Tulipan

Vi gjorde alt vi kunne!! heldigvis! ellers hadde det plaget meg noe voldsomt nå i ettertid. Men jeg klarer ikke fokusere på gode minner enda, jeg er bare fylt av sorg, sinne og et stort savn. Hvordan skal jeg verden gå videre uten han i mitt liv.. Jeg har to små barn og full jobb, men han var det eneste som GA meg energi, alt annet tar energi!

Hvil i fred vår elskede skatt! alt som kunne gå galt gikk galt... til slutt sviktet organene og bulspyttkjerter sprakk. Vi gjorde alt vi kunne og han kjempet så hard. Men til slutt var det ingen vei tilbake. Nesten 11 år fikk vi sammen. Vi var sammen døgnet rundt og han var min sjelevenn. Min klippe i livet Nå spiser sorgen meg opp innvendig! Hvordan komme seg igjennom dette...

ja, tenk å være så uheldig... en frisk og fin hund glir på parketten... og 1.5 uke senere svever han mellom liv og død.. Livet altså!

Innlagt på tredje klinikk på under 48 timer. ligger til observasjon hele døgnet nå med væske og antibiotika.. I morgen er det blodprøver og ultralyd

Nå går det veldig dårlig igjen... Han er nærmest livløs. Vi har kjørt han til vet og han er innlagt igjen, antibiotika fungerer tydligvis ikke som det skal. Jeg lurer på hvor mye lidelse jeg skal la min bestevenn gjennom 11 år gå igjennom... Skal hans siste dager bestå av så mye smerte, redsel og ubehag?

Nå har vi vært hos veterinæren igjen.. Tok ultralyd, røngen og blodprøver. Han har en kraftig infeksjon. Så nå får han antibiotika og håper at det vil hjelpe. Ang benet så viste røngen at hofta ligger fint på plass. Han hadde ikke npe svar på hvorfor ikke han har følelse i benet enda.

Takk nå har han sluttet å spise og bare ligger der. Skal til veterinæren igjen i dag Dette går så sykt dårlig...

kirurgen sa at det kunne være en skadet nerve. Og at det forhåpentligvis gikk over av seg selv. Jeg synes det er så sykt skummelt. Benet bare henger der, han sleper det nesten etter seg. ?Det er absolutt ingen forbedring fra før operasjon

ingen?

Heisann! Jeg var et aktivt medlem her på hundesonen en gang for 10 år siden. Nå er jeg tilbake for å spørre om noen har noen erfaringer å komme med. Min sheltie gutt på 11 år var så uheldig og gled på stuegulvet forrige søndag. Han skrek intens av smerte og tisset på seg?. For å gjøre en lang historie kort så ble han operert for hofteleddsluksasjon (hoftekula ute av ledd) sist onsdag. Han klarer fortsatt overhode ikke stå på denne foten, han legger ingen vekt på den, den bare henger der. Når foten kommer ned i bakken så står han ofte på knoken sin. Han har også endel ødem i hasen. Jeg har snakket med veterinær og kirurg nesten hver dag. De sa noe om at nerven kan ha fått seg en trøkk under operasjon. Noen mer erfaring fra denne operasjonen?