Bea_123

Tusen takk til dere begge som har kommentert. Yess, dette med trampoline var et utrolig bra poeng og et perspektiv jeg ikke har tenkt på (men som jeg så absolutt trenger å se det fra ) Vi har egne barn, og det kryr av unger i gata. Vi har trampoline, og den hoppes det jaggu på daglig gjennom heeeele sommerhalvåret både av våre unger og andres unger!! Vi har riktignok strenge restriksjoner morgen og kveld, men utover det hoppes det mye og her har naboen utvist svært høy toleranse. Han slår alltid av en prat med ungene og hjelper til når det trengs. Når jeg ser det fra den vinkelen har jeg kanskje ikke så mye jeg burde irritere meg over Takk!

Hei, vi har verdens snilleste nabo med verdens mest bråkete hund. Hunden slippes ut seint og tidlig og av og til på dagtid (slitsomt når man har hjemmekontor), og da står den der da, og bjeffer. Etter å ha bjeffet en stund henter hundeeieren den inn igjen (etter mitt syn prøver hundeeieren å ta hensyn til naboer). Problemet mitt er at det er hunden som "bestemmer" når jeg og familien min skal stå opp om morgenen. Dersom hunden settes ut kl 0700, så er det da alarmen går. Settes den ut kl 08, så får vi sove 1 time lengre. I uke/arbeidsdagene samkjører vi med hunden. Dvs vi står opp kl 0700, og det passer bra. I feriene og 1-2 helger i måneden, er det imidlertid et sant mareritt. Den ene morgenen kan hundeeieren sette ut hunden kl 08, den neste kl 08:30, og så kan det hende hunden må tisse kl 06:30 en tredje morgen. En sjelden gang må hunden ut midt på natta. Da er eieren riktignok veldig rask med å ta den inn, men det nytter ikke, for hunden rekker alltid å bjeffe noen ganger og rekker da å vekke oss. Med andre ord har vi ingen forutsigbarhet om når vi kan sove uavbrutt gjennom natt/morgenen og når vi ikke kan det. Vi bor i et svært rolig nabolag, så det er bare hunden som bråker om morgenen, og derfor blir det ekstra irriterende fordi vi vet så godt hvordan det er når hunden ikke er ute. Nå i juleferien ble vi vekket nesten hver morgen av hunden, og jeg har derfor tenkt en del på hvor mye den faktisk påvirker meg. Hvis jeg f.eks. vet at jeg skal være oppe lenge en kveld pga en festmiddag, så velger jeg å legge meg tidlig kvelden før i tilfelle hunden skulle bjeffe om morgenen for å være sikker på at jeg får nok søvn til å holde meg våken utover "festkvelden". Hvorfor lar jeg meg påvirke da, kan du kanskje lure på? Mitt enkle svar er at det er umulig å la være å bli påvirket, for den bjeffer utrolig høyt og den bjeffer rett utenfor huset vårt. Til og med en tidligere nabo som bodde to hus bortenfor har klaget på bjeffingen. Så jeg er litt der nå at jeg på den ene siden tenker at jeg må si fra til hundeeieren. Mens på den andre siden så er jeg veldig i stuss fordi vi har et godt forhold til hundeeieren, og jeg er redd for å skade relasjonen hvis jeg sier fra. Jeg tror ikke hundeeieren blir sur, men jeg er frykter at relasjonen i etterkant blir litt klein. Jeg tenker at mye av problemet ville vært løst dersom hundeeieren istedenfor å sette ut bikkja heller gikk tur med den, men jeg kan jo ikke akkurat fortelle han hva han skal gjøre. Jeg er ingen hundekjenner, så jeg aner ikke om det ville løst noe som helst. Jeg tror nemlig at hunden ville bjeffet uansett i det øyeblikk eieren åpner ytterdøra, og da er man jo like langt. Mitt ønske er at hunden ikke skal vekke oss med et eneste lite bjeff om morgenen, samtidig som jeg forstår at hunden selvsagt må få gå på do. Mitt formål ved å skrive her er å høre andres erfaringer og råd. Det kan være råd/andres erfaring om hvordan jeg bør tilnærme meg hundeeieren. Jeg er også åpen for å få deres kunnskap om hund som kan bidra til at jeg bedre kan akseptere bjeffingen (nei, ørepropper funker ikke, hunden bjeffer hull i dem og ;)). Jeg ønsker konstruktive tilbakemeldinger, og ingen personkarakteristikker av hundeieren. - Bea