Vovven

Vi har fått oss en cairn terrier og er så fornøyd med den. Den elsker tur, men og å ligge i sofaen og sløve. Tåler mye håntering av barn. Jogger lett mila med fruen, eller går gode toppturer. Har god nese som den like å bruke. Går løs i en del sammenhenger, men kan være noe sta på innkalling. Frøkna i hus har trent litt agility med han. Cairn terrierne kan være samkjønnsagressive. Vi har bare opplevd dette med andre terriere, men han er lett å avlede. Av ulike årsaker måtte vi kastrere han, og nå er han veldig mye bedre. Han går kanongodt sammen med tisper. Det som er litt bal er at han må nappes 3-4 ganger i året. Men elles så røyter han minimalt - slipper litt underpels i ny og ne, men det er ikke som å ha små hundehår i hele huset. Sunne og friske hunder med lite sykdommer som øyeproblem, HD og lignende.

Vår hund ble akutt slapp for en tid tilbake. Ville ikke hilse, lå mye, skalv og virket daff noen dager, men han ville ut på tur. Vi tenkte det ville gå over så vi så det an noen dager, men så ble han brått veldig mye værre. Han ville plutselig verken spise eller drikkke og fikk høy feber. Hastet til dyrlegen som tok røntgen av magen. Og jammen hadde han ikke spist noe han ikke burde. En stor plastikkting stod fast i magen. Han ble operert og etter to tre dager var han sitt gamle jeg igjen. Like glad i kos som alltid, kontaktsøkende og matglad. Ta deg en tur til en dyrlege med mulighet for røntgen er mitt tips.

Utfordringen er jo også pris. Siden han også hadde er akutt skadetilfelle rett før jul har vi nå brukt opp den summen forsikringa dekker for et år. Kostet 2000 bare for intravenøs behandling i helga. I tillegg har vi betalt for to runder hos veterinæren forrige uke. Nå nekter han å drikke igjen, har 40.8 i feber med febernedsettende, og da blir det fort til at han må ha en ny runde med intravenøst. Og da blir det dyrt... Han skjelver også en del nå, så tydelig han er sliten av å være syk.

Har enn 3 år gammel Cairn Terrier som er frisk og rask til vanlig. Livlig kar, bjeffer på alt som nærmer seg ytterdøren. Elsker barn. Elsker besøk. Elsker lange turer. For 5 dager siden ble han plutselig helt slapp. Lå bare på gulvet, ville ikke ha mat, drakk minimalt. Reagerte liksom ikke på noe som helst. Peste bare vi skulle ut og tisse. 1,5 døgn etter det begynte tok vi til dyrlegen. Da var han plutselig i fin form, men så ble han om bare enda slappere. Alt av væske måtte han få direkte i munnen. Mat var ikke aktuelt. Ny tur til dyrlegen dagen etter og der ble det påvist 40,5 i feber. Men ingen andre tegn til infeksjon. Fikk antibiotika i sprøyte i nakken, samt febernedsettene i sprøyte i skinka og fikk beskjed om at han burde bli bedre iløpet av noen timer. Det ble han ikke. Ny tur til dyrlegen dagen etter, også nå med 40,5 i feber. Nå ble det 500ml intravenøs væske og en type febernedsettende medisin og ny antibiotika. Kom hjem etter 3 timer og for rett i mat og vannskål. Loggra og var i mye bedre form. I dag har han lufta seg en liten tur (ca 1 km) og vært mye oppe og gått. Men nå i kveld skjøt feberen til himmels igjen. Har drukket nesten 500ml i dag (ja, nå måler vi hva han drikker og 500ml er målet), og fikk ny runde med febernedsettende medisin. Han har ikke kasta opp, og ingen diare. Han virker ikke mentalt påvirket utover at han er sløv på grunn av feberen. Dyrlegen snakker om en smittsom hundesykdom da han har fått inn 4 andre hunder på to dager med samme sykdomsbilde. (Vi bor en liten plass med få andre dyrleger i nærheten) Men han vet ikke helt hva det er. Hvor lenge ville dere prøvd med ulike medisiner og dyrlegebesøk før dere lar hunden slippe? Synes det er vedlig vondt å se hunden så dårlig, men er jo så glad i han at det er vanskelig å si at det snart er nok. Noen med erfaringer med hund og feber som vil dele?