Har noen utfordringer rundt tur med ny valp..
Jeg har en valp på litt over 3 mnd, når jeg går med henne alene øver vi på å gå pent og det er jo selvfølgelig endel jobb. Hun er rimelig vimsete og vanskelig, men hun er jo liten og det vil ta tid. Jeg får henne fint til å sitte rolig når folk, biler osv passerer, bare ikke gå så rolig i slakt bånd. En annen ting som jeg aldri har vært borti før er at hun gråter kjempemye på turer, selv i langline på skogstur der hun styrer tempo selv. Småstresser, vimser og gråter, selv om jeg er rolig og belønner når hun gjør det jeg ber om. Hvis en av de andre hundene mine er med så gråter hun ikke, men da skal selvfølgelig bruke mesteparten av tiden på å leke eller henge i båndet til de to eldre som helst vil snuse og gå i fred som de vanligvis pleier. Er de løse må jeg må hele tiden stoppe valpen i fart før hun løper overende den minste hunden så den ruller bortover.. (den er bare 2 kg)
Jeg prøver av og til å ta med en av de andre hundene mine samtidig på turer i nabolaget sånn at hun ikke alltid må gå alene med meg, men da er det helt håpløst å få trent på å gå pent i bånd samtidig. Jeg blir i hvert fall helt fortvila og sliten av å måtte korrigere en totalt vimsete valp som kun vil trekke og bite i den andre hunden sitt bånd/sele heeele tiden.
De korrigerer jo henne ikke selv, så det fører til at de også slutter å gå pent for å komme seg unna henne.
Burde jeg bare gå med valpen alene en stund til hun er eldre? Hadde jo håpet at hun skulle lære av de andre, slik har jeg gjort de andre gangene jeg har hatt valp.
Men denne er noe for seg selv. ? (Hun er krevende generelt når det kommer til alt mulig, inne kan hun ikke være uten tilsyn f.eks. Jeg bruker ikke bur.)
Burde jeg la valpen ha på sele og la henne slippe unna med endel trekking for at de skal få gått på tur samtidig?
Vil dette roe seg selv slik at det blir mulig å gå med de samtidig selv om jeg ikke får trent på pent i bånd med to på tur når hun er liten, eller vil det ødelegge " gå pent sammen" på sikt?
Jeg trenger noen råd og kanskje noen ord om at dette vil bli bedre. Hilsen en ganske fortvila hundeeier som bare vil kose seg på tur. Jeg sliter i dagliglivet med angst og blir ganske så fortvila når vi ser ut som et sirkus som kommer bortover veien, når jeg egentlig gjerne vil være usynlig. ? Hundene er min grunn til å komme meg ut, så det er jo veldig synd når det blir en belastning å gå tur. Dette ble kanskje rotete, litt kaotisk i hodet for tiden..
(Får legge til at vi skal på kurs snart, men jeg vet jo at det er enklere å trene henne når de andre hundene mine ikke er rett ved siden av.)