Lillebabyenmin

Ja jeg kan kanskje nevne det, neste gang han står utenfor, kanskje der hjelper (takk). Det går bra med meg, jeg blir bare veldig satt ut av hele situasjonen. Tusen takk ?

Tusen takk for svar! Jeg får kontakte de, og se om han har begynt prosessen ennå. Han har nevnt for politiet, i et avhør om noe annet, at han kjøpte en hund til meg i gave, og begge barna har vært vitne til hva han har gjort mot hunden. Ja alle papirene var i orden, både pass, id chip og vaksiner. Men tror ikke han stoppet på grensen, han var litt vag når jeg spurte.

Tjsen takk for svar! Jeg har registrert henne på mitt navn på dyreid, så det står jeg som eier. Men det kan jo jeg ha gjort bak ryggen hans for hva de vet. Kanskje det han kommer til å si også. Men i passet og kjøpskontrakten så står det på han. Nei det er det, hvis han hadde gitt henne alt hun trenger og at hun hadde hatt det bedre hos han så hadde det ikke vært noe problem i det hele tatt.

Hei! Jeg føler meg helt hjelpesløs og trenger noen andres tanker rundt min situasjon. Dette blir kanskje litt langt/rotete/innviklet, men jeg trenger innspill Jeg har en hund på snart et år. Det var en gave fra min kjæreste. Hun kommer fra Romania, så hun kom ikke til meg før hun var 4 måneder gammel. Første gang jeg så henne i buret bjeffer hun som en gal. Hun knurret og virket kjempe redd. Etter en liten stund ble hun vant til meg og vi har vært bestevenner siden. Problemet er at hun fortsatt er livredd for det meste. Lyder hjemme, poser på bakken ute på tur. Hun bjeffer og hopper mot nesten alle som går forbi, både mennesker og hunder, men spesielt barn. Hvis noen kommer brått på eller et barn kommer bort med utstrakthånd (flere meter unna) knurrer og glefser hun. Jeg kan ikke ha besøk da hun oppfører seg på samme måte mot besøkende. Hun KAN sitte på fanget mitt hvis besøket sitter i sofaen helt stille. Men hvis de bytter sittestilling eller reiser seg for å gå på do så begynner det igjen. Hjemme alene med meg og barna er hun en fantastisk hund, og vi elsker henne over alt på jord. Men livet vårt har blitt snudd på hodet. Hun har også alvorlig seperasjonsangst, så hun kan verken være hjemme alene eller på et rom alene. Noe som gjør at hun ikke engang takler at jeg går på do alene. Og hvis jeg skal noe, som å gå og handle eller dra til legen må jeg sørge for at sønnen min er hjemme sammen med henne da ingen andre kan passe henne. Kjæresten (som både er en x) har et litt annet syn på hundehold enn hva jeg har. Han har allerede slått henne med sko flere ganger og sparket henne i veggen en gang når hun tisset på teppe. Noe som jeg absolutt ikke synes er greit! Jeg har prøvd å stoppe han, men han er en vanskelig mann. Jeg klarte å komme meg ut av forholdet, men nå skal han ta hevn. Han skal ha til tilbake hunden og sende hun til Romania. Han vil ikke ha henne selv, det er kun for å straffe meg. Han har ikke gått en eneste tur med henne, fylt vann/matskål, stelt eller gjort boe som helst (ikke en eneste gang) siden vi fikk henne. Han var den som kjøpte henne og da er han selfølgelig eieren av hunden. Dumme meg tenkte ikke engang over at han kunne finne på å gjøre noe sånt, men nå står vi her. Jeg vet at hunder blir sett på på en helt annen måte nede i Romaina. ( dette vet jeg selfølgelig ikke gjelder alle, jeg snakker bare om hva jeg har sett og hørt fra folk derfra ) Og som kjæresten tenker, er det helt greit å bruke vold som oppdragelse og bare å låse de inne når man skal ut, det er bare en hund. Jeg er kjempe redd for nå å tape og at han tar henne ifra meg. Hadde det vært en snill og god familie som jeg vet hadde gitt henne alt hun trenger og at ting ble tilrettelagt for henne så kunne jeg ha overlevd. Men at hun bare blir sendt ned dit uten å vite, det vet jeg ikke hvordan jeg skal takle. Hva kan man gjøre i en sånn situasjon? (Vær snille i kommentarene vær så snill, jeg trenger ikke en leksjon på hvor dum jeg har vært eller at jeg skulle ha visst bedre)