart og hvordan den kommuniserte. Fordi hun er voldsom i lek har hun også stort sett lekt med hunder som er like store eller større, men ikke utelukkende. De to andre tilfellene har vært med tisper, den ene mye mindre, som kjeftet på henne, den andre litt lik i størrelse, men tydelig usikker. Det virker som hun reagerer veldig negativt på svakhet. Samtidig logrer hun og blir glad når vi møter en liten chihuahua-hann og en pomerian-hann som bjeffer på alt og alle, så jeg TROR det først og fremst er valper og tisper. Hun brukes ikke til jakt, og siden vi bor i byen med fugler og katter overalt, har jeg forsøkt å dempe jaktinstinktet hennes fra hun var liten. Hun kunne gått løs forbi en flokk fugler uten problemer. Hun bryr seg ikke om ting i fart, som skating, syklister, joggere og så videre. Likevel, jeg har prøvd å søke litt, og det eneste jeg finner som kan forklare det, er det som kalles «predatory aggression», altså at hun tolker mindre og svakere raser som en slags byttedyr. Kan det stemme / har noen lignende erfaring? Ellers: Hun får mye mosjon, sosialisering, lek, mental trening og så videre. Hun kan være voktende og klengete hjemme, så hun trenger nok større selvstendighet og selvsikkerhet, men jeg oppfatter dette som en annen type atferd (?). Jeg blir usikker på om det finnes en løsning i mer sosialisering og at jeg forverrer problemet ved å unngå alle mindre hunder, men jeg har ikke lyst til å ta sjansen og utsette noen for henne hvis hun kan bli farlig, og jeg vil tro min egen uro vil være vanskelig å skjule.
×
×
  • Opprett ny...