Ejlis

Hunden min klarte å spise tre muffinspapir i går når jeg var på toalettet.. papiret var soggy og mykt, men jeg blir jo bekymret. Hun har ikke kastet opp og bæsjet to fine bæsjer i dag . Formen hennes er også helt normal. Men hun hikket både i går og i dag, og jeg har aldri lagt merke til at hun har hikket før. Noen her som har erfaring med hund som har spist muffins/bakepapir😅 er det noe som pleier å komme ut av seg selv? Eller løses lett opp i magen? kan legge til at hun er bare 3.7 kg så ikke den største hunden.

Hei, usikker på om dette er riktig forum, men finner ikke noen andre som kan passe heller. Det handler om min friske pus som døde plutselig etter to dager. Den 25 desember var pusen min Max inne og virket helt frisk. Han spiste som normalt og sov som normalt. Han har verken spydd, eller drukket mye eller virket dårlig på andre måter den siste tiden. Max elsket og være ute og han var ofte ute lange tider om gangen. Om vinteren kom han alltid inn om kvelden/natten, men om sommeren kunne han vær ute flere dager i strekk (var kastrert). I romjulen har jeg hatt det veldig travelt så husker ikke om jeg så han 26/27 desember, men er helt sikker på at jeg så ham 25 og da var han fin og spiste normalt og gikk ut etterpå som han pleide. Jeg tenkte ikke over hvor han var hele tiden siden han gikk inn og ut som han ville og det hadde han gjort hele livet. Men kl 20.15 den 28 desember ser jeg han er på katteluken. Siden vi passet en annen hund skyndtet jeg meg for å åpne døren og løftet ham opp for å legge han på soverommet, ettersom hunden vi skulle passe den kvelden ikke er vandt med katt. Når jeg går ut for å hente matskålen til han ser jeg han ligger utrolig rart. Helt slakk og apatisk. Legger han på gulvet og han legger seg bare ned. Ser med en gang at noe er galt og ringer dyrlege. Vi Kommer inn sent på kvelden til dyrlegen for å ta røntgen og blodprøve. Røntgen helt fine, litt gass i magen. Men blodprøvene er katastrofale :( massiv nyresvikt i både organ-blod og elektrolyttforandringer står det i journalen. Nyrene var så ødelagte at de sprengte skalaen. Dyrlegen sier han er døende og vi må avlive siden det er ingen vei tilbake. Er knust og føler skyldfølelse fordi jeg ikke husker om han har vært inne 26 og 27 desember. Forstår ikke hvordan det kunne gå så fort og lurer på om noen har opplevd lignende? Han var bare 3.5 år og aldri vært syk før. Er så lei meg og savner han så mye. Dyrlegen mistenkte forgiftning eller at han var født med det. Er det noen som kan dele lignende historier, eller som kan komme med trøstende ord om hva det kunne vært?

Takk for svar alle! Vi skal på valpekurs nå om 2 uker, hun har også fått bli venn med en god og trygg hund på 11 år og en shiba inu. Synes det er vanskelig å finne trygge voksne hunder som ikke er for ivrige, og i tillegg liker valper. Håper hun ikke ble vettskremt men kommer utav det??

Hei, jeg hadde nettopp en skikkelig uhyggelig opplevelse med min 3 mnd gamle sibirsk husky valp. Vi var å gikk tur i en gate (hun var i bånd) og plutselig var det to pointere som slet seg løs fra eieren og hoppet på min valp. Dette skjedde så fort at jeg ikke fikk tid til å plukke henne opp. De sto over henne og hun hylte skikkelig av skrekk. Jeg fikk løpt raskt bort og satt meg over valpen min mens jeg "rev"/ holdt de store hundene vekke helt til eier kom og hentet dem. Eier beklaget seg masse og mente hennes hunder bare ville leke. De var 9mnd og 2 år. Vår valp var allerede litt usikker på andre hunder fra før av og vi har jobbet skikkelig masse med positive møter. Jeg lurer på om noen har erfart om en slik opplevelse har gått skikkelig ut over psyken til en hund mtp møte med andre hunder.. jeg belønner henne hver gang det går hunder forbi, roser og gir godbiter. Og ingen får hilse på i bånd. Skikkelig dum opplevelse og jeg sitter igjen med en vond klump i magen

Er det vanlig at små valper (8-9uker) synes fremmede folk i gaten og nye hunder kan være litt skummelt? Vår valp rygger bakover og trekker seg vekk og vil helst studere på avstand. Har ikke hatt hu så lenge (4-5dager), men føler over alt på nettet står det at valper i den alderen skal elske alt og alle. Høres dette ut som noe å bekymre seg over? Hun hilser og logrer (litt forsiktig) når det kommer fremmede inn i huset. Er kun uftor huset hun virker litt usikker på fremmede folk og hunder. Ikke bjeffing eller knurring. Vil bare løpe vekk, sette seg ned og studere "faren" på avstand

Utstillingschæfer ja, møtte bare moren og hun va snill å rolig, søsken slik jeg forstår det har ikke det problemet..

Hun har gått i barnehage siden hun var 11 uker gammel. Da har hun gått to dager fast. Ja, rett før halejagingen begynte skjedde det en endring. Min samboer tok fagprøve så han var borte fra 08.00-21.00 og jeg var i praksis hver dag. Derfor gikk hun hver dag i barnehagen i cirka 1.5 uke. Hun begynte med det på venterommet hos dyrlegen, da hu skulle ta vaksine. etter det stoppet hun aldri.. utenom det har det ikke skjedd noe endring. vi har "prøvd" å trent ro med henne siden vi fikk henne. Men hun er/var en utrolig vanskelig valp. Vi har prøvd med bur, valpe grind og kurv hun skal lære å være i når vi er inne. Vi sitter 3-4 timer hver kveld for å få henne til å ligge der. Før halejagingen stengte vi henne inne i en valpegrind i stuen slik hun så oss hele tiden. Da hylte å balerte hun i 15-20 min før hun la seg ned. Men vi har aldri kunne hatt hun løs i stuen, noe må alltid skje i hennes hode.. Før halejagingen fulgte hun me på hva vi gjorde og ville være hvor vi er, hun kunne aldri ligge en plass å slappe av. Til og med i dusjen skal hun være med. Men hun slapper ikke av, hun bare står å peser å kikker på oss. Hva ville du ha stoppet umiddelbart? Ro trening eller halejaging? Halejaging prøver vi å stoppe hver gang. Vi setter oss ned å har henne mellom oss mens vi stryker brystet for å roe hun ned.

Nei, kun når vi kommer å henter henne. Kan legge til at hun er en veldig nervøs i og har alltid vært det. Så tror ikke hun har "tid" fordi det skjer så mye rundt henne hele tiden.

Kan også legge til at vi har gått på valpekurs, og nå romsøk kurs. Men vi kan nesten ikke delta pga hun klarer ikke å fokusere på noe annet enn halen

Det er der vi tror problemet ligger, når vi fikk henne var vi så innstilt og klar over at dette er en brukshund som må få bruke seg. Så jeg tror vi har gjort for mye, og hun har en forventning at det skal skje noe hele tiden. Dette har over tid bygd seg opp som stress. Vi var på valpekurs når hun var 11 uker og hundetreneren kunne se da at dette var en vanskelig valp. før hun jagde halen gikk ofte dagen slik: kl 8, fikk hun mat strødd over plenen og søkte rundt der. Rundt halv 10 tok jeg henne med på enten stranden eller skogen i 25-40 min slik hun fikk løpe løs. Der trente vi kontakt og ulike komandoer, hun var veldig flink. Vi var hjemme i 11-12 tiden, da prøvde jeg å få henne til å sove, noe hun absolutt ikke skulle. Når hun først sov, sov hun muligens i 3 timer. NÅr hun våknet fikk hun ny tørrfor strødd på plenen i tillegg til romsøk av vom baller. Ny tur fikk hum i 4-5 tiden. Da gikk vi cirka 45 min å prøvde å gå en plass hun kunne være løs. Hun har vanskelig for å slå seg til ro etter tur, så vi bruker cirka 2 timer på å få hun til å roe seg. Siste mat og tur blir gitt rundt 22 tiden. Den er på cirka 15 min. Hum går også i hundebarnehage 2-3 ganger i uken. Så vi føler absolutt vi dekker behovet hennes for altivitet mtp alderen hennes. Men nå er hun sånn etter halen at vi ikke klarer å gå tur. Vi har prøvd alt for å distrahere, og har hu løst slik hun kan utforske der hu vil, men hun bare spinner å spinner.. vi har ikke vært til ny dyrlege nei, men har fått noen til å kjent på hofter å rygg, å de fant ikke noe. Hun gjør det i situasjoner hvor hun blir glad eller noe skjer. Eks tur, noen kommer hjem, når vi leker, søker etter godbiter osv

Som min tidligere post har vi fått en hund/valp 6mnd som er helt manisk på halen sin. Dette har nå gått ut over helse og trivsel for alle parter! Det er en schæfer så litt genetisk kan det være, men vi tror det ble utløst pga mye stress og hun klarer sjeldent å finne roen. Derfor har vi startet aktivt ro trening med henne, vi arbeider med det hele dagen når vi er inne. Inne skal det være rolig og hun har fått en kurv med sofaen hun skal ligge i. Der vil hun absolutt ikke ligge. Hver gang hun reiser seg tar jeg henne tilbake, går litt vekk og roser når hun legger seg. Slik kan vi holde på i 3 timer… har holdt på med dette i 10 dager nå og enda prøver hun å gå ut av kurven. Og hun jager halen like mye som før.. i tillegg har hun begynt å hyle å bjeffe når vi trener ro pga hun ikke får lov å ta halen sin. Den hylingen kan vare 20-30 min og hun gjør det inne og i bilen.. noen som har gode råd? Vi har vært hos veterinær og to atferdsterapauter, begge sier hun må lære å kjede seg og trene ro.. dette har blitt så ille av vi vurdere omplassering eller se om vi kan levere henne tilbake.. Har noen av dere erfaring med dette som vet om det kan være håp for at dette går over?

Hei, vet dette er en gammel post, men lurer på hvordan det gikk med hunden din Kaisen? Vi har samme problem, har vår 5mnd gamle hund. Hun er i barnehage 2-3 ganger i uken, og hun sliter så mye med å finne roen. Hun har alltid vært generelt dårlig til det. Dette har utviklet seg til intens halejaging, så vi skal prøve å ta henne ut av barnehagen.

Ja analkjertler ble tømt, og ormekur har blitt gitt. Og hun har blitt sjekket for flått. En typisk dag for oss er opp kl 08.15. Får frokost i hagen strødd over plenen. Litt lek i hagen. Tur på cirka 20-25min. Varierende om det er skog/strand/gater. Hun er våken til cirka kl 10.30, så prøver vi å legge hun. Noe som hun absolutt ikke synes er kult. Når hun står opp får hun nytt måltid, litt kongsøk og øver på kommandoer. Ny tur får hun rundt kl 15.00 -16.00 tiden denne er ofte litt lengre. Og siste turen er i cirka i 21 tiden. Vi har også har tenkt om det kan være ubehag, men vi finner ikke noe. Vi klarer ikke å lære henne nye kommandoer nå. Hun klarer så vidt å gjennomføre de hun kan fra før av

Vi har fått et stort problem med vår schæfertispe på cirka 5 mnd . For 1 uke siden begynte hun å jage etter halen sin, ikke bare litt men konstant jaging. Fra hun våkner til vi prøver å legge hun. Hun får gode turer og mye mentalstimuli i løpe av dagen. Vi har prøvd å distrahere med leke og godbiter, men eneste hu gjør er å jage halen. Dette gjelder også på tur, så er umulig å gå tur med henne.. vi strør godbiter over plenen, det elsket hun før og søkte ivrig, nå gjør hun det i 2sek, så går hun rett etter halen igjen. Hun var flink til å lete etter kong, nå bryr hun seg ikke lenger. Hun elsket å øve på kommandoer, men nå er det så vidt hun får til "sitt" før hun skal rett i halen igjen.. vi har vært hos dyrlege og de fant ikke noe fysisk med henne. Noen som har opplevd lignende? Vi prøver å stoppe henne hver gang og distrahere me andre ting, men vanskelig når hun gjør det konstant og ingenting er interessant for hun.

Hehe, phju godt å høre! Dette hendte i sandnes, men var en liten yorkshire terrier som var ute på vift?

Vi var ute å gikk tur med våres to hunder. En voksen bichon havanese og en schæfer valp på 14 uker. Plutselig kom det en løs hund stormende ut av hagen og gal bjeffet mot oss. Jeg holdt i valpen sitt bånd og roste henne og ga hun godbit fordi hun ikke bjeffet eller gjorde noe utav seg. Vi sto der i cirka 20 sekunder, og til slutt prøvde jeg å rope på eiere om de kunne komme å ta hunden i bånd. Ingen eier kom. Vi prøvde å gå videre en annen vei, men hunden følgte etter oss og bjeffet masse. Vi turte ikke å slippe de, da vi hadde ingen anelse om den andre hunden kunne være redd og bite etter våres hunder. Det endte opp med at min samboer holdt båndet til begge hundene og roste dem. Mens jeg gikk bort til den fremmede hunden, når jeg gikk bort snudde den og sprang tilbake til hagen. Jeg er veldig redd om min valp nå har fått et dårlig møte med andre hunder.. eller at jeg har signalisert at andre hunder er farlige.. vi har jobbet så mye med gode passeringer å redd jeg har ødelagt alt nå. Så irriterende..

Hei, vi har en sjønn valp på litt over 12 uker nå. Problemet er at hun sliter veldig med å finne ro. Hun blir helt raptor å biter på alt når hun har vært våken en stund. Hun følger etter meg overalt og slår seg ikke til ro. Jeg har prøvd å sitte med henne og stryke hun, men ender bare opp med at jeg blir en tyggeleke? det vi har begynt med nå er å sette opp en grind til tv-stuen. Det er sprinkler slik hun ser oss hele tiden. Når hun har fått mat, aktivitet lek og kos og jeg merker hun begynner å bli overtrøtt, tar jeg henne inn dit og setter meg i sofaen. Problemet er jo hun blir helt vill de første 10 min. Hyler og skriker, og etterpå slår hun seg til ro. Og kan sove 2 timer. Jeg roser når hun er stille og rolig. Er dette riktig måte å gjøre det på? Mtp det å stenge hun inne i et annet rom? Tar gjerne i mot råd om andre måter å trene ro trening.

Vi har akkurat fått en en schæfervalp på 9 uker. Hun er virkelig skjønn og kosete. Hun virket veldig omgjengelig og glad når vi besøkte henne hos oppdretter. Vi fikk møte moren å hun hadde et flott lynne. Vi har hatt henne i cirka 5 dager og de siste 2 dagen har hun begynt å bjeffe på nesten alt hun ser. Både barn, hunder og folk som går forbi når vi er i parken å lufter henne. Jeg prøver å få kontakt med henne og gir hun ros og godbit når hun ser på meg, men er nesten umulig å få kontakt med henne. Vet ikke om hun bjeffer fordi hun er redd elle spent eller om hun prøver å "jage" dem bort. Er det noen som har opplevd samme problem? Blir bekymret ettersom jeg leser på nettet at de aller fleste valper er så glade og overlykkelige på folk og hunder. Mens våres virker mer skeptisk og bjeffete.. redd for det kan utvikle seg til aggresjon. Vi har lest oss mye opp på trening, og skal på valpekurs når hun er 11.5 uker. Er bare veldig redd for å få en stor nervøs og aggressiv schæfer.