Hei. Jeg har en Petit Brabancon valp på 5mnd. Vi har siden vi siden et par uker etter at vi hentet han hjem(9uker) trent gradvis på å være hjemme alene og å finne roen alene. I starten hadde vi kompostgrinder og et avgrenset område for han på stua der han sov, fikk mat og slappet av imens vi gjorde diverse husarbeid osv. Dette gikk helt fint i starten og vi begynte etterhvert å forflytte oss til andre rom rundt om i leiligheten mens han var i bingen, før vi etterhvert prøvede å forlate leiligheten. Da nådde vi et punkt der det virket som han fikk fullstendig panikk når vi forlot han, selv om det var bare i noen sekunder. Vi kontaktet etterhvert en adferdsterapaut som kom på hjemmebesøk. Hun mente vi burde begynne med burtrening og vi er godt i gang med det. Han slapper av i buret så lenge vi er hjemme, men i det vi forlater leiligheten begynner bjeffing/sutring/uling osv. Adferdsterapauten mente etter å ha observert han at han ikke er redd/har separasjonsangst, men heller sta og prøver ut forskjellige vokalisering for å se hva som får oss til å gi etter. Det er jo også en rase som er kjent for å ha litt lyd, så det er ikke noe vi ser på som et stort problem generelt.
Vi må etterhvert begynne å ha han hjemme når vi er på jobb(2-5t) og søker desperat råd/erfaringer om hva vi kan prøve eller forvente oss videre i treningen. Han har pass på dagtid nå når vi er på jobb, så har foreløpig ingen dårlige erfaringer med å bli forlatt alene annet enn når vi prøver å trene på dette. Vil legge til at samboer har hatt han med i bilen på jobb noen dager og da slapper han godt av og sover i mellom lufteturene.
Skjønner om dette ble et langt og uryddig innlegg, og om noen ønsker å komme med råd/erfaringer og trenger mer info så er det bare å spørre. Vi er ganske desperate etter hjelp eller bare noen betryggende ord i dette stadiet? Ønsker jo bare det beste for lillegutt og at vi får en hverdag som er forenlig for både to- og forbeinte?
