Jaris

Beklager, trodde du siktet til selve siden med informasjon, eller de andre sidene med oversikt over hvilke oppdrettere som venter kull. Fant en epostadresse helt nederst på siden. Takk, skal prøve den?

Har sett på dette, men det gir meg ikke de svarene jeg ønsker:-)

Takk. Er riktig at jeg ikke skal bruke hundene annet enn som familiehund og turvenn. Det blir ingen aktiv kjøring med dem. Geunne til at utstillingslinjen ikke er vurdert er at jeg fikk inntrykk av at de hundene var mindre funksjonelle, og jeg ønsker jo en frisk og sunn hund. Men takk for tipset. Jeg skal se nærmere på det alternativet;-) Ja, det var en god ide å sjekke med kjøreklubbene. Det hadde jeg ikke tenkt på;-)

Hei! Vurderer å skaffe siberian husky. Har lest mye om rasen, men kun møtt én hund. Det var en flott liten tispe, som var så rolig og forsiktig, selv om hun iun bare var ett år. Er på utkikk etter en slik hund. Men hvor vanlig den størrelsen og oppførselen er, vet jeg ikke. Har kun møtt den hundene 3 ganger. Har helsigvis fått avtalt med noen i nærheten av hvor jeg bor at jeg skal få komme og møte deres hund. Det jeg lurer på er tips til oppdretter. Jeg ser når jeg googler at mange oppdrettere ikke asnnonserer på raseklubbens nettside. 1. Er det noen som vet om oppdrettere av siberian husky i Nordland unntatt Bjerkvik og Sortland? 2. Er på utkikk etter en rolig tispe, som gjerne er i den lavere enden av skalaen, med fokus på gemytt og omgjengelighet. Har også lest at det avles på 3 type hunder; konkurranse, bruks og utstillingshunder. Det er i så tilfelle brukslinjen jeg er opptatt av. Er det noen som kan anbefale noen oppdrettere som passer beskrivelsen (trenger ikke være i Nordland)? :-)

Takk, skal sjekke det ut. Har ikke vurdert dem?

Vi er ikke fast bestemt på Malamut, men... ? Ikke krise om det er 1 eller 2 av hundene hun ikke liker, så lenge det er kun de to og at det ikke veksler, eller blir "alle". Men jeg ser ut fra svarene i denne tråden at jeg kanskje burde utforske huskyen mer også mtp aktiviseringsbehov - om det virkelig er slik jeg har fått et bilde av.

Tror jeg har lest det meste som er av artikler om malamut og husky. Jeg opplever de noe kategoriske og til tider selvmotsigende. Er derfor jeg spør på dette forumet. Hadde håpet noen som har Malamut kunne ha svart også. Jeg er veldig klar over forskjellen på Malamut og Husky, hvertfall ut fra jeg har lest. "Alle" sier Husky er laget for fart og trekke lett, mens Malamut er avlet for tyngre last, i et mer rolig tempo. Jeg ønsker ikke at alle turene må være løpeturer eller sykleturer for at hunden skal bli fornøyd. Så at Malamut jobber i saktere tempo var et pluss for meg. Angående stikke av, er det ikke snakk om bånd/ikke bånd, men hvorvidt hunden aktivt går inn for å komme seg bort hjemmefra. De fleste artikler jeg har lest om husky nevner nettopp dette, men igjen, det er ganske kategorisk skrevet, så hvor ille det er, vet jeg ikke. Et eksempel som har gått igjen er feks. at slipper du en malamut og en husky ut i hagen, vil huskyen løpe rundt for å finne en vei ut, mens malamut vil prøve å finne en vei inn igjen. Av de egenskaper disse hundene har, passer Malamut best for oss, booooortsett fra den samkjønnsaggresjonen. Målet var å finne ut hvordan jeg i størst mulig grad kunne unngå dette. Huskyen er fin, men slik jeg har lest om typen aktiviseringsbehov, virker det mindre aktuelt. (Så er det ikke sikkert at det er slik som bildet jeg har, kanskje den er fornøyd med turer med kløv, både langs vei, lysløype og i skog og mark, uten at alt må skje løpende. Men det står ingen plass i såfall.)

Ok, når jeg søker opp begrepet dominans hos hunder, kan det se ut til at det er mer til enn jeg la i det. Hvis jeg forstår det riktig, og ønsker å finne en valp hvor risikoen for samkjønnsagggresjon er mindre, hvertfall mindre farlig i hyppighet og konsekvens, ser jeg etter en valp som er selvsikker, men som også har kan underkaste seg når det er hensiktsmessig? JEg vil ha en hund som er tolerant overfor andre hunder, også når andre hunder gjør feil, og hvis det blir slåssing, må den kunne gi seg og ikke være slik at den "MÅ" vinne, og vil kjempe til siste slutt. Er det mulig å finne en slik hund i valpekassa for i monimere sannsynlighet for samkjønnsaggresjon, og er resonnementet mitt riktig ifht hva jeg ser etter?

Jeg har lest det som er av artikler på norks og engelsk, og sjekket ut på ulike forum, men savner et litt nyansert bilde av malamuten. Det som problematiseres oftest er hvorvidt du skal ha flere hunder i husstanden, og møtet med tilfeldige hunder. Har ennå til gode å lese noe om hvordan den går overens med andre hunder i utvidet familie som den har vokst opp med og møtt siden den var valp. Har lest flere historier om hvordan den søte hunden gikk overens med alle andre hunder, men endret seg da den ble ca 1,5-2 år gammel. En skulle tro at om dette gjaldt 90-100% av hundene, ville hunden vært å regne som "umulig" å ha, hvertfall at det var langt flere tilfeller med ompalssering. Desverre er det ikke mange slike historier hvor hundene er 3-4 år gammel, og at hundene fungerer fint sosialt. Men så er det jo det med at når ting fungerer, skriver ikke folk om det. Jeg prøver derfor med dette innlegget å se om det ikke er mer nyansert enn slik det oftest fremstilles. Hva kjennetegner i såfall de hundene som fungerer bra? Er det avslinjer, spesielle oppdrettere, trening etc? Eller er det slik at malamut tisper ikke fungerer med andre tisper når de er voksne, og det er bare sånn det er?

Har ikke hørt noen oppdrettere si at de kan se på en hund om den er udnerdanig eller ikke, men jeg vet at graden av selvsikkerhet kan lett ses. Det sies at en ikke skal velge den mest ivrige valpen, og en skal ikke velge den mest bortgjemte valpen et kull, men den som er midt på treet. En får da en balansert hund. Og det er litt dette jeg er usikker på. Slik jeg forstod det, skal du ha en tjenestehund eller en til å lede spannet, bør du gå for den mest selvsikre hunden. I det leser jeg at den kanskje er mest dominant og vil sikre seg "sjefsrollen" i flokken, altså mest dominant. Mulig jeg tar feil, men tror jeg hvertfall er litt inne på noe. Velger en en hund som er mer "følsom" og ikke har et stort behov for å hevde seg, vil ikke den også være mer tilbakeholden i møte med andre hunder? Her er det viktig å påpeke at jeg heller ikke vil ha en usikker hund som "flyr" i alt fordi den er redd. Det jeg derimot har hørt en oppdretter av malamut si, er at samkjønnsaggresjonen er "oppskrytt" da dette er hunder som er avlet for å fungere ilag og samarbeide når de trekker. Oppdretter har mange hunder ilag, både tisper og hannhunder, og det fungerer bra. Malamuten har alle egenskapene jeg vil ha, som er viktig for meg, men er nettopp samkjønnsaggresjonen som jeg er bekymret for. Jeg ønsker ikke en situasjon hvor hunden regnes som "mannevond" av resten av familien. Om det er en av hundene den ikke kommer veldig godt overens med tdivis, gjør ikke det noe. Men om den ønsker å ta livet av de andre familiehundene, er det et stort problem.

Her var nettopp det jeg lurte på, vet hundene er søte og greie mot andre hunder, men så kan det snu helt når de blir 2 år gamle. Mitt håp med en underdanig hund er at den ikke har samme behov for å kjempe om hierarki, og i møtet med andre hunder kan underkaste seg uten å måtte slåss til ene parten blir skadet eller i verste fall drept.

Våre to huner var vidt forskjellig i gemytt. Hun ene er trygg, balansert og underdanig. Hun har ikke noe behov for å utvise dominans overfor andre hunder, og underkaster seg så snart hun får mulighet. Husker da vi observerte henne hos kennelen, da lå hun til stadighet på ryggen når hun lekesloss med broren. Hun andre var ekstremt dominant, og jeg vil si usikker. Hun var rake motsetningen. Angående samkjønnsaggresjonen, er det såvidt jeg har lest store forskjeller på hundene. Noe kommer av arv og noe av miljø. Målet må være å finne en oppdretter som avler på gemytt, i motsetning til feks dem som avler for konkurranser og bryr seg mindre om dette. Angående å komme overens, er ikke målet at de må være bestevenner, men kunne sameksistere på tur, eller innendørs uten å ryke i hverandre. De vil aldri være ilag uten oppsyn. Den hunden jeg beskrev som var dominant, havnet tidvis i slåsskamp med elghundene, men de kom stort sett overens. Har vurdert Husky, men av hva jeg klarer å lese om aktiviseringsbehovet og dens ønsker om å stikke av så snart muligheten byr seg, gjør at jeg ønsker Malamut heller.

Hei! Vi vurderer å skaffe oss ny hubd etter våre hunder har gått bort. Har gjort mye research, og jeg heller mot Malamute. Det som er største bekymring rundt et slikt valg er samkjønnsaggressjonen som det er skrevet så mye om. Om vi skal ha Malamute, er det ideelle for oss ei underdaning (kan underkaste seg andre hunder) tispe, men som samtidig er selvsikker. For oss er genytt/lynne viktigst, og trekkegenskaper mindre viktige iom at den vil aldri bli brukt i spann eller løp. Vi skal bare ha én hund, men foreldrene mine har to tisper (svart elghund), søsteren min har to tisper (fuglhunder), samboeren hennes hans ei tispe og en kastrert hann (fuglhund). Det er viktig for oss at hundene kommer overens mtp besøk og ferie etc. Er dette oppnåelig mtp god sosialtrening, riktig valp og de vil selvfølgelig aldri være uten oppsyn. Klarer en god oppdretter å plukke ut en slik valp basert på mor/far og hva de ser de første ukene av livet til en valp? Noen som vet om noen oppdrettere som er såpass erfarne?