tm10080

Jeg kunne i grunn brukt 5 meter langline i stedet for 5 meter flexi. Kanskje det blir det den dagen flexien er utslitt ? Med hunden jeg har nå spiller det ikke noe rolle om jeg bruker det ene eller det andre som jeg ser det. 

På 4/22/2022 at 12:12 PM, simira skrev:

Det er stor forskjell på flexi og langline, og bruk. At hunden skal få bevegelsesfrihet er en selvfølge for de fleste som er over snittet interessert i hundehold, og jeg kan ikke si at jeg har sett mye til holdningen "kort bånd eller løs", langline er ihvertfall et gjennomgående råd her på forumet.

Flexi derimot... Lettvint lufting kort ut av hyttedøra en vinternatt, helt greit. For tur? Hunden har et konstant drag i selen (eller halsbåndet!) som ihvertfall min hund åpenbart er ukomfortabel med, når han er vant til slakt bånd/line. Når hunden er ytterst i båndet er det et pes å få den inn til deg hvis du ikke har stemmekontroll. Du kan ikke slippe båndet i en krisesituasjon eller om noe kommer mellom deg og hunden, hunden vikler seg inn, eller f.eks. en løs hund kommer bort (eller naboen insisterer på at deres flexihund skal hilse).

Langline har sine ulemper det også, men den MÅ ikke være 20 meter til enhver tid, og gir sannsynligvis hunden langt mer følelse av frihet, hvis det er målet.

Når det er sagt er det fullt mulig å gi hunden god fysisk aktivitet og utfoldelse i kort bånd også, så folk som ikke liker flexi eller langline kan fint aktivisere hundene sine nok de også, om de vil.

Har sett langline anbefalt en god del, men har også sett holdningen jeg omtalet mer enn en gang. Båndene er kjekke til hvert sitt bruk i min mening. Bruker flexi på 5 meter i f.eks park, mindre skogholt og mer trafikkerte områder. Å dra med seg 15 meter langline på tur når jeg bare kan bruke 1/3 av lengden orker jeg ikke. Samtidig er det godt å kunne la hunden snuse i grøfta og gresset uten at jeg trenger å være i hælene på hunden. 

Når det kommer til drag har ikke min hund problemer med det. Som andre poengterer er det uansett mer tyngde i langlinen jeg har sammenlignet med flexien. God stemmekontroll er et must med flexi for min del. Uheldige opplevelser med lausbikkjer og hilseeiere er plagsomt, men har ikke vært mer utfordrende å håndtere med flexi. Roper henne inn og låser båndet i en kort lengde bare. Føler godt med på omgivelsene og forebygger uønskede hendelser sånn. Å miste båndet ut av hånden er klart verre med flexi enn langline, men det har ikke skjedd enda etter flere års bruk, så er ikke så bekymret for det. 

Jeg tviler ikke på eiere som bruker bare kort bånd får aktivisert hundene sine. Jeg mente å skissere hvorfor det for meg hadde vært mindre givene og begrensene for meg og hunden min å kun bruke kort bånd. Andre har kanskje mer tilgang til inngjerede områder, sykler mer, er medlem i klubb med gode treningområder, har stor hage etc etc. 

2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Det var mye rare holdninger rundt omkring selv for bare 10 år siden, da jeg fikk min hund. Jeg fikk for eksempel beskjed om at man ikke måtte finne på å leke med hunden, for da trodde den at man var på samme steg i rangstigen  

Ja, der snakker du firkantet. Kjenner en saubone som for 10-15 år siden var standhaftig imot å leke med hundene sine for da ødela man for gjetingen. I dag både leker han med dem, lar en komme opp i sofaen og har dempet stemmen mangfoldige desibel. Gjør det nå utrolig godt både i konkurranser og som instruktør, noe som ikke var tilfellet tidligere. Kunne sikkert fått det til uten leking og sofakos og, men det er nok et eksempel på noen som har fått mye bedre relasjon med hundene ved å bli litt mykere i stilen.

22 minutter siden, Pingeling skrev:

Da vi fikk vår første hund for 20+ år siden, så var det uaktuelt å ha hund i sofaen. Alle som hadde det var udugelige eiere som enten var late eller så dårlige på å trene opp dyret at det til og med lå i sofaen! Makan til slubberter. ?

Det er mye rare "regler" i hundeverdenen. Jeg tror vi må bli flinkere til å huske at forskjellige mennesker (og hunder!) har forskjellige behov.

Har hørt teorier om at hunden føler seg som sjef når den er på samme høyde eller høyere enn eier, som den gjerne er viss den er i møblene. Noen har tatt begrepet rangstige litt vell bokstavlig ?

Jeg har til og med leker tilgjengelig inne. Et par vil automatisk tenke at jeg har en hund som ikke roer seg inne siden jeg bryter en av disse "reglene", men lekene er urørt mesteparten av tiden. Så skriver under på dette om ulike behov! 

23 minutter siden, Miv skrev:

Har brukt langline litt i det siste og merket at hunden min virket mye mer glad når han fikk svinse rundt som han ville. Vi bruker helst langline når vi leker ute, men på turstier hvor det er ganske åpent ser jeg ikke problem med det i det hele tatt. Turene våre er først og fremst for at hunden min skal kose seg ?

Ja, superkjekt så lenge man har oversikt og ikke er til bry for andre to og firbente. Fikk en fulgehund i langline nærmest i fanget for knapt en time siden når jeg satt ute i sola. Men påloggete eiere med langline er bare fint. 

2 timer siden, Tyttebæra skrev:

Hehe, før i tiden var jeg ikke noe fan av det man kalte kjerringjojo, men da flexi kom på markedet var dyrevelferd heller ikke noe stort tema slik det er i dag. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang tenkte på hva hundene egentlig hadde glede av, det var opplest og vedtatt at veien til et godt hundeliv kom gjennom å gå pent i kort bånd, god dressur og målrettet aktivisering (bruks, lydighet, gjeting, jaktdressur, sykling osv.). Gleden av å få lukte, få vimse rundt i eget tempo og der de selv ville var aldri noe som var et tema en gang, faktisk var slik adferd sett på som noe negativt de ikke burde få lov til. Jeg lurer på om det var noe jeg leste av Hallgren eller Svartberg, som gjorde meg oppmerksom på at jeg hadde et rævva syn på dette.

 

Jeg har hørt idiotkasse, men kjerringjojo var ny. Flexilinen min er herved omdøpt til Kjerringjojoen ? Kjekt å få det "historiske" perspektivet inn, da jeg ikke har fulgt med på hva som er norm og anbefalning ifht til hundehold i så mange år. Det gir god mening at svart hvitt holdning til kort kobbel stammer fra den gamle skolen. Passer inn med andre utsagn jeg har hørt fra dominansteori som "hunden tror den er leder når den går foran eier i båndet" o.l. Det er gøy å høre fra noen som har gjort en helomvending i mening og praksis. Slike bør det jo være, at man tilpasser hundeholdet ettersom ny og bedre kunnskap blir kjent. 

Løs eller kort kobbel er det som gjelder, og langline/flexi er en lettvint løsning for de som ikke gidder å legge nok arbeid i båndtrening og innkalling. Jeg har kommet over versjoner av denne holdningen i flere kommentartråder. Jeg tenker det må være folk som ikke helt evner å se at hundehold kan gjøres på andre måter enn sin egen.

Hunden min er relativt godt båndtrent. Faktisk kunne jeg ikke tenke meg å erstatte båndtrening med flexi. En som trekker mye er jo et mareritt i flexi. Hun har solid innkalling, og er mye løs høst og vinter. Men vi har absolutt båndtvang 4 måneder. De 4 fineste månedene for lange turer. Helårs båndtvang og flere steder.

De inngjerede områdene jeg har tilgang på er små hundeparker. Min hund har lite glede av å leke med en stor flokk ukjente hunder, så vi dropper disse. Det er noen friområder i marka. Men jeg vil heller gå lengre og mer varierte turer i mark og langs sjø med lang bånd, enn å oppsøke de samme friområdene gjentatte ganger i sommerhalvåret for å la henne strekke på beina.  Derfor kommer langline på 15 m frem fra dvale for disse turene. Jeg kan se på hele hunden at hun får mer glede av turen med den friheten langlina gir henne kontra kort kobbel. Det gir også mulighet til å leke, trene, søke og svømme.

Med kort kobbel kan jeg trene lineføring og rally trinn 1 øvelser. Ellers trekke kickbike, men nærområdet er dårlig egnet dsv. Trener løs på agilitybane og en liten plass i nærheten. Likevell, muligheten flexi og langline gir til å gi hunden større frihet overalt hvor det passer mht omgivelsene er uvurderlig for meg. Andre velger magebelte, trekksele og strikk for fjelltur. Jeg kan ikke fordra det selv, men jeg tenker jo ikke disse er late eiere som har droppet båndtrening for det om.

På 3/29/2022 at 7:43 AM, Wilhelmina skrev:

Veldig enig med de over. Og å «trene bort» noe som er så dypt genetisk forankret som gjeting handler i praksis om undertrykking av atferd. Jeg synes heller ikke det er særlig rettferdig mot hunden som er spesifikt avlet for dette gjennom mange generasjoner.

Nå er border collie avlet opp til å gjete husdyr, ikke syklister og biler. Skaffer man border collie burde det absolutt være med mål om å benytte den til gjeting, eller annen hundesport/jobb hvor den får brukt egenskapene sine og får nok stimuli. Samtidig er man nødt til å korrigere en bc som bruker gjeterinnstinktene sine på en lite konstruktiv måte. Jeg har personlig erfaring med bc som blir brukt på sau, men også viser uønsket gjeteradferd. Det ene utelukker ikke det andre.

Man er nødt til å korrigere gjeting av biler, barn, skyggejaging o.l. Alternativet er en ødelagt hund, en hund som blir påkjørt eller napper etter barn. Det er da ihvertfall ikke rettferdig? Er overrasket over holdningene om at man ikke skal trene for å dempe naturlig adferd, for det er jo en naturlig del av brukshundtrening. Man trener jakthund til å ikke jage husdyr. Man trener trekkhund til å gå ok bånd når det ikke skal trekkes etc...

En gjenganger er at å skaffe seg Border Collie som familiehund, eller viss man har vanlig 8-4 jobb, er det nærmest dyremishandling og garantert til å føre til en hund med adferdsproblemer. Når har jeg hatt BC gjennom hele oppveksten, tidvis hatt ansvar for flere om gangen. Har nå en tispe alene. Alle disse hundende har blitt brukt til gjeting, men ikke en gang på ukentlig basis. Alle har primært vært familiehunder som har vært alene noen arbeidsdager. En god del dager har de heller ikke fått mer trim enn typ 1,5 time tur samt litt lek, kos og hverdagslydighet. Alle var greit dresserte, noen ordentlige lydige. Ingen av dem har hatt det jeg vil kalle for adferdproblemer. Den eneste av dem som jeg vil si har fått en god dose hjernetrim og trening hver uke er tispen jeg har nå. Det merkes jo på at hun er hakket mer lydig, men som sagt bar heller ikke de andre hundene preg av å være understimulerte eller stresset. Tispa jeg har idag har også dager hvor det ikke blir stort mer enn 1 time trim. Da ligger hun stort sett å slumrer i sengen sin. Pga sykdom har hun ikke fått stort mer enn 20 min idag. Ingen vandringer el mas av den grunn. Har ikke mye erfaring med andre raser, men kan liksom ikke tenke meg andre brukshunder krever så mye mindre enn dette...

10 minutter siden, Rufs skrev:

Jeg har absolutt ikke lyst til å kjøpe meg en BC, men har alltid tenkt at HVIS jeg skulle gjort det, så hadde jeg sannelig hatt mange kull å velge mellom. Og det er jo en fordel for oss kjøpere ?

Prisen på BC er jo mye lavere enn for de fleste andre raser, så jeg vil tro at markede er delvis mettet(?) De få jeg skjenner som driver på med oppdrett av BC, setter gjerne valper på tispa for...

De fleste valpene blir nok solgt, men om de får de rette eierne som kan håndtere en slik arbeidshund er jo ett annet spørsmål.

 

Ja, en del av problemet (om det er så voldsomt at man kan kalle det et problem) er kanskje at mange som driver med gjeting heller setter kull på ei tispe når de ønsker seg en valp eller to istedet for å kjøpe. Det er nok ikke for ingenting denne rasen topper omplasseringslistene heller. Har selv BC som er omplassert idag, og kunne sikkert fått fatt på 3 til imorgen. Enten fra gård som ikke duker til gjeting eller fra hjem som ikke duker som familiehund. 

Jeg liker godt Kong wobbler og Kong bamboo dumbbell. På sistnevnte er det lett for hunden å rive av gummibiter dsv. Wobbler er super. Brukt av 3 hunder her, slitesterk. Holdt interessen til alle hundene. Ikke for vanskelig, samtidig som den opptok dem en stund. 

Jeg vil starte med å si at dette er ikke noe bastant eller skråsikkert innlegg, men for å lufte noen tanker. Jeg har sett og hørt en del ting som får meg til å stusse litt, og lurer på hva de som har mer kunnskap/innsikt tenker om dette med BC oppdrett. Jeg kjenner til en del sauebonder som er "veteraner" i gjetermiljøet og driver oppdrett. Mer enn en gang har det blitt satt valper på en tispe så først i etterkant prøver eier å finne forvert for tispe og kullet eller selge tispa drektig. Har også sett eksempler på valper de mer eller mindre villig til å gi bort. På border collie norge (facebook gruppe) legges det til stadighet ut bilder av kulle med informasjon om at det fremdeles er ledige valper. Jeg undres på hvorfor noen velger å få kull viss det er en utfordring å finne kjøpere egentlig. Er det bare slik med noen typer brukshunder? Ser for meg noe lignende med sledehunder kanskje, uten at jeg har noen erfaring med det.